Finnes det egentlig dårlige sider?

Kommer det ikke an på hvordan man bruker sidene sine?

Det er frykt som få liv i slike sider, er det ikke? Når glede/kjærlighet gir kraft istedet vil de utarte seg annerledes.  Betyr det at de er ikke-eksisterende uten frykt?
Eller kan man være utålmodig uten frykt? Neppe, men man kan være effektiv isteden, med glede.
Den utålmodige er redd hun ikke vil holde ut, at spenningen blir så høy at sikringen går.
Sjalu, misunnelse, grådighet, gjerrighet og sinne kommer av frykt.
Hva er den stolte redd for?
Er den grådige redd for ikke å få nok, og dø?
Er tyven redd for å ikke få, bli tatt vare på?

Er det kraften bak som bestemmer hva en side utarter seg som? h
Hvis frykt driver meg og jeg er utålmodig vil jeg være annerledes enn om kjærlighet driver meg.  Med kjærlighet vil kanskje utålmodigheten være entusiasme og effektivitet? Sjalusi kommer av frykt, men av kjærlighet blir den kanskje til gavmildhet, og å ønske det beste for alle? Det blir som å snu mynten. Misunnelse eller å unne. Gjerrighet eller gavmildhet. Kraften bestemmer hvilken side av mynten som vises??? Er det frykten som forvrenger en ressurs til noe stygt? Vrenger mynten ned mot søla?

Er stolthet forvrengt verdighet? Er stolthet selvbildet av verdi istedenfor å kjenne den som et hjerte inni?
Er begjær/tyveri noe som skyldes at man ikke ber om det en trenger?

Jeg tror stolthet er ved alle dårlige trekk. En manglende hensynstaken. Frykt snevrer inn perspektivet så man kun tar hensyn til det lille som får plass. Og det blir lite utenom en selv.

En side kan betraktes fra en negativt ståsted eller et positivt ståsted.
Det negative synet vil oppfatte noe som frekt, det positive vil oppfatte det samme som freidig. Andre eksempler er: sta kontra dedikert/viljesterk. Lat/umotivert, stolthet/selvaktelse. Noen trekk har jeg et positivt syn på men mangler ord for. Det er sjalusi, hovmod og misunnelse. Ingenting er bare "galt" i seg selv, men det kan misbrukes eller være upassende.
Det er hvordan man bruker sine trekk og med hvilken hensikt, som bør dømmes, ikke trekkene i seg selv som vi alle har i en eller annen grad.