Tanker jeg får speiler mitt sinn

Jeg har lurt lenge på hva stemmene i hodet er for noe for jeg vet ikke helt. Jeg tror det er tanker vi hører, og de kommer fra kilden til alt, som er Gud, dog ikke direkte fra Gud. Og vi eier ikke tankene personlig.

Hvis jeg tenker noe dumt, unyansert og negativt hører jeg en korrigerende tanke som gir et sannere, mer utfyllende og positivt syn på saken. Når jeg bare ser e'n side får jeg høre den andre, altså, men kun når jeg selv tenker mangelfullt og negativt=usant. Dette skjer når jeg er lite klar over hva jeg tenker fordi jeg er opptatt av et gjøremål.

Jeg tenker at det er hjelpere som korrigerer meg, men jeg vet ikke. Det jeg før kalte intuisjon oppleves nå mye nærmere som om det var en som snakket ved siden av meg. Det er derfor fristende å si det er en hjelper som snakker. Jeg vet at den som spør får svar og all info er der ute så det er fordi man lurer på noe man får høre noe. Og har man et åpent sinn overfor det høye så er det ikke rart om det siver ned noe passende heller? Akkurat hvorfor og hvordan det skjer vet jeg ikke, men mon tro om ikke mørke tiltrekker seg lys av seg selv og? Dessuten tviholder jeg ikke på noen tanke så det er rom nok til nye. Og gjett om jeg er glad for de nye jeg får!:) Det er det daglige brød, er det ikke?.

Om det er mellomledd til denne kilden eller ikke i form av hjelpere er jeg ikke sikker på m.h.t. hverdagens budskap, men når jeg spør Gud direkte om noe ser jeg noen bære budskapet frem. Med hverdagens budskap mener jeg de positive korreksene og hint om ting jeg har godt av å vite som omhandler nærstående framtid, ting jeg er i ferd med å glemme etc. Og ved slike tilfeller ser jeg ingen hjelper, så hvordan kommer dette til meg?

Faktisk er det også noen ganger som om stemmen er inni meg, en høyere intelligens kommer gjennom meg. Plutselig nedfelles det og trenger seg frem, noen glupere og for meg nye tanker idet jeg, ikke lurer på noe, for da stenger jeg av, men når jeg stiller åpne spørsmål. Så tanker er fra forskjellige nivåer av intelligens.

Og ved nattestid når mitt sinn er stille og jeg ligger og finner spørsmål å stille er det noe som svarer på hva som helst jeg lurer på øyeblikkelig og uten anstrengelse fra min side. Da er det som intelligensen i seg selv lever. Det er kanskje intet vesen, men kraften som har intelligens?

Tanker jeg tenker ser jeg ikke. De er usynlige inni hodet, mens tanker jeg bare får, og som kan minne om stemmer, ser jeg objektivt. De negative er ikke noe vits i å høre på. Men de opplever jeg å komme fra undersiden, mens de bedre tankene kommer fra siden eller, enda bedre; fra oven. De fra siden er de som utfyller en tanke som er mangelfull og gir umiddelbar forståelse av noe, påminnelser, hint, advarsler etc. De som kommer ovenfra er sann intuisjon; den høyere bevissthet.

Om det ikke er et vesen som kommer med tanker / bærer stemmen i hodet, er det da bare hver enkelt sjel som tiltrekker seg svar utfra hva de spør seg om, og at det er en automatikk i dette?

Gud viste meg for mange år siden at hvis jeg bare gav slipp på alle tanker jeg bar på, som jeg anså som mine, så ville de ikke bli borte, men komme sammen med alle andre tanker som finnes. Og om jeg lurte på noe kunne jeg bare hente tankene fra dette store stedet istedetfor å skulle tenke meg til ting med det lille jeg eide av kunnskap og hente ting kun fra egen minnebank. Og det gjorde jeg da selvfølgelig og det er kuult å kunne hente tanker.

Men det blir jo noe annet å få de servert. Da har jeg ikke engang bedt om dem! De bare legger seg fint inntil de andre mangelfulle eller gir meg det jeg trenger å høre.

Det er derfor fristende å si de blir meg gitt av noen. Men det er vel overtro siden jeg ved andre anledninger kan merke sjelers nærvær, og det har ikke vært det når jeg får tanker servert. For hjelpere er sjeler, er det ikke?

Jeg synes det er så forunderlig og er så takknemlig for at Gud bryr seg om oss så mye at det sendes ut det vi trenger til enhver tid. Ja, det er så vakkert.


Da en fortalte hun hadde en stemme som befaler fikk det meg opp fra innbildning og overtro fordi jeg skjønner da at det kun er speiling av oss selv vi ser inni oss når vi er objektive til våre tanker.

Tidligere var jeg destruktivt selvkritisk og fikk da objektive tanker som var kritiske mot meg som var plagsomme. Men den gangen tenkte jeg at det var mine egne tanker siden de var så negative og velkjente. Nå er jeg ikke selvkritisk på den negative måten mer , jeg slår slik oppførsel fra meg og det samme med tilsvarende tanker om de skulle prøve å få innpass.

Ettersom jeg skiftet fokus, fra negativt til positivt og fikk gode og kompletterende tanker istedet for negaative trodde jeg( til nå )at de kom fra en hjelper eller noe.

De kompletterende tankene kommer altså fordi jeg selv er slik at jeg liker å komplettere! De gode tankene er bare i mitt sinn, og ingen forteller de til meg. Der var jeg ute av overtroens gjørme, ha ha!

Om det er sånn at tankene jeg får speiler mitt eget sinn hvem skal jeg da takke? Jo, jeg kan fortsette å takke Gud som bringer de til meg. Jeg får visst tanker som fortjent, ha ha (siden de speiler mitt sinn).

Men intuisjon er noe annet,altså, der vet jeg at det er vesener som er budbringere, for det har jeg sett. Og det er på et høyere nivå så det er enkelt å skille. Selv om jeg nå skjønner at de gode tankene kun er fra eget sinn vil jeg ikke identifisere meg med de. Jeg ble løsrevet fra dem med pur vilje for mange år siden,som beskrevet i dette innlegg, så det vil jeg ikke forandre. Tankene jeg tidligere anså som personlige og som jeg holdt innenfor en viss grense i meg ble sluppet rett opp i en stor himmel som bærer alle tanker og erfaringer. Da oppgav jeg skillet mellom personlig og kollektivt minne.

Minnebanken er noe jeg benytter meg av. Jeg trenger ikke huske på noe fordi jeg får påminnelser når jeg trenger det. Hm, tenk at det er en automatikk i dette og ikke en som kommer til meg med det! Forunderlig. Nesten enda større at Gud har innrettet det sånn! Alle får det de trenger med en selvfølgelighet, liksom. Kjære Gud er god.