Hva man setter sin lit til.

I forbindelse med den rike mannen som hadde holdt budene og gjort gode gjerninger og lurte på hva han skulle gjøre for å få evig liv sa Jesus at det er lettere for en kamel å komme gjennom nåløyet enn en rik mann (Matt.19). Dette sa han til disiplene da den rike gikk slukøret bort ettersom Jesus svarte han kunne gi bort alt han eide og følge han i stedet. Hva man setter sin lit til er det avgjørende, tror jeg. Det er Gud, ikke materiell trygghet, vi blir bedt om å sette vår lit til. Derfor er det vanskelig for den rike å komme gjennom nåløyet. Han har det så trygt og godt. Jesus har sagt vi skal betrakte fattige som ber oss om noe som om det var han selv som var i nød. Følger en rik mann dette punkt vil han raskt bli pengelens. Så det er enten- eller. En rik mann er rik fordi han har mer enn han trenger og er han kristen i sitt hjerte om han da ikke gir av overskuddet til de med underskudd? Elsker han Jesus om han tåler å se han tigge, sulte?

Kameler kneler. Hvor ofte er en rik mann så i nød at han gjør det samme? Og opptatt av ting bærer han kanskje ikke så mange av andres byrder heller? Vi blir ifølge bibelen ikke frelst ved å holde budene bare, heller ikke ved å gjøre noe spesielt (gode gjerninger), men vi blir frelst ved nåde. Det står vi skal sette vår lit til Herren. Det er det eneste vi kan gjøre; gi avkall på alt og sette vår lit til Gud. Da kan vi ha tillit til at Gud frelser oss og gir oss evig liv. Vi blir et annet sted i bibelen av Jesus rådet til å forlate alle for å følge han. Igjen handler det trolig om hva man setter sin lit til. Vi skal altså forlate alle ting og alle mennesker. Ikke avvise mennesker selvfølgelig, men ikke sette vår lit til dem, ikke søke tryggheten vår der.

Symbolsk sett tenker jeg at man kommer gjennom nåløyet kun om man ikke identifiserer seg med en fysisk størrelse, men i tillit til Gud, er som ingenting, kun ser Gud. Er man urolig av tanker, urolig for andres blikk, tanker og gjerninger, urolig for å miste noe (venner, rikdom osv.), miste grepet, kan man ikke bli ett med Gud. Man er nødt til å gi slipp på alt dette man er opptatt av, som man vil ha kontroll over. Man må gi seg totalt til Gud. Det er enten- eller.

Her er en god artikkel som var min inspirasjonskilde: http://www.dagen.no/Ettertanke/Prekenh%C3%A5ndboka/tabid/260/Default.aspx?ModuleId=69191&articleView=true