Det er ikke meg.

Natten etter at jeg leste det sitatet våknet jeg fordi jeg erkjente at jeg ikke kan skille mellom gode og dårlige sider i meg selv slik jeg har trodd. Samael Aun Weor har gjentatt det særdeles mange ganger i sine bøker, men jeg har ikke klart å tro på det fullt og helt og ta det til meg. Jeg måtte få det fra innsiden. Denne gangen var det Bahaullah som sa det til meg når jeg sov. Han sa kun det om at jeg ikke kan skille, mens følgende er bare mine tanker i etterkant.

Bahaullah har tidligere sagt at vi har et høyere og lavere selv og jeg har vært forvirret med hensyn til hva som er hva. Jeg skjønner nå at hele meg som verdensperson er dårlig og (derfor også) forgjengelig som den verden den tilhører. Verdensjeget er det lavere selv. Jeg skal ikke behøve å skamme meg over "meg selv" når det ikke er meg! Jeg er hverken denne som er tilknyttet den ytre verden eller Gud som mange alternative påstår de er. Jeg er ikke noe som helst, på den annen side er jeg alt på et vis. På det vis at jeg rommer alt. Jeg er ingenting, og ikke før jeg erkjenner det kan jeg oppfatte at alt er (i) meg. Muligens på samme måte som skaperverket er Gud, men også løsrevet fra Gud og derfor ikke Gud.

Det høyere selv er bare et rent hjertespeil som reflekterer det guddommelige.

Den jeg vanligvis kaller jeg blir styrt av universets krefter, kroppen og så mye annet som tilhører den fysiske verden. Jeg må bare bli med på ferden og ta valg der jeg har mulighet. I det siste har planeten Mars hatt sterk innflytelse på jorda og jeg har merket det ved at jeg har blitt hissig fort og ofte. Jeg kan ikke noe for det, men jeg må ta ansvar for at jeg muligens sårer noen likevel, og si jeg ikke mente å såre, ikke ønsker å bli sint og at grunnen ikke er hos denne andre. I det siste har jeg så vidt rukket å unnskylde meg før jeg hisser meg opp enda en gang. Det har vært frustrerende fordi det siste jeg ønsker er å skade noen. Jeg kan ikke annet enn å beklage for alt dette vesenet på jorda mislykkes i. Men hensikten med å være her er ikke å lykkes heller så det er i orden. Og med mennesker rundt meg som har overbærenhet og tillit til min kjærlighet til tross for mine svakheter og utbrudd føler jeg meg heldig.