Tar man noe bokstavelig oppfatter man ikke følelsen og hensikten bak
ordet. Man oppfatter heller ikke hvor mye av ordets bokstavelige mening
som forsøkes å formidles. I motsatt fall oppfatter man ikke ordets
betydning, opptatt av den andres følelsesuttrykk eller av å snappe opp
hvilken hensikt som ligger bak. En annen variant er når mottaker ikke er
skjerpet nok til å oppfatte hensikt, følelse eller ordets betydning.
Har man et åpent og skjerpet sinn kan man oppfatte ordets betydning, hva
av ordets betydning formidler har med i sitt budskap, hvilken følelse
og hvilken hensikt som ligger bak.
Engelske ord er
mange ganger mye bedre til å beskrive betydningen. F.eks ordet upset.
Det foklarers kjapt og overfladisk med tristhet men ordet inneholder
ordet up som betyr oppe. Det må bety at man føler man kommer ovenpå ,
selv om det å være ovenpå vanligvis forståes som noe positivt
(nøytralitet er fortsatt veldig velkomment) og forbindes med glede og
hvis ordentlig høyt oppe; eufori. Det å være ovenpå slik har jeg opplevd
som angstskapende i samvær med andre mennesker, men kun når det har
vært sorg som har oppjaget meg. Oppjage, opphisse, oppleve, oppmunstre,
oppfinne. Ja, se på ordet oppfinne. Man har funnet en ide der oppe.
Fantastisk? Nå har jeg fremmet det jeg vil.
Da jeg
var liten forsto jeg ikke ords betydning. Jeg fikk ikke bilder i hodet.
Før jeg studerte ord hadde jeg misforstått mange ords betydning. Jeg
husker ikke hvilke ord jeg ikke forsto nå, men kan forsøke å demonstrere
med andre eksempler. Et eksempel er ordet innbitt. Det er et ord som
beskriver et bilde av en person som lager en sint grimase. Uten dette
bildet blir ordet dødt. Det blir kun bokstaver. Et annet eksempel er
ordet slange som en beskrivelse av en person. Dette må forståes
annerledes fordi slange er i denne forbindelse en metafor for hva man
tillegger et bilde av en slange når dette står som representant for et
menneske. Det var ikke dette jeg sleit med. Jeg skal finne et annet
eksempel. Ja ordet selvsagt. Ser man ikke nøye på ordet skjønner man
ikke betydningen helt presis. Selv og sagt. M.a.o. :det sier seg av seg
selv og naturligvis. Det var ikke noe godt eksempel forresten.:)
Da
jeg var tenåring ble jeg kalt frekk i negativt tonelag. Selv syntes jeg
ordet beskrev en god kvalitet, som i betydningen freidig, bare med
ekstra snert, selv om jeg også forsto at hvordan jeg brukte denne
egenskapen var til plage for de som likte seg på overflaten. Ordet i seg
selv er negativt ladet men i seg selv er det kun en beskrivelse av et
trekk som kan være gavnlig å bruke i visse situasjoner. Veldig mange ord
er forgiftet slik at man får mindre ord i sitt forråd når en skal
uttrykke seg uten å bli misforstått på den måten at man tillegges en
negativ holdning uten at dette er tilfellet.
En annen
grunn til at man kan misse betydningen av et ord er tonen ordet blir
sagt i. Man tillegger denne tone ordet hvis man har hørt ordet med denne
tonen mange nok ganger og skitner til ordet. Man kan ikke se ordet
nøytralt lenger. Når jeg f.eks ble kalt utålmodig kunne det vært tålelig
og jeg kunne bevart et åpent sinn og undersøkt ordets betydning med
nysgjerrighet og glede om ordet ble sagt i en nøytral tone og tolerant
holdning.Når derimot ordet ble skitnet til og halve ordet fikk en mørk
skygge over seg pga klangen i stemmen snevret også mitt sinn seg inn og
jeg krympet meg. Ordet ble bare stående som noe feil og det var en
beskrivelse av meg, som derfor det da måtte være noe feil med. Jeg tror
de som krymper og kryper har fått mange negativet ladede ord på seg. Ord
i seg selv er nøytrale. Og det er en glede å rense ord synes jeg. Da
renses jeg samtidig, hvis disse har vært pålagt meg, det sorte fåret.
Utålmodig.
Det betyr å være rastløs i den grad at man ikke tåler noe som ikke er i
overensstemmelse med ens egen vilje. Å ikke kunne vente pga rastløshet. Jeg
skal lete opp hva jeg finner om dets betydning på nettet. Forresten er det ihvertfall sikkert at jeg ikke er alene om å være utålmodig. Mange føler seg plaget av indre uro av ulike årsaker og hadde det ikke vært vanlig ville det ikke fantes noe som het fast food og så hadde det ikke blitt servert brød til gjester som venter på middagen på restaurant.
Et par dager senere kom jeg på : Tolker ikke de fleste utsagn som:"hva er i
vegen med deg?"/"hva er det for noe galt med deg?" som: du er
feil/dårlig på et vis? Men ordene sier ikke det. Dessverre brukes altså
feil ord fordi de som sier det mener ofte at den de snakker til er sprø,
ikke sant? At det er ment personlig og ikke bare at de er plaget av
noe. Noe er verdt å ta bokstavelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar