11 juni 2008

Forførelse

Om jeg forfører en annen er det for å bli tatt imot, elsket. Men jeg lover ingenting tilbake. Jeg gir meg selv, men ikke av meg selv. Jeg gir ikke det av meg selv som er kjærlighet. For for å gjøre det må jeg glemme meg selv, men det gjør jeg ikke når jeg forfører. Da er jeg selvisk. Jeg spiller på de tangentene jeg vet vil frembringe interesse hos den andre. Dette er det Gud forkaster.

Å glemme seg selv og gi kjærlighet er å kaste masken. Det er ufarligere for egoet å spille kjærlig, fordi om jeg skulle bli avvist så er det ikke min sjel som blir avvist, og egoet har full kontroll. Men det er barnslig. Det er som et barn som har skjønt at det kan manipulere seg til å få ja, til å få ros, oppmerksomhet, ja, kjærlighet. Men når det gjennomskues blir barnet møtt med irritasjon. Det fører kanskje til at det prøver å spille bedre, for å ikke bli gjennomskuet, istedenfor å forkaste hele spillet og ydmykt ta imot det det blir gitt, og ydmykt be om det det trenger.

Et sted på vegen mistet det troen på kjærligheten. Det lærte av sine foreldre at om du oppfører deg slik og sånn så blir du godtatt. Om du er lik dine foreldre så vil du bli sett og anerkjent. Vær like overfladiske som oss, forførende, lær av oss! Alt annet blir oversett eller skjøvet bort. Vit det; du blir ikke elsket om du ikke er som oss. Vi gir deg ikke kjærlighet, lille venn, men vi forfører deg heller til å elske oss. For vi selv tør ikke elske. Vi må bli elsket først fordi vi trenger bekreftelsen på at vi er verdt å få og gi kjærlighet. Vi må få bekreftet at vi er verdt å elske for å være elskverdige mot deg. Kjære barn, gi oss den bekreftelsen!. Men jeg kunne ikke det, jeg gjennomskuet deres falske kjærlighet. Derfor fikk jeg ingen kjærlighet tilbake. Men Gud er god. Gud gir uten forbehold.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

A-spot

I searched for information about the A-spot and I found this: When highly aroused, the uterus lifts up and exposes a tiny space behind the c...