Guds kropp på jorda.

Tidligere påsto jeg at jeg tjente andre uselvisk. Det viste seg å ikke stemme da jeg ikke ble sett eller takket for det jeg gjorde. Da var det ikke noe gøy mer. Å være usynlig og å bli tatt som en selvfølge er greit om man er uselvisk. Etter det har jeg ikke jobbet frivillig og har følt meg unyttig og  litt nedfor. Men i natt fikk jeg et lite ego-gjennombrudd fordi jeg fikk kontakt med oven. Det kom som svar på mitt ønske om hjelp til å være en kanal for Gud slik healere kan være når de setter seg selv helt til side. Her kommer tankene jeg fikk:

Jeg klarer ikke å tjene mennesker med glede, men jeg klarer å tjene Gud med glede ved å tjene mennesker. Om jeg tenker at alt jeg gjør og alt jeg velger å fokusere på er for Gud og for Gud å erfare via min bevissthet vil jeg velge annerledes enn jeg gjør som normal og selvisk. Jeg vil velge mer nyttig, snilt og klokt. Jeg vil få roen jeg har manglet og oppleve mening i det jeg gjør fordi Gud er med i erfaringene. Jeg vil være tilstede i øyeblikket. Jeg kommer til å få gjort alt jeg vil men ikke har vært motivert nok for å gjøre tidligere. Jeg vil unngå å gjøre det som ikke gir meg eller andre noe. Jeg vil leve sunnere (spise mer, være mer aktiv og fleksibel, og unngå kunstige søtningsmidler) og være mer oppmerksom.

Ved å tenke jeg vil gjøre Guds vilje, ikke min, vil jeg aldri føle meg alene fordi Gud er med hele tiden. Det er da man har fri vilje når man er fri fra sin egen, fordi det er da man er fri. Man er ikke sammensnørt i selviskhet, knyttet til egne behov.

Jeg tenkte (i motsetning til at jeg fikk tanker) at jeg er hemmet fordi det er så viktig for meg å være tynn for å unngå negative kommentarer på den. Spesielt fordi jeg ikke er kroppen min og vil bli anerkjent for hvem jeg er, bli sett bak kroppen. Etter at jeg hadde sett for meg en opplevd kroppskommentar-situasjon begynte jeg brått å grine fordi Gud kom med en innvending, sa at kroppen ikke er meg, som jeg skal behøve å forsvare, fordi det er Hans skapelse. Da kom jeg på at om noen kritiserer kroppen min kan jeg si: hvordan kan du kritisere Guds skaperverk? Det frigjør meg! Jeg ser da hvor lett det kan være å takle en negativ kroppskommentar, hvor dum og ikke-sårende den er når jeg ikke føler ansvar for å forsvare den som om den var meg.

Akkurat som vi ikke trenger å forsvare tanker, behov og følelser trenger vi heller ikke forsvare kroppen vår, og kan tenke det er dumt snakk om noen kritiserer noe av dette som vi har fått tilgjengelig. Det er kun handlingene våre vi må stå til ansvar for. De blir uten unntak gode om vi gjør alt for Gud og som vi forestiller oss at Gud ville ha gjort om han fikk tilgang til vår kropp. For det er det som gir lykke: å gi Gud tilgang til vår kropp, være Guds kropp på jorda.

Etter dette prøvde jeg å sove. Da drømmebilder begynte å komme var det en morsom scene som stakk seg ut. Det var en hvor de to bena mine sammen kom til meg (som var Gudelik med gyllent, krøllete hår) og spurte om de kunne få litt mer kjøtt på seg nå (som jeg kanskje var litt snillere:).