Jeg mener det er mulig å finne ut av sosial angst. Ved å spørre seg en del spørsmål om seg selv i situasjoner der man blir engstelig. Spørre og grave etter hvorfor så man finner ut at grunnen er forkastelig.
(Selv har jeg blitt usikker på temperamentet mitt fordi jeg har fått så mye negative tilbakemeldinger på det og lært at følelser uttrykt på egen vegne er egoistisk. Sinne og sorg ble derfor noe smålig og stygt (men aldri ble dette bekreftet i mine øyne)og jeg ble usikker på kroppen min fordi det var et så stort og kritisk ,med forstørrelsesglass, fokus på kropp hjemmefra.
Jeg var redd jeg skulle oppleve det samme der ute blandt andre mennesker som jeg gjorde hjemme: mors skuffelse over min manglende selvutslettelse, latterliggjøring, nedlatenhet og kritikk-noe som faktisk gjorde meg sint, men sinne kunne jeg heller ikke vise uten at det ble foraktet.
Vel alt er vel nå fordi jeg har fått bekreftet innenfra at følelser er ok. Alle er født med forskjellig temperament og inget er bedre enn noe annet selv om det ligner mer på en opplyst manns fred. Og det er ikke følelsen man skal bedømme, men grunnen og hensikten. Jeg har til denne dag trodd jeg er helt spesielt ussel fordi jeg av og til kjenner lysten til å ta noe. Men heller ikke det er ondt, men naturlig. Kanhende det er primitivt å ville ta no brukelig på sin veg men ondt, nei. Det er ikke ondt før jeg tar noe til tross for at jeg vet at det tilhører noen andre. Følelsen kommer først, tanken om at oj, det tilhører noen, kommer etterpå, deretter handlingen (i dette tilfellet).
Jeg har også vært usikker på om jeg faktisk er egoistisk som andre sier når jeg ber om at det også taes hensyn til meg. men det er de som vil gjøre det de vil uten hensyn til andre som er egoistiske. Så de projiserer sin ondskap. Jeg har også møtt forakt for sinne av folk som selv synes sitt eget sinne er foraktelig. Og grunnen til at det blir et problem for dem at jeg blir sint er at de har et lager av sinne som med kun liten kraft blir pushet til aktivitet.
Jeg trenger ikke hemme meg, min kraft(følelser), mer fordi jeg stoler på at mine grunner er gode, vet at mine følelser er nøytrale til tross for sine farger og at min hensikt er god.
Så man må altså unngå å identifisere seg med det jeget som oppstår like hurtig som det kan elimineres; Godhet dukker opp i godt miljø, narsissismen kommer frem i narsissistisk miljø.
(Selv har jeg blitt usikker på temperamentet mitt fordi jeg har fått så mye negative tilbakemeldinger på det og lært at følelser uttrykt på egen vegne er egoistisk. Sinne og sorg ble derfor noe smålig og stygt (men aldri ble dette bekreftet i mine øyne)og jeg ble usikker på kroppen min fordi det var et så stort og kritisk ,med forstørrelsesglass, fokus på kropp hjemmefra.
Jeg var redd jeg skulle oppleve det samme der ute blandt andre mennesker som jeg gjorde hjemme: mors skuffelse over min manglende selvutslettelse, latterliggjøring, nedlatenhet og kritikk-noe som faktisk gjorde meg sint, men sinne kunne jeg heller ikke vise uten at det ble foraktet.
Vel alt er vel nå fordi jeg har fått bekreftet innenfra at følelser er ok. Alle er født med forskjellig temperament og inget er bedre enn noe annet selv om det ligner mer på en opplyst manns fred. Og det er ikke følelsen man skal bedømme, men grunnen og hensikten. Jeg har til denne dag trodd jeg er helt spesielt ussel fordi jeg av og til kjenner lysten til å ta noe. Men heller ikke det er ondt, men naturlig. Kanhende det er primitivt å ville ta no brukelig på sin veg men ondt, nei. Det er ikke ondt før jeg tar noe til tross for at jeg vet at det tilhører noen andre. Følelsen kommer først, tanken om at oj, det tilhører noen, kommer etterpå, deretter handlingen (i dette tilfellet).
Jeg har også vært usikker på om jeg faktisk er egoistisk som andre sier når jeg ber om at det også taes hensyn til meg. men det er de som vil gjøre det de vil uten hensyn til andre som er egoistiske. Så de projiserer sin ondskap. Jeg har også møtt forakt for sinne av folk som selv synes sitt eget sinne er foraktelig. Og grunnen til at det blir et problem for dem at jeg blir sint er at de har et lager av sinne som med kun liten kraft blir pushet til aktivitet.
Jeg trenger ikke hemme meg, min kraft(følelser), mer fordi jeg stoler på at mine grunner er gode, vet at mine følelser er nøytrale til tross for sine farger og at min hensikt er god.
Så man må altså unngå å identifisere seg med det jeget som oppstår like hurtig som det kan elimineres; Godhet dukker opp i godt miljø, narsissismen kommer frem i narsissistisk miljø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar