Å holde sinte barn fast.
Skal man tvangsroe ned barn/voksne når de er sinte og ville ved å holde dem fast? Det foreslo en foredragsholder i en barnehage en gang, og det uten nyansering. Uten å sjekke om barnet trengte trøst, å bli respektert for sin individualitet mente han løsningen var å tvangstrøste den som var sint. Jeg protesterte midt i foredraget, diskuterte med han og han sa han fikk noe å tenke på. Bra! Jeg har selv blitt holdt fast og fikk da helt hetta fordi jeg ville vekk fra vedkommende, ikke ha støtte og trøst fra den personen. Jeg mener det er undertrykking i tilfeller der sinnet er avstandstakende protest, men om sinnet er en protest for ikke å få støtte eller bli sett/hørt så er det bra. Man må se an hvert tilfelle og finne ut hva personen trenger.Uten bruk av empati blir det gjort mange feil i forhold til barn.
Det er mye tvang i dette samfunnet og jeg protesterer. Barn "må" lære visse ting på skolen. Barn "må" komme på skolen om de ikke har feber/er skikkelig syke for å ikke gå glipp av noe kunnskap som de "må" få med seg i konkurransen om gode karakterer. Psyken deres blir dermed trampet over!
Tvang i psykiatrien.
Tenk at i psykiatrien forsvares det å bli lagt i remmer. "Pasienten klarer ikke å roe seg ned selv. Vi må hjelpe." Er det liksom skadelig å være urolig? Er man syk om man blir sint og protesterer? Det som er sykt er at egoistiske pleiere får lov til å undertrykke folk. Jeg skriver egoistiske pleiere fordi alle skjønner at de legger folk i remmer for å slippe å bry seg om den som protesterer.
Etter årevis med bruk av elektrosjokk finner noen ut at det ikke virker.Okey!
Anorektikere som blir tvangsinnlagt begynner ikke å spise mer fordi de føler seg i trygge hender, tatt vare på, slik de har behov for. De begynner å spise fordi de opplever det motsatte på det såkalte behandlingsstedet. De begynner å spise for å komme fortest mulig vekk derfra. Mange sier de blir skremt "friske".
En jeg kjenner som var innlagt på RASP, Ullevåll sykehus, fikk sjelden gå ut og få luft fordi de ikke hadde nok personale til å passe på henne. Hun satt inne hele dagen mange dager i strekk! RASP har lange ventelister. Et sted hun har fått varige psykiske me'n etter å ha fått "behandling" der.
Anorektikere har behov for kontroll og det de blir fratatt på sånne plasser er nettop kontroll, fordi det er sykt og må bort liksom. Det er etter min mening det motsatte av omsorg. Spesielt ille er det når kontrollen kommer i hendene til noen som faktisk ikke gir omsorg og er til å stole på. Det må være grusomt å oppleve! Fortærende!
Tvang i forhold til arbeid.
Det er også skrekkelig hvor mye mange tvinger seg til å jobbe mange timer i strekk, tvinger seg til å trene eller andre ting de forventer av seg selv å gjøre for å leve opp til et bilde av hvordan et voksent, ansvarlig menneske skal oppføre seg i det norske samfunn. "Man må jo jobbe for å få penger" er det mange som begrunner det med. Jeg mener jobber først og fremst med tanke på penger selger man sjela si. Å arbeide er tjeneste og tjeneste er bønn sier Bahaullah. Å tjene andre er å vise nestekjærlighet. Ikke lett om sjefen kommanderer og ser ned på deg (fordi han tror du arbeider kun for pengene?)
Omsorg/ivaretakelse er liksom noe man fortjener først når man har blitt syk etter å ha gått over sine psykiske og fysiske grenser. Grensene respekteres ikke når det forventes at alle skal kunne jobbe i 7 timer i tillegg til alt annet. Å si at man ikke orker nytter ikke. Da stemples man som lat. Du må ha en konkret sykdom for at det skal respekteres. Har du ingen diagnose, stakkars deg. Da ender du opp på sosialkontoret hvor de truer deg med å ikke få noe støtte om du ikke tar en hvilken som helst jobb. Da jeg hørte det spurte jeg om det er grunnen til at mange "velger" å bli fattige uteliggere. Da ble dama på NAV sint. Hun kunne ikke benekte det.
Hvorfor tvang?
Vi må tvinges fordi troen på grunnen til at vi fortjener tillit ikke finnes hos de fleste i vårt samfunn. Vi er liksom bare dyr, som må oppdras fordi de ikke vet hvordan oppføre seg (sånn at det behager mennesker). De fleste tror ikke vi har en indre guide latent som vet hva som er rett for oss fordi Gud, om Gud finneslærer vi er utenfor oss eller ikke finnes. Finnes ikke fordi verden er så full av destruktivitet ( som menneskene ike vil ta ansvar for). Alle betraktes som narsissistiske, uselviskhet finnes ikke. Ubetinget kjærlighet finnes ikke. Selv den som gjør noe for andre gjør det for i det minste å føle velbehag i etterkant av det, tror den som ikke er idealistisk. Det som bryter med alt dette og beviser at vi ikke er dyr er idealene vi får inn i oss fra den andre siden og som noen velger å strebe etter å oppfylle. Idealer er ikke dyrisk.
Troen på at alt er tilfeldig og dyrisk vilt fører til at alt må styres. En slik tro er årsak til tragediene vi ser. Destruktiviteten.
Skal man tvangsroe ned barn/voksne når de er sinte og ville ved å holde dem fast? Det foreslo en foredragsholder i en barnehage en gang, og det uten nyansering. Uten å sjekke om barnet trengte trøst, å bli respektert for sin individualitet mente han løsningen var å tvangstrøste den som var sint. Jeg protesterte midt i foredraget, diskuterte med han og han sa han fikk noe å tenke på. Bra! Jeg har selv blitt holdt fast og fikk da helt hetta fordi jeg ville vekk fra vedkommende, ikke ha støtte og trøst fra den personen. Jeg mener det er undertrykking i tilfeller der sinnet er avstandstakende protest, men om sinnet er en protest for ikke å få støtte eller bli sett/hørt så er det bra. Man må se an hvert tilfelle og finne ut hva personen trenger.Uten bruk av empati blir det gjort mange feil i forhold til barn.
Det er mye tvang i dette samfunnet og jeg protesterer. Barn "må" lære visse ting på skolen. Barn "må" komme på skolen om de ikke har feber/er skikkelig syke for å ikke gå glipp av noe kunnskap som de "må" få med seg i konkurransen om gode karakterer. Psyken deres blir dermed trampet over!
Tvang i psykiatrien.
Tenk at i psykiatrien forsvares det å bli lagt i remmer. "Pasienten klarer ikke å roe seg ned selv. Vi må hjelpe." Er det liksom skadelig å være urolig? Er man syk om man blir sint og protesterer? Det som er sykt er at egoistiske pleiere får lov til å undertrykke folk. Jeg skriver egoistiske pleiere fordi alle skjønner at de legger folk i remmer for å slippe å bry seg om den som protesterer.
Etter årevis med bruk av elektrosjokk finner noen ut at det ikke virker.Okey!
Anorektikere som blir tvangsinnlagt begynner ikke å spise mer fordi de føler seg i trygge hender, tatt vare på, slik de har behov for. De begynner å spise fordi de opplever det motsatte på det såkalte behandlingsstedet. De begynner å spise for å komme fortest mulig vekk derfra. Mange sier de blir skremt "friske".
En jeg kjenner som var innlagt på RASP, Ullevåll sykehus, fikk sjelden gå ut og få luft fordi de ikke hadde nok personale til å passe på henne. Hun satt inne hele dagen mange dager i strekk! RASP har lange ventelister. Et sted hun har fått varige psykiske me'n etter å ha fått "behandling" der.
Anorektikere har behov for kontroll og det de blir fratatt på sånne plasser er nettop kontroll, fordi det er sykt og må bort liksom. Det er etter min mening det motsatte av omsorg. Spesielt ille er det når kontrollen kommer i hendene til noen som faktisk ikke gir omsorg og er til å stole på. Det må være grusomt å oppleve! Fortærende!
Tvang i forhold til arbeid.
Det er også skrekkelig hvor mye mange tvinger seg til å jobbe mange timer i strekk, tvinger seg til å trene eller andre ting de forventer av seg selv å gjøre for å leve opp til et bilde av hvordan et voksent, ansvarlig menneske skal oppføre seg i det norske samfunn. "Man må jo jobbe for å få penger" er det mange som begrunner det med. Jeg mener jobber først og fremst med tanke på penger selger man sjela si. Å arbeide er tjeneste og tjeneste er bønn sier Bahaullah. Å tjene andre er å vise nestekjærlighet. Ikke lett om sjefen kommanderer og ser ned på deg (fordi han tror du arbeider kun for pengene?)
Omsorg/ivaretakelse er liksom noe man fortjener først når man har blitt syk etter å ha gått over sine psykiske og fysiske grenser. Grensene respekteres ikke når det forventes at alle skal kunne jobbe i 7 timer i tillegg til alt annet. Å si at man ikke orker nytter ikke. Da stemples man som lat. Du må ha en konkret sykdom for at det skal respekteres. Har du ingen diagnose, stakkars deg. Da ender du opp på sosialkontoret hvor de truer deg med å ikke få noe støtte om du ikke tar en hvilken som helst jobb. Da jeg hørte det spurte jeg om det er grunnen til at mange "velger" å bli fattige uteliggere. Da ble dama på NAV sint. Hun kunne ikke benekte det.
Hvorfor tvang?
Vi må tvinges fordi troen på grunnen til at vi fortjener tillit ikke finnes hos de fleste i vårt samfunn. Vi er liksom bare dyr, som må oppdras fordi de ikke vet hvordan oppføre seg (sånn at det behager mennesker). De fleste tror ikke vi har en indre guide latent som vet hva som er rett for oss fordi Gud, om Gud finneslærer vi er utenfor oss eller ikke finnes. Finnes ikke fordi verden er så full av destruktivitet ( som menneskene ike vil ta ansvar for). Alle betraktes som narsissistiske, uselviskhet finnes ikke. Ubetinget kjærlighet finnes ikke. Selv den som gjør noe for andre gjør det for i det minste å føle velbehag i etterkant av det, tror den som ikke er idealistisk. Det som bryter med alt dette og beviser at vi ikke er dyr er idealene vi får inn i oss fra den andre siden og som noen velger å strebe etter å oppfylle. Idealer er ikke dyrisk.
Troen på at alt er tilfeldig og dyrisk vilt fører til at alt må styres. En slik tro er årsak til tragediene vi ser. Destruktiviteten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar