Jeg lette på nettet etter informasjon og fant et forum med mange spennende erfaringer om hvordan oppleve tanker/sinnets innhold.
http://www.crazyboards.org/forums/index.php/topic/34995-intrusive-thoughts-vs-hearing-voices/page-2
Jeg synes å huske vagt at jeg i en eller annen bok leste at det er bevissthetstilstanden man er i som bestemmer hvordan man opplever tanker/sinnsinnhold. Altså om man er høyt oppe eller langt nede, dyp eller overfladisk vil man ha forskjellige opplevelse av sinnets innhold. Jeg tror det er noe i dette som er viktig. Det er et par på det forumet jeg har linket til som meddeler at de får plagsomme stemmer/tanker når de er stressa. Jeg tenker da at frykt kan frembringe, eller gjøre en sårbar for, ubehagelige tanker. Interessant at ens holdning bestemmer inntrykkene man får, ikke sant? Det er vel dessuten ingen tvil om at de i psykose er reddere enn andre?
Sønnen min har aldri vært plaget av stemmer inni hodet før han fikk det tøft ved skolestart. Han har vært plaget og redd og det er han fortsatt i mindre grad. Og det er jeg overbevist om er den utløsende grunnen. Han har blitt sårbar og mottakelig for det onde fordi han er nettopp det i sitt liv på skolen. Noen kaller det indre kritiker.
Jeg sier han ikke trenger å ta den på alvor. At den trolig er skapt av de stemmer han har hørt i virkeligheten som har vært skeptiske. Han ble faktisk beroliget av å høre det siste. Men han er utålmodig og vil ha stemmen vekk. Jeg er overbevist om at det man gir næring vokser. Om man ikke gir det oppmerksomhet vil det slutte å komme. Det funka på meg da jeg ville bli kvitt min indre kritiker.
Jeg tror ikke noen tanker er ens egne. Vi kaller noen tanker våre egne fordi de representerer vår tro og våre påstander, mens andre vi ikke vil vedkjenne oss kaller vi ikke våre egne fordi de ikke stemmer med hva vi selv vil påstå. Underlig hva? Det vi liker er liksom vårt, mens det vi ikke liker er det ikke. Det er greit at vi tar avstand til tanker vi ikke står for, for å holde sinnet ryddig og fritt for søppel, men når vi tror noen er våre og noen ikke våre kan det skape unødvendige problemer for oss. Tanker er noe som kommer inn i sinnet. De kan være gode eller dårlige egnet til å forklare noe vi ønsker å greie ut. Er vi heldige får vi input fra oven.
Jeg tror man er åpen for den indre kritikeren når vi er i tvil om noe. Når vi er usikre og åpne for input. Det er da den kan tre frem for å hjelpe. Den er dog udugelig (og ugudelig:). Så det vi må gjøre er å feie det den sier bort og henvende oss til oven isteden så en får et godt svar.
Min konklusjon er at sønnen min er i tvil om Gud finnes siden det kun er jeg han kjenner som tror på Gud. Jeg tror ikke han er bekymringsverdig redd for å ikke tro det samme som meg men at den reelle usikkerheten har gjort han sårbar for den indre kritikeren.
At han har fått denne tilgangen er kanskje et tegn på modning? Kanskje det er en konsekvens av at han reflekterer?
http://www.pathwaytohappiness.com/writings_voice_in_head.htm
Følgende er mitt eget svar på spørsmålet : "hva er stemmer i hodet?"jeg stilte på facebook:
Jeg tror det er tanker. Tanker som oppleves ulikt basert på hvilken bevissthetstilstand en befinner seg. Har man hørt mye negativt i sitt liv vil dette ha satt seg og så kan det, når man er åpen for kommentarer ved usikkerhet, reflekteres tilbake til en (liksom som om man hører et ekko av noe lignende en har hørt før). Man kan også henvende seg oppad til Gud og få input derfra i stedet.
Jeg kan "se" hvor stemmen/tanken kommer fra. Det jeg synes er så underlig er at det er så mye aktivitet utenfor min gripeevne. At det tenkes utenfor min deltakelse. Som med drømmeaktivitet, det er for meg helt ufattelig. Hele tiden skapes det noe i sinnet for vår opplysnings skyld. Jeg sier ufattelig fordi jeg bare betrakter og lever meg inn i sinnsinnholdet, spør, velger og forkaster.
Er man redd kommer det fryktelige tanker til en hvis en lytter etter/er åpen for det. Er man glad kommer glade tanker. Det må bety at sinnets innhold speiler våre følelser til enhver tid. Den ytre verden gjør det samme. Så mye aktivitet! Og bare noe stikker seg frem av gangen. Og dette noe er det som stemmer overens med hva vårt indre (følelse og vilje) er opptatt av i samme øyeblikk. Skaperverket som pulserer av liv er et mysterium. Livskraften setter i sving potensielle (ilagte og Guds-skapte) skaperevner i alle skapninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar