Lyset og synden

Jeg tror ikke det er en selvsagt ting at jeg/alle får evig liv men jeg tror de aller fleste får det. Jeg tror at de aller fleste har en sjanse til å komme Gud nær fordi det er Guds ønske. 
Gud skinner på alle, onde og gode, så da må det handle om hvem som tar opp i seg solstrålene og hvem som ikke bryr seg om dem, tenker jeg. Om man tar de opp i seg passer en inn der sola skinner, i himmelen, og de som ikke tar de opp i seg passer til å være i mørket, langt fra Guds rike.
Men de som er der nede, redd for lyset som kan avsløre at de er syndere, for det er slik de betrakter seg selv, kan bli hentet opp av engler, har jeg fått en forståelse av. Jeg er ihvertfall brennsikker på at jeg vil bli det om jeg identifiserer meg med synden jeg har gjort og skammer meg og unngår lyset når jeg trer over.
Når lyset er rettet mot ugjerninger er den ubarmhjertig. Om den er rettet mot oss er den full av nåde. Om vi selv retter vårt blikk mot synden er det lett å glemme nåden.