Forrige natt spurte jeg i bønn hva som ifølge himmelen var det aller viktigste å fokusere på her i jordelivet, generelt for alle mennesker, eller spesielt meg. Svaret var: å ydmykt få andre til å føle seg verdifulle.
Når jeg skrev det nå kom ordet "diamanten" til meg, og jeg skrev det til overskrift. Vi må minne folk på deres verdi, så de ser hvor edle de er, skinnende som diamanter, uknuselige. (Jeg så forresten en kjempestor diamant inni en ung mann en gang og jeg sa det til han. Han ble kjempeglad og takknemlig for det.
Er det noen som trengte å høre dette rådet så var det meg. Det var overraskende, og jeg vet jeg er langt fra slik at jeg får andre til å føle seg verdifulle. Unntatt sønnen min, da, noen ganger, men langtfra alltid.
Jeg har en jobb å gjøre, og det var nettopp en slik oppgave jeg ønsket meg. Å bry seg om andre følelser før mine egne kan jeg klare nå uten å miste meg selv. Før klarte jeg ikke det. Da mistet jeg kontakten med egne da, fordi mine følelser ble byttet ut med den andres, og fordi jeg brydde meg av frykt og ikke pga kjærlighet. Frykt snevrer som kjent inn bevisstheten, men kjærlighet rommer alt.
Jeg er svært takknemlig for rådet og det jeg anser som en oppgave. Klarer jeg dette har jeg tatt et stort steg fremover, og jeg vil oppnå det jeg lengter etter, og som englene kjenner så godt til. Jeg vil føle meg mer verdifull og glad, og føle mer kjærlighet og nærhet til andre.
“Beginning today, treat everyone you meet as if they were going to be dead by midnight. Extend to them all the care, kindness and understanding you can muster, and do so with no thought of any reward. Your life will never be the same again.”
― Og Mandino
Når jeg skrev det nå kom ordet "diamanten" til meg, og jeg skrev det til overskrift. Vi må minne folk på deres verdi, så de ser hvor edle de er, skinnende som diamanter, uknuselige. (Jeg så forresten en kjempestor diamant inni en ung mann en gang og jeg sa det til han. Han ble kjempeglad og takknemlig for det.
Er det noen som trengte å høre dette rådet så var det meg. Det var overraskende, og jeg vet jeg er langt fra slik at jeg får andre til å føle seg verdifulle. Unntatt sønnen min, da, noen ganger, men langtfra alltid.
Jeg har en jobb å gjøre, og det var nettopp en slik oppgave jeg ønsket meg. Å bry seg om andre følelser før mine egne kan jeg klare nå uten å miste meg selv. Før klarte jeg ikke det. Da mistet jeg kontakten med egne da, fordi mine følelser ble byttet ut med den andres, og fordi jeg brydde meg av frykt og ikke pga kjærlighet. Frykt snevrer som kjent inn bevisstheten, men kjærlighet rommer alt.
Jeg er svært takknemlig for rådet og det jeg anser som en oppgave. Klarer jeg dette har jeg tatt et stort steg fremover, og jeg vil oppnå det jeg lengter etter, og som englene kjenner så godt til. Jeg vil føle meg mer verdifull og glad, og føle mer kjærlighet og nærhet til andre.
“Beginning today, treat everyone you meet as if they were going to be dead by midnight. Extend to them all the care, kindness and understanding you can muster, and do so with no thought of any reward. Your life will never be the same again.”
― Og Mandino
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar