Utvikling av dydene

Er det gjennom møte med andres hardhet

jeg finner motsatsen mykhet i meg selv?

Når noen viser stolthet jeg finner ydmykhet?

Når andre er gjerrige jeg ser verdien av gavmildhet og lærer meg takknemlighet?

Når jeg ser grovhet jeg vil finne finhet i meg selv?

Når jeg opplever vulgæritet jeg finner uskyld?

Når jeg opplever fiendskap jeg verdsetter vennskap?

Er det når jeg møter en kald skulder jeg lærer hva omsorg er?

Er det ved å oppleve ubehøvlethet jeg ser verdien i å rydde opp i meg selv og velge hva jeg vil utrykke?

Er det ved å bli tråkket på jeg lærer forsiktighet?

Er det ved å bli misunnet jeg finner gleden ved å unne og å glede meg på andres vegne?

Er det ved å ikke bli tålt og avvist jeg lærer toleranse?

Er det ved møte med andres fordommer jeg søker fordomsfrihet?

Er det ved disse fiender jeg kommer til helvete for å rense meg for det samme i meg selv og kan oppleve motsatsen paradis?

Er det ved djevelen jeg lærer Gud å kjenne?

Ved ytre trengsel søker man innover.

Vi burde takke våre fiender. De er Guds tjenere i arbeidet med å foredle sjelene. Er de ikke?

Å lære den tøffe vegen via de dårlige eksemplene for menneskeligoppførsel blir mer gjennomgripende, blir den ikke?