Fri vilje

Har vi fri vilje? Jeg tror vi for det meste har en bundet vilje, men vi kan forsøke å gjøre den fri fra automatikk, instinkter, vårt lavere selv og ytre press. Når jeg sitter med en haug med valgmuligheter får jeg litt hetta. Det oppstår angst av all denne frihet til selv å velge. Jeg kjenner jo ikke konsekvensene. Jeg finner derfor frihet i å la Gud velge for meg fordi Gud vet best og ønsker at jeg blir fri. Men det er ikke alltid min vilje er så fri at jeg vil velge å finne ut hva Gud ville valgt. Når jeg føler kjærlighet er viljen fri og det er lettere å velge riktig. Å velge fritt er noe annet enn fri vilje.

Det lavere selv kan ikke bli borte.

Jeg ble klar over idag
at mine reaksjoner er instinktive når jeg hører skremmende lyder. Dyret i
meg reagerer øyeblikkelig, og før jeg kan kontrollere det, med frykt.
Jeg har hatt et håp om å ikke bli redd mer ,men det er faktisk en
umulighet og det er greit, for frykten oppstår idet min egen eller
andres liv står i fare. Selv må jeg tolke situasjonen for å finne ut
hvordan jeg best skal håndtere situasjonen og handle deretter. Jeg har
alltid et valg når det gjelder handlingen min, men aldri et valg når det
gjelder hvilken reaksjon eller følelse jeg får.

Frykt ligger under enhvert sinneutbrudd. Å bli sint er noe man velger etter å ha
analysert situasjonen.

Jeg iakttar begjær som oppstår; kan bli utrolig overrasket over at tanken om kunne å ta ting som står ubevoktet dukker opp. Sjalusi er også noe merkverdig jeg ser liksom under meg. Disse ting kan vi ikke fjerne eller få slutt på. Vi kan bare forholde oss hevet over de og ikke la oss forføre. Jeg bruker ordet forføre ser jeg og da tenker jeg at kristne tenker jo at disse ting er satan. Det er liksom som satans hender disse lavere egenskaper, som strekker seg opp til hodet vårt og prøver å lure oss til å synde. Friste oss til et sinneutbrudd, et sjalusidrama, tyveri osv.

Gjør mot andre det du ønsker andre skal gjøre mot deg.

Dette lærte vi på barneskolen som en morallære så vi oppførte oss rettsindig. Men det er en høyere sannhet og betydning i dette utsagnet.Og det er denne: det du gjør mot andre vil komme til å skje med deg og det du ønsker for andre vil også skje deg. Ikke bare får du det gode du ønsker for andre, du får mangedoblet dette. Slik er det med uselvisk kjærlighet.

Om du ønsker noe for deg selv og straks tenker på andre og vil at dette skal skje dem fordi du bryr deg om dem vil dette skje dem o'g deg selv. Når du først begynner å gi uselvisk vil du få så mye tilbake uten at du har ventet det at du lett gir videre og snart vil komme til å leve i overflod.

Slik er også Guds kjærlighet. Han ønsker kjærlighet for oss og får kjærlighet tilbake fra, ja hvor mange? Når vi ønsker noe; et svar eller å hjelpe noen får vi det om vi bare har tro på at det kan komme til oss og er åpen for at under kan ske og at alt er tilgjengelig for oss. Det er bare vi selv som lukker muligheten borte med tanke på gamle erfaringer og antakelsen derav om at fremtiden vil være like begrenset. Men her i nuet er absolutt alt mulig. Fordi Gud er her hos deg akkurat nå og i ethvert nå og kan gi deg av hvilke som helst av sine edle egenskaper om du sier du trenger det og ber om det i ønske om å være til nytte for andre. Om du vil bli lik Han som du ser opp til og elsker vil du bli det: edel.

Under huden.

Sønnen min (4 år)sa idag at han gråt så mye idag fordi han hadde så mye vann inni seg. Det er derfor det kommer tårer, sa han. Har du også masse vann inni deg? Jeg svarte: ikke nå ,men jeg hadde mye før. Kjenner du vannet under huden? spurte jeg "Ja" var svaret.

Det er nemlig under huden jeg også har kjent det strømme i større eller mindre strømmer. Jeg sa det til en rosenterapeut den gangen jeg kjente mye av det og var i stor sorg. Hun sa det kanskje var tårer som ville ut. Et fantastisk utsagn, eller hva?

Det sies at man prøver å komme innunder huden på et menneske, og hvorfor det? For å bli kjent med dem ved å kjenne på de følelsene som rører seg under huden på dem, eller hva?