Ikke sur.

Hvis jeg er sur er det som regel fysisk betinget. Jeg mangler søvn og / eller er sterkt forkjøla. Om det er noe kjipt som har skjedd hjelper det å snakke med noen om det, synes jeg. Da får jeg det litt på avstand ettersom jeg har skapt et rom for andre til å bry seg om det kjipe også. Det er ikke lett å unngå å skvette gørr på andre om det er det man selv sitter i. Så å komme seg litt opp i humørskalaen med en samtale gir bedre perspektiv og man ser at det kjipe ikke var all verden.

Det er sjelden jeg sitter i gørr, men om jeg sitter der og bare ser dette gørret får jeg plutselig en innskytelse fra en bevissthet som ser fra et høyere perspektiv enn meg. Og den innskytelsen er alt som skal til for å gi meg en lettelse så jeg kommer opp til det normale igjen. Innskytelsen løser problemet og/eller tilknytningen jeg har til det.