Hvordan løsne blokkeringer

For å løse opp blokkeringer trenger man energi til å løsne de og en overgivende holdning for å ta den blokkerte energi inn over seg. Energi kan du få fra en healer, ved å spare på energi ved å unngå topporgasme, stress og overarbeid og med tai chi, yoga etc. Den overgivende holdningen er den feminine, løsrevne, mottakelige holdning der man ikke tenker, men har tillit til at det som kommer over en er ufarlig, selv om det kanskje er smertefullt. For å gråte med total overgivelse trengte jeg først å ha tillit til at det var en kjærlig kraft omkring meg som tok meg i mot når hele jeg overgav meg til energien/følelsene. Å få energi er lett, det er den mottakelige holdningen til det ukjente som er vanskelig. Selv om energien kanskje er skummel og løsner noe vondt må man vise den samme holdning som ved en deilig fullkroppsorgasme.

Vi har lært at vi skal underkaste oss Gud, bli små under en stor, streng Gud som kan knuse oss om Han vil. Jeg synes underkastelse blir et feil ord, fordi Gud er inni oss og fordi Gud er kjærlig og har den ypperste tilpasningsdyktighet. Overgivelse, eller mer presis: undergivelse til det vi kommer i kontakt med inni oss, er mer oppbyggende og frigjørende. Vi har lært vi skal frykte Gud, men hvordan elske Gud da? Ærefrykt er et mer passende ord. De kristne har vært redd underbevisstheten. De tror helvete er "der nede", men det er ikke farlig å falle eller synke ned i dypet av seg selv.

Integritet

Integritet : å ha blitt bevisst og etterpå integrert de dypere/høyere delene av seg. Men ikke bare de delene, selv om de er viktigst. Man kan også for eksempel ha reflektert over et tema for å finne sin stilling til det. Når man så har funnet den har man bygget mer fundament til å bli fast i sin tro. Man har integrert noe.

Jeg tror integritet henger sammen med bevisstgjørelse. Man integrerer/tar opp i seg/ fordøyer det man har gjort seg bevisst. Når man så i tillegg har funnet ut hvordan å leve etter disse prinsippene kan man vise at man har integritet. Man kan ha integritet uten at det kan vises. Først integreres noe, deretter finner man ut hvordan leve det ut.

Grunnleggende ondskap finnes ikke

Jeg tror ikke at de hensynsløse er grunnleggende onde for i grunnen av alle finnes det guddommelige. Jeg lurer på om de uten empati har mindre kontakt med sin samvittighet. Jeg ble plaget av en fyr i årevis jeg opplevde som ond. Jeg trodde han bevisst forsøkte å bryte meg ned, men da jeg viste han det han ikke viste meg; empati, ved å gå inn i hans psyke, forsto jeg at han var svært lite bevisst på konsekvensene av det han gjorde og jeg ble lettet ved tanken på at han ikke var ond, han var bare dum. Har man ikke empati har man heller ikke innsikt, hverken i seg selv eller andre. Etter det har jeg ikke noen tro på ondskap. Det vi oppfatter som ondskap er et uttrykk for en mangel på godhet, visdom etc. Vi har alle det guddommelige i oss, men hvor mye kontakt vi har med de forskjellige dyder varierer.

So-called weakness is not a weakness

Nothing is bad in itself. For example, if I don't do yoga with other people or with others watching I don't do yoga much or at all. Then I can be called competative ( immature according to Eric Fromm) and an exhibitionist (vain), but how can these two be weaknesses when they actually make me improve my effort? They are actually qualities, used in the right way. If people get annoyed because I show off my flexibility at a yoga class they are competative too, as well as envious. And it's nothing wrong with that as long as they don't express hateful comments or actions, because envy an competition can make them improve themselves.

Nobody is either a coward or brave. Everybody has every quality within them. Everybody has fear too, but everybody can act despite it.

In the Bahai faith we are taught that evil is a lack of goodness. Yes, that is right, appearantly, but inside every person who made an evil act there is goodness. So it is not a lack inside the person, it is a lack in a situation. Unwillingness to answer a call for help.

So, is it unwillingness/uncaring that is the lack of goodness, then? No, one person are not able to help everywhere help is needed. One have to choose where ones qualities are best suited and what needs are most urgent and important. Besides, people are always willing to do something. That is how life is. Even when we go to sleep we answer a need the body has. We care all the time we use our attention. Attention is light. Sometimes the use of light is superficial, sometimes analytical, sometimes deep or embracing. It depends on what the persons mindset is or what he think suits the situation best.

Nothing and noone is evil in itself, but things and people can be abused and misused.

What about sloth? That can't be of any good. Yes. Why do something if there is no motivation for doing it? If it doesn't bear fruit?  People can call you lazy because you say no to them, but that is just how it looks like superficially. It can be many reasons for saying no. Sloth is a lack of love, but again: you can't love everything, and must choose.

Vanity then? That is what collects cardinal sins like pride (lack of knowledge and humility , wrath and envy. I think vanity/pride is a substitute for love. It make the person feel valuable when there is no love that can do it. Is that bad then? When perhaps it can prevent depression and suicide? No, in it self pride is a resource. It is not good to shame someone, but then I would criticise the action and motivation for that only. Hubris that is to cause shame on others is the worst act of pride. Pride is self love. No love can be bad. 

I really don't believe God created evil. We are influenced by the animal nature and we have fear. Nothing wrong with fear and animals, but a call for love will not be answered by us when we are fearful and proud, as well as unable to put our little self aside. The best distraction when having panick attacks is when someone demands your attention.

Jesus says we should put others first. We all have pride and fear, as well as the other cardinal sins. We must all chose love. Chose to put others needs before our own. God has helped us: When we get children we are forced to put the childs needs before our own. That way we can experience the freedom that comes from forgetting ourselves, the little self, and become a bigger person. We can also experience the satisfaction we get from taking care of others needs and the happiness it may result in and that we can partake in.

Nothing is bad, but something may be better.

 Interesting article about the the sins: https://en.wikipedia.org/wiki/Seven_deadly_sins#Sloth

Arvesynd

Barn er født uten synd. Den synd man arver kommer av omgivelser som gir uttrykk for manglende dyder som barnet tar etter. Destruktiv adferd er et uttrykk for en motstand mot umøtte behov. Det er en oppgitt tilstand selv om den tilsynelatende er aggressiv og kjempende. At det er en oppgitt tilstand betyr at det er ikke vår sanne natur å være destruktiv. Vi kan falle tilbake i handlingsmåter som tilhører det lavere i oss fordi vi har alt i oss, men vi er skapt for å leve ut vår guddommelighet. Vi er født med en høyere og lavere natur og velger selv hva vil vil leve ut, den grad vi kan velge våre omgivelser og idealer, samt overkomme ubevisste reaksjonsmønstre, men uansett hvor mye et menneske lever ut fra sin lave natur er det fortsatt et guddommelig vesen.

Administrer

Å døpe barn fordi man vil rense de fra en medfødt synd er et hån mot Gud som skapte de i sitt bilde. Jeg velger å tenke at dåp gir de små en velsignelse. Presten velsigner vannet. Et tegn på respekt for de små. Jeg vil ikke tenke at mennesker legger noe mer i det enn det. På den andre siden tror jeg at et barn, et menneske, har slekten i seg: Alle inntrykkene og egenskapene til forgjengerne, og deler av dette kan komme opp i bevisstheten og ha en påvirkningskraft. En dåp er ikke mektig nok til å fjerne dette og det er ikke Guds hensikt å fjerne det heller siden Gud skapte oss slik. Lave tendenser kan vi la være. Det er ikke noe vi skal utslette, men heve oss over når vi tar våre valg. Vi trenger ikke følge vår slekts oppførsel, men forsøke å fylle de mangler de hadde og dermed ta bedre valg.