Bahaullahs liv, kortversjon

I Tehran i Iran, 12 november 1817, ble Bahaullah født ved navn Mirza Husayn-‘Alí, Fra tidlig alder gav han uttrykk for ekstraordinær kunnskap og visdom og viste omsorg for de fattige i stedet for å følge i sin adelige fars fotspor. Straks han fikk høre Babs budskap tok han det til seg og brukte mye krefter på å spre det. I 1850 da Bab og andre ledende skikkelser av Babi troen ble drept fulgte etterfølgerne Bahaullah i stedet, men i 1852 ble Bahaullah på falsk grunnlag beskyldt for å ha medvirket til drapsforsøk på den Iranske kongen og fengslet i et underjordisk gammelt vannreservoar kalt det sorte hull. Der ble han med en ekstremt tung kjetting lenket sammen med andre fanger, i et helt mørkt, stinkende og kaldt rom. Bahaullah sa: Da jeg satt fengslet i Teheran, lot vekten av lenkene og den stankfylte luften meg få lite søvn. I disse sjeldne stundene da jeg sov, kjentes det likevel som om noe fløt fra issen over brystet, som en veldig strøm som styrter ned på jorden fra toppen av et høyt fjell. Hvert lem på mitt legeme ble som en følge av dette satt i brann. I slike stunder fremsa min tunge det intet menneske kunne utholde å høre.»

 

Bahá’u’lláh sa senere om oppholdet i det sorte hull:

Jeg var bare en mann som alle andre, da lo, Guds allerherligste vinder ble blåst over meg mens jeg sov, og underviste meg i kunnskapen om alt som har vært. Dette er ikke fra meg, men fra en som er allvitende og allmektig. Han beordret meg å heve min stemme mellom himmel og jord.

Og:

"Mens jeg var overveldet av prøvelser hørte jeg den vidunderligste, søte stemme kalle på meg over mitt hodet. Da jeg løftet mitt hode skuet jeg en tjenerinne - ihukommelsen av min Guds navn legemliggjort - sveve i luften foran meg. Så frydefull var hun i sin sjel at hennes holdning skinte med Guds velbehags pryd, og hennes kinn glødet av lyset til den All-barmhjertigeste. Mellom jord og himmel frembragte hun en kallen som trollbandt menneskenes hjerter og sinn. Til både mitt indre og ytre vesen formidlet hun et budskap som frydet min sjel og Guds ærede tjeneres sjeler. Pekende med sin finger på mitt hode henvendte hun seg til alle som var i himmel og på jord og sa: Ved Gud. Dette er verdens høyest elskede, likevel forstår dere det ikke. Dette er Guds skjønnhet blandt dere, og kraften av Hans selvråderett inni dere, om dere bare kunne forstå det."

Etter fire måneder med intense lidelser, blir den nå syke og svært utmattede Bahaullah løslatt, men forvist for all fremtid fra Iran og sendt til Bagdad med sin familie. Der vender tilhengerne av Báb seg i stadig større grad til Bahá’u’lláh for moralsk og åndelig veiledning. Edelheten i hans karakter, visdommen i hans råd, vennligheten som han øste over alle og de økende bevisene på overmenneskelig storhet hos ham, gjenopplivet det undertrykte samfunnet. Bahaullahs yngre bror d Mirza Yahyae ble sjalu og forsøkte å sverte Bahá’u’lláhs karakter og skape mistenksomhet og tvil blant tilhengerne. Bahaullah ønsket ikke å bli årsak til spenning så han trakk seg tilbake til fjellene i Kurdistan og og tenkte gjennom sin guddommelige oppgave. Da han hadde vært der i to år fant noen Babier han og bønnfalte han om å returnere til dem. Tilbake i Bagdad skrev Bahaullah De Skjulte Ord, De syv daler og Visshetens Bok (Kitáb-i-Íqán). Etterhvert følte noen geistlige seg truet av Bahaullahs populæritet og ba den Ottomanske sultanen om å vise Bahaullah lenger vekk fra Iran. Like før han måtte dra, april 1863, tok Bahá’u’lláh og hans tilhengere opphold i en hage han kalte Ridván, som betyr «Paradis». Og der, ved bredden av Tigris, erklærte Bahá’u’lláh at han var den Báb hadde snakket om, den Guds budbringer som var forutsagt i alle verdens skrifter. 

Bahaullah og hans venner dro til Konstantinopel, men ble forvist enda en gang 4 måneder etter, og måtte da midt på vinteren dra til Adrianopel, det avsidesliggende fengsel, som Bahaullah kalte det. De frøs og hadde det ikke bra her, men Bahaullah fortsatte å skrive og hans budskap nådde India og Egypt. Hans sjalu halvbror forgiftet han. Bahaullah døde ikke av det, men fikk varige skader. 

I 1867 skrev Bahá’u’lláh brev til ledere og herskere i ulike land. I disse forutseende skriftene, kunngjorde han åpent sitt stade og snakket om gryningen av en ny tidsalder. Han advarte om at det ville bli katastrofale politiske og sosiale opprør i verden og oppfordret lederne til å praktisere rettferdighet og samle seg for å få slutt på krig. Hans advarsler falt for døve ører. 

En siste gang forviste de ottomanske myndigheter ham. Denne gangen til deres mest beryktede straffekoloni, fengselsbyen ‘Akká. Året er 1868 når han ankommer. I to år blir han sperret inne i et fengsel før han og hans følgesvenner flyttes til et trangbodd hus innenfor de samme bymurene. Etterhvert ble bahá’íene, og spesielt Bahá’u’lláhs eldste sønn Abdul Baha, mer og mer beundret av inbyggerne og enkelte ledere. Her i ‘Akká åpenbarte Bahá’u’lláh  Kitáb-i-Aqdas (Den Helligste Bok), der han fremlegger de viktigste lover og prinsipper i sin tro, og legger grunnlaget for den global administrativ orden.

I 1870-årene fikk Bahaullah frihet til å bevege seg litt utenfor bymurene. Da kunne hans tilhengere møte han i relativ fred, og i april 1890 møtte professor Edward Granville Brown ved Universitetet i Cambridge Bahá’u’lláh i herregården nær ‘Akká der han hadde bosatt seg. Brown skrev etter deres møte: «Hans ansikt vil jeg aldri kunne glemme, skjønt jeg ikke kan beskrive det. Disse gjennomtrengende øyne syntes å kunne lese selve ens sjel; makt og myndighet stod skrevet på denne høye panne. Det var unødig å spørre i hvis nærhet jeg stod, da jeg bøyde meg for en som er gjenstand for en hengivenhet og kjærlighet som konger kunne misunne ham og keisere forgjeves sukke etter.» Bahá’u’lláh døde den 29. mai 1892. I sitt testamente utpekte han ‘Abdu’l-Baha som sin etterfølger og overhode for troen.

Prøvelser; Bahai-sitat

Prøvelser renser selvets flekker fra hjertets speil til sannhetens sol kan kaste sine stråler på det, for det er ikke noe slør mer blokkerende enn selvet, og uansett hvor ubetydelig sløret er vil det stenge en person ute fullstendig og holde hans del av evig velsignelse tilbake.
Abdul Baha fire & gold s. 14

Jo mer en er avkuttet fra verden, fra begjær og menneskelige anliggender og tilstander jo mer upåvirket blir man av Guds prøvelser. Prøvelser er et middel hvorved en sjels tilstand blir målt, og avslørt av sine egne handlinger. Gud kjenner til dets tilstand på forhånd, og også dets uforberedthet, men mennesket, med et selv, ville ikke trodd at han selv var uskikket hvis han ikke fikk bevis. Derfor er hans mottakelighet for det onde lagt fram for han når han kommer utfor prøvelser, og prøvelsene fortsetter til sjelen forstår sin egen uskikkethet, og så har anger og samvittighetsnag en tendens til å fjerne svakhetens rot. De samme prøvelsene kommer igjen i større grad, til det vises at en tidligere svakhet har blitt en styrke, og kraften til å overvinne ondskap har blitt etablert. Abdul Baha fire & gold s. 14 og 15

Frustration, questions and anwers from above.

I think it is hard to understand that everything that happens is Gods will, (God is always in control) even though we all have a free will and have an influence on how the world is by our actions, and even prayer! I know it isn't black and white, that we interact with God somehow, but this interaction is hard to understand. Also we say only humans are responsible for evil actions, but is that entirely true? God makes it happen for us to learn, right? So how is it then possible to know what God wants to happen? God can not be all about what is good, God is also about us knowing the truth, right? Why should I pray for a certain result when God is in control anyway?

I have found peace with the subject now after I got some input from above.I received that Gods will will happen no matter what happens and no matter how bad things unfolds. It doesn't have to be so bad in the world for us to grow as it is. If we pray we will be channels for more good energy to pour into this world so the process of growing will be less bad or easier to handle. So to pray is important.

Answers from the human plane: Prayers also makes us more resilient when we experience tests. When we meet evil we can always look at what the evil brings about in ourselves and get control of that instead of trying to control the evil in others.

What I think today, the day after i wrote this, when someone says : why pray?: Some things are a waste of time praying about, I guess, like when you want a certain result, but for getting help understanding things and developing deeds it is useful. Also to just get in contact with the spiritual realm for what ever reason, as it is where we all belong.

I think we are meant to eat fruits mostly.

I did a thought experiment before I decided to become vegan. I pictured my self being the only human being in the world and that the world was new and fresh. I had to find food. What would I eat? I would not even think about killing an animal or a fish. I would not think of eating eggs from birds. I would go where it was always summer and eat fruit, fruit and more fruit.

alice ravenel huger smith