Jeg glemmer den der. Jeg tenker bare på: "gi så skal du få". Men når jeg føler et behov for, ikke å få, men å gi, hjelper det ikke å gi. Det handler om en følelse, en opplevelse. Når man gir noe konkret føler man det energimessig at man får noe. Og man opplever å gi når man får noe. Dette kan erfares i healing: Ved å elske / ha et åpent hjerte / være autentisk mottar jeg kjærlighet fra healer. Det er en energiutveksling. Det trenger ikke å være slik, men det er da man får mest utbytte av healingen, tror jeg. Å vise sitt sanne jeg/ romme seg selv/ være åpen om hvem man er, gir større mottakelighet.
Når jeg ikke har fått noe nytt plages jeg av at jeg ikke har noe nytt å tilføre.
I natt ventet jeg på at Gud skulle si meg noe, slik en øvelse i ACIM er. Men Gud sier Han vil gi meg kraft, ikke ord. Jeg legger meg godt til rette og merker at jeg kan suge til meg energi med kroppen ved å være der i kroppen jeg suger, der i kroppen jeg føler en energisult, en tomhet. Det var interessant å innse at spenningene var energitomhet som ville suge til seg kraft, ikke forløses som om det var for mye, slik jeg hadde trodd. Eller så vil spenningene suge til seg kraft som oppløser en grovere type kraft. Jeg vet ikke. Men spenningene ville være som sugerør ihvertfall. De oppleves som tykke, seige tråder til vanlig.
Beina som igår var tunge, var idag lette. Det var der i underkroppen jeg sugde mest. Dessverre sovna jeg før jeg fikk sugd nok, men dette blir en fin meditasjonsøvelse jeg kan gjøre mange ganger fremover før innsoving. Kanskje dette er måten å bli kvitt spenningene på? Jeg skjønte forresten mens jeg sugde at mitt ønske om å bli kvitt spenninger funker dårlig for å bli kvitt dem, fordi de trenger noe, og er ikke overflødige. Jeg kan ikke fjerne de som om de var noe som ikke tilhørte energisystemet mitt. Det kan bare skje en endring, siden det ikke er fysisk.
Noe annet rart jeg oppdaget dagen etter, altså idag, var at jeg følte at de rundt meg ikke var glad i meg. At jeg fikk null fra andre. Snodig siden jeg i natt tok imot (kraft) istedet for å gi. Jeg har ikke tenkt en slik tanke på et par år, men idag ble jeg det bevisst at jeg gir, men får svært lite tilbake; blir ikke hørt og tatt hensyn til. Men jeg er sutrete idag, altså, så jeg tar ikke dette så veldig alvorlig.
Når man får noe fra Gud blir det som mennesker gir så veldig lite i forhold. Kanskje det var derfor jeg tenkte det? Eller så har jeg bare blitt bevisst behovet jeg har for å få.
I dag ville jeg ikke gi så mye, fordi behovet for å gi var tilfredstilt ved å ha mottatt.
Når jeg ikke har fått noe nytt plages jeg av at jeg ikke har noe nytt å tilføre.
I natt ventet jeg på at Gud skulle si meg noe, slik en øvelse i ACIM er. Men Gud sier Han vil gi meg kraft, ikke ord. Jeg legger meg godt til rette og merker at jeg kan suge til meg energi med kroppen ved å være der i kroppen jeg suger, der i kroppen jeg føler en energisult, en tomhet. Det var interessant å innse at spenningene var energitomhet som ville suge til seg kraft, ikke forløses som om det var for mye, slik jeg hadde trodd. Eller så vil spenningene suge til seg kraft som oppløser en grovere type kraft. Jeg vet ikke. Men spenningene ville være som sugerør ihvertfall. De oppleves som tykke, seige tråder til vanlig.
Beina som igår var tunge, var idag lette. Det var der i underkroppen jeg sugde mest. Dessverre sovna jeg før jeg fikk sugd nok, men dette blir en fin meditasjonsøvelse jeg kan gjøre mange ganger fremover før innsoving. Kanskje dette er måten å bli kvitt spenningene på? Jeg skjønte forresten mens jeg sugde at mitt ønske om å bli kvitt spenninger funker dårlig for å bli kvitt dem, fordi de trenger noe, og er ikke overflødige. Jeg kan ikke fjerne de som om de var noe som ikke tilhørte energisystemet mitt. Det kan bare skje en endring, siden det ikke er fysisk.
Noe annet rart jeg oppdaget dagen etter, altså idag, var at jeg følte at de rundt meg ikke var glad i meg. At jeg fikk null fra andre. Snodig siden jeg i natt tok imot (kraft) istedet for å gi. Jeg har ikke tenkt en slik tanke på et par år, men idag ble jeg det bevisst at jeg gir, men får svært lite tilbake; blir ikke hørt og tatt hensyn til. Men jeg er sutrete idag, altså, så jeg tar ikke dette så veldig alvorlig.
Når man får noe fra Gud blir det som mennesker gir så veldig lite i forhold. Kanskje det var derfor jeg tenkte det? Eller så har jeg bare blitt bevisst behovet jeg har for å få.
I dag ville jeg ikke gi så mye, fordi behovet for å gi var tilfredstilt ved å ha mottatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar