Visnende rose

Mange, kanskje spesielt kvinner som nærmest forventes å se vakre ut, synes det er en utfordring å bli eldre. Jeg tror det er lurt å tenke at jo eldre en blir jo mer har man av indre kvaliteter å glede andre med. Ok, så visner det på utsiden, men det gror faktisk på innsiden, så det bør få fokuset. Og når dette blir anerkjent blomstrer du. 

Ikke bli bedrøvet av de som ikke vil se lenger enn overflaten. De er ikke verdt din hengivenhet likevel. Det er ikke sant at overflaten gjør et menneske vakkert. Et elsket menneske er et godt og naturlig menneske. Det er vakkert. Å ty til utseende-forbedringer er ikke løsningen om du ikke bare vil ha en mann med pen fasade. Det er kjærlighet som tiltrekker den som elsker kjærlighet.

Husk også, om du er en rose, ikke hat tornene dine, bare fordi uforsiktige tar skade av dem og gir deg skylden. Du trenger dem så delikat som du er. Se ikke på de skrukkete bladene etter lange dager med tørke. Og vær stolt av å ha vært i sterk vind (ånden) så kronblader har falt av. Se på den lange, sterke stilken og røttene du har fått. Og har ikke tornene blitt kraftigere og mer avslepne? 

En dag vil du påny stå vakker og ung i Guds himmelrikes hage. Tiden her varer ikke lenge. Det kommer kanskje også en gang til et punkt der du ikke lenger behøver en kledning, men bare vil være en ånd i forening.