Tårene mine i dag var de sjeldne lettelsens tårer. Jeg har vært ute og gått tur, og fordøyd inntrykkene fra i går da jeg var sammen med en helt spesiell mann. Han har gitt meg styrke fordi han er flink til å bekrefte meg. Føler meg veldig bra i dag. På turen har jeg også forstått at jeg vil mye heller være sammen med en som støtter og ikke fordømmer enn å være som et lite uansvarlig barn som kryper inn i magen til svært dominerende menn for beskyttelse. Det er mange måter å beskytte på. Man trenger ikke å være sterkt dominerende for å gjøre det. Dessuten trenger jeg normalt ikke mer beskyttelse enn beskyttelsen man føler fra å få støtte. Jeg husker at da jeg var sammen med min første kjærlighet (som ville eie meg) tenkte at jeg skulle ønske han kunne støtte meg da jeg ville ta opp fag for så å søke på høyskole og studere ernæring i stedet for å avvise meg fordi det ikke gav han fordeler. Du som gir støtte, du er best.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar