Følelsesmessig avstumpa. Hjerteløs.

Det er kanskje sånn at de som alltid har hatt en tendens til å ta ting personlig har godt av å lære å være mer objektive, mens de som alltid har hatt en tendes til å være objektive til følelser har godt av å ta innover seg følelser, smerte, emosjoner og opplevelser og bli mer subjektive? Jeg har i det aller siste begynt å lure på om det er en ikke så liten mengde mennesker

som er følelsesmessig avstumpa, oppi hodet med analyser og dommer. Det er skummelt å tenke på siden en ikke så liten annen mengde er sensitive og må få deres kalde ord og verden innover seg.

Jeg kommer aldri til å slutte å sjekke om det jeg f.eks kritiseres for treffer meg personlig. Jeg klarer nok ikke å la være heller, av ren nysgerrighet. Jeg aner ikke hvordan noen klarer å ikke ta ting inn over seg. Men jeg har jo hørt at noen omtales som om alt preller av vedkommende. Så det er sært og heldigvis ikke vanlig. Mer vanlig enn å gi blanke f..., er det vel først å undersøke saken før en eventuelt velger å gir f... ,om saken var malplassert, dum etc. Jeg blir først fornærma og lei meg over at noen velger å være onde mot andre, f.eks spydige, både når det er rettet mot meg og noen i mitt nærvær, og etterpå kan jeg forkaste møkka og velge å gi f....Men jeg kan kjenne smerte og være oppskaket i ganske lang tid etterpå likevel. Klarer man å være både objektiv og subjektiv til samme sak har man et godt utgangspunkt å vurdere fra.

Klager.

Kan vi ikke bare gi de som klager det de trenger? Støtte. Det er så mange mennesker som søker trygghet i ting, rus, sigaretter, tynnhet osv, fordi de ikke finner støtte i mennesker. Vi klager fordi vi ikke føler at vi blir brydd om, tror jeg. Det kan være irriterende å se hvor fjerne de som klager er, men om vi støtter dem vil det hjelpe dem til å tørre å nærme seg følelsene sine og virkeligheten. Ved å vise oppmerksomhet kan de føle at vi inviterer til og får de på gli så de sier hva de tenker på og har behov for.

Den omvendte verden. Robert Strom Petersen.

“Accept whatever comes to you woven in the pattern of your destiny, for what could more aptly fit your needs?”  Marcus Aurelius

Lao Tzu quote

Being deeply loved by someone gives you strength, while loving someone deeply gives you courage. - Lao Tzu

Topp 10 vakreste kvinner.

natalie portman

angelina jolie

natalia vodianova og sinead o connor over

jennifer connelly

christy turlington

vlada roslyakova

olivia hussey

grace kelly

catherine deneuve

Skremmende unaturlig.

Da jeg var liten var det jeg ble mest redd for det unaturlige. Noen eksempler:

Maasedrap av dyr:
Da jeg lette etter faren min på en gård og tittet inn i et digert bygg og så rad på rad med digre kropper henge fra taket uten skinn. Jeg blokkerte det fordi jeg skjønte ikke hva det var og kom på det som voksen og skjønte da at det må ha vært elg bonden hadde skutt sammen med jaktkameratene sine.

Bråkete, trange fengsler:
Da jeg ble presset (ville egentlig ikke) til å gå inn til hønene hos en eggprodusent (hvorfor heter det det når det er hønene som legger egg?)og ble skremt av antallet, trengselen, oppførselen og lyden av hønene. Og da jeg besøkte grisene hos samme bonde. Jeg skulle inn for å se nyfødte griser, men på veien måtte jeg forbi de store grisene. Jeg ble skremt av hvor digre de var. De satte forbeina på gjerdet og sto få cm fra meg da jeg gikk forbi. Ikke var de rosa heller, men lysegrå-brune. Og de sa ikke nøff-nøff, men lagde noen skremmende lyder. Så mange griser på ett sted og så digre var skremmende unaturlig.

Vinterkledte menn om sommeren:
En sommer jeg lekte med to venninner kom en mann ut fra en eiendom med et skummelt, falleferdig hus i nærheten av der vi bodde. Han var høy, meget kraftig, og hadde skjegg. Men det rare var at han hadde tykke skinnklær på seg i solskinnet. I ettertid forklarer jeg det med at han hadde motorsykkel.

At voksne mennesker ruser seg:
Da jeg som liten fikk høre at noen voksne mennesker vil ruse seg og på den måten endre virkelighetsoppfatning ble jeg særdeles forbauset. Det tenkte jeg måtte være et mareritt, ikke ønskelig! Å oppleve verden annerledes enn den er hørtes angstfullt ut.

Min sønns kallenavn som bitteliten knott.

Jeg kalte sønnen min mye rart da han var ny i verden.

Som ny i verden: nupp-skatt, nure, nure-klump, buskaset mitt, busken, nuppen, bukken (han brekte som baby),klumpen, nutte, klumpisnissen, nutsis, nutte pluss, brusken, bronkitten min (annen betydning enn normalt), pluto (annen betydning enn normalt), vennen og gullet.

5 mnd gammel ble han kalt: dusken, disk, klumpenissen, diskmann, disken min, disk.

Etter 7 måneder: brusken min, bronkitten min, dusketen min og klumpeten min.

Nå som han er stor passer det ikke med alle universets navn. Nå kaller jeg han for det meste kompis, skatt, engel og gull. En sjelden gang buskas og nupp-skatt fortsatt. Den 23 februar 2014 kom det "lille gris" fra meg. Jeg har særdeles ekle assosiasjoner til griser vanligvis, men han er en liten rosa en, så klart. En sånn søt en som i "heldiggrisen babe".