Min tankesamling

21 mai 2015

Pride

Pride is perhaps in everything motivated by our personality and not our soul? In some degree, I mean. Is humility the abcent of pride? It is no fun thinking about how much of the time I must be having this. And I think it is not only when we feel proud, but also when we feel ashamed, we are under the influence of pride. Cause why would we care what others and our self thought about us if not? What they thought about our little personality that is only an instrument for the soul if we want it to be or not.

09 mai 2015

Sten til brød

Hvorfor skulle ikke Jesus forvandle sten til brød slik djevelen fristet han til da han var i ørkenen og hadde sultet i 40 dager? Det er ikke noe galt med brød når man er sulten. Men dette er samme test som Moses' menn ble utsatt for. De ble ikke tilfreds av det åndelige brødet manna Gud sendte til dem da de var i ørkenen. De ville ha mat og feilet testen. Men den tomhet mennesker føler (symbolisert med ørkentilværelsen) fylles ikke av fysisk brød. Vi ser at materielle mennesker har en tendens til å fylle sin tomhet med materielle ting for å oppleve fysisk velbehag, men tomheten blir aldri fylt av dette fordi vi har en annen sult enn den fysiske og vi har andre sanser enn de fysiske å tilfredsstille. Det er nettopp denne sult de som faster av religiøse grunner vil kjenne på og tilfredsstille når de føler fysisk sult og tomheten i tilværelsens verden når de ikke skal fylle seg med verdens ting. Jesus opplevde fysisk sult, men han var oppfylt av den hellige ånd etter dåpen som skjedde i forkant. Med den er ikke det fysiske så viktig. Med den opplever man at det fysiske er tomhet. Han sa derfor til djevelen: man kan ikke leve av brød alene. Poenget var altså ikke at det er noe galt å forvandle sten til brød. Jesus forvandlet jo vann til vin da det var mange som var sultne. Men å bry seg om å gjøre det kun for egen del og kun for å tilfredsstille det fysiske legemet var unødvendig. Han stolte på at Gud ivaretok hans behov fordi engler tjente han og han var under ledelse av den hellige ånd i ørkenen. Han visste dessuten at hans liv ville bestå av prøvelser, og ikke var ment for å nyte verden med de fysiske sanser.

Dette minner meg om sjelens (sinnets) mørke natt hvor Gud tøyler ens tilbøyeligheter og begjær så man opplever en følelsestørke (ørken) og ingen glede finner i noe, hverken fra den lavere eller høyere verden. Dette er sinnets renselse. Man lærer på denne måte å tjene mennesker kun av kjærlighet til Gud og ikke fordi man selv finner glede i det. Man slutter å være innbilsk (hovmodig) ettersom hun nå opplever indre fattigdom, og begynner å lytte til andre (og Gud). I denne natten vil hun motta det åndelige brød (inngitt kontemplasjon). Hun vil se hvor liten hun er og hvor stor Gud er. (Les "sjelens mørke natt" av Johannes av korset for mer.)

10 april 2015

Kommentar til "Jeg har slått mine barn".

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Frode-Thuen-svarer-Jeg-har-slatt-mine-barn-7965227.html#.VSelDMgCA9M.facebookJeg tror det kan være nyttig å spole tilbake situasjonen hvor hun ble så sint at hun gikk over grensen og spørre seg om hun kan se en annen løsning på problemet, så hun har et verktøy til neste gang noe lignende skjer. Hvis ikke det er mulig å se en annen løsning spørre seg om det hadde vært så farlig om det trassige barnet hadde fått vilja si (f.eks). Hadde det vært så farlig som at barnet ble slått? Om man har arvet samme temperament, kontrollbehov eller annet som kan ligge bak er det ikke det minste rart hun repeterer sine foreldre. Hun må erfare et alternativ i virkeligheten eller fantasien før hun kan gjøre annerledes selv. Dette er en kvinne som vil finne en god løsning og som til nå ikke visste bedre. Det er da ingen grunn til å fordømme.

05 april 2015

To all mothers who have lost a child.

In the Name of the Loving Friend: O MOTHER! Grieve not over the loss of thy son; rather pride thyself therein. Indeed this is an occasion for gladness and rejoicing, not for despondency and sorrow.I swear by the Day-Star of the morn of Truth that thy son hath attained a station such as no pen can depict, nor words adequately describe. His habitation is the realm on high, his associates and companions are sanctified and detached souls, and his sustenance the imperishable and hidden blessings of the Lord. In truth were that lofty and glorious station to be revealed to an extent smaller than a needle's eye before the eyes of them that dwell on earth, they would, one and all, be so filled with joy and ecstasy as to be consumed thereby. Therefore think not that he hath perished. Indeed he will endure in the heavenly kingdom as long as God Himself endureth. And this calleth for gratitude, not grieving. When he findeth that thou art happy he becometh more cheerful, but when he perceiveth that thou art disconsolate, this provoketh anguish in his heart.

Busy thyself in the remembrance of God and unloose thy tongue in celebrating His praise with utmost joy and radiance. God, the Exalted, the True is with thee. He is kinder than a father and more compassionate than a son. Bahaullah

02 april 2015

Great article about 5 New Age misconceptions.

http://erinjanus.com/5-common-new-age-misconceptions/Kan egentlig forstå at noen kristne kaller New Age satans verk, fordi noen av "læresetningene" kan lett føre til egoisme. Som å unngå negativitet (andres vanskeligheter og eget ansvar for å ta tak i problemer), ikke ta andre på alvor ved troen på solipsisme, ikke kjempe mot urettferdighet fordi sinne er negativt og derfor "feil", at man gjør hva man vil uten hensyn til andre fordi man tror ingenting er rett eller galt og det å akseptere alt uten motstand som fører til at det onde kan regjere fritt og øke i omfang.