Selvobservasjon

Da jeg ble Bahai bare fikk jeg en ide om å drive med nettop selvobservasjon. Jeg kalte det istedet å elske meg selv fordi det er det som skjer når man mediterer. Jeg hadde aldri hørt om det jeg drev med så jeg var usikker på om det var bra eller ikke, slik selvkjærlighet, hi hi. Men å ha en avstand til seg selv kan neppe være noe bedre. Jeg ble ihvertfall glad av det siden jeg hele tiden elsket og dette smittet over på andre når jeg skiftet fokus til dem. Jeg elsket det jeg fokuserte på uansett hva det var fordi jeg var nær det.

Jeg glemmer metoden innimellom, men når jeg kjeder meg fordi jeg føler meg fjern kontakter jeg noe igjen. Det er godt å da få tilbake nærheten til det som er og se det tale til meg. Sønnen min er et yndet meditasjonsobjekt i så måte. Og naturen i sin skjønnhet og rarhet.

Mine topp 3 favorittblomster

Liljekonvall, stemorsblomst og lintorskemunn

Fordømmende holdning

Visse slør stenger oss ute fra virkeligheten. Et eksempel er den fordømmende holdning. På engelsk bedre beskrevet som judgmental attitude. Dette er noe som holder en selv og andre tilbake, i en hemning, sånn at en ikke er fri til å utfolde seg og energien hemmes fra å flyte fritt i ens mange kropper. Det er stagnasjon. Det oppfordrer til død, det motsatte av det Gud gir.

Og om man skal tenke på dette tilknyttet kristnes "fiender av Gud" må det være denne holdningen det betyr, som ikke bare skaper smerte av akutt og kronisk art, men også avstand, som er det motsatte av den enhet Gud ønsker, samt kulde og derav fremmedgjorthet.

Det er trist at de som unngår Gud gjør det fordi de ikke vil ha med noen som fordømmer å gjøre når sannheten er at fordømmende ikke er en av Hans egenskaper.

Hvorfor onani frarådes er endelig åpenbart for meg.

Det er egentlig åpenbart hva grunnen til at man ikke skal onanere er. Og det er at om man tilfredstiller seg selv, enten i et forhold eller utenfor, vil man ikke i samme grad tiltrekkes det annet kjønn. Det er ikke Guds hensikt at vi skal være alene.

Jeg lærte som tenåring at det å være så gæren etter gutter som jeg var det var helt feil. De som reagerte var andre jenter. De likte ikke at jeg kysset på de pene gutta.

Min beste venninne fortalte meg at det gikk et rykte om at jeg var en hore. Det ble jeg svært fortvilet og skamfull over fordi jeg hadde ikke hatt sex med dem, kun kysset den kjekkeste fyren jeg fant på hver fest.

Senere fant jeg ut at det var hun selv som hadde hatt sex og fått det stempelet. Det om meg var ren løgn. Men jeg trodde på det og flyttet fra den lille byen av ren skam. Da var jeg 16.

Jeg onanerte tvangsmessig for å bli mindre interessert i gutter. Jo mer jeg onanerte jo mindre kontroll hadde jeg over kraften, på den måten at jeg gjorde det mer og mer. Og når jeg begynte å skamme meg over å onanere, men ikke kunne å romme kraften i frykt for reaksjoner utenfra, sultet jeg meg for å minske kraften på den måten. Jeg overførte problemet også, ved å prøve å få kontroll på mat istedenfor. Fordi det var lettere å få kontroll over. Istedenfor å tvangsonanere tvangstrente jeg og spiste svært kontrollert og unngikk mennesker. Jeg ble nevrotisk av kulturens negative holdning til den seksuelle kraften.

Når den ikke undertrykkes eller kastes bort slik jeg gjorde, forbindes den med hjertet. Og man ønsker dermed nærhet til andre mennesker på alle plan.
Sannheten er altså det motsatte av hva kulturen lærer oss. Kraften skal settes fri så den kan forbindes med kjærlighet og gi mer kraft til denne.

God is the most merciful.

Husk å hold forbindelsen!

Etter at Jesus hadde snakket til en gruppe mennesker
under livets tre for å forberede oss til livet på jorden
var det e'n ting jeg husker engler sa før jeg skulle dra.

Husk å opprettholde kontakten mens du er der, da!
Jeg svarte selvsikkert, såklart jeg skal klare det!
Men dette var jo den viktigste og vanskeligste prestasjon av alle.

Jeg ble forberedt på at det var et mørke man kunne bli oppslukt av der nede,
men at det var så lett å bli det og dratt ned innså jeg ikke.
Å unngå å bli farget av verden ville bli den største utfordringen for meg fikk jeg vite.

Målet er ikke å tilfreds-stille verden basert på dens verdier
men å holde kontakten med Gud så det guddommelige kommer ned
og belyser mørket og alle fargene.

Vi er ikke her for å prestere hverken for mennesker eller Herren
men for å bli kjent med oss selv og det guddommelige idet det møter verden.
Vi er ikke her for å skape, men for å gjenskape himmelen på jorden.