Er vi gule vester for kjempe for noe eller i mot noe? Er vi her fordi vi vil diskutere avisinnlegg eller fordi vi vil endre noe? Er det noe poeng i å bli enige om hver bidige sak egentlig? Det har vært mange diskusjoner om klima. Hva er vitsen med å krangle om det? Om vi ikke kan fokusere på at vi må forenes fremfor å fokusere på det som kan splitte oss har vi ingen sjanse. Å absolutt skulle tvinge sin mening gjennom tjener ikke folket og saken. Det er ikke den enkelte som er viktig nå, det er oss som samlet bevegelse. En samling mennesker trenger ikke ha likt syn på alt, det er rom for individualitet i en enhet.
Vil vi kritisere det bestående eller vil vi fremme det nye? Jeg ser ikke hvordan vi skal få til noen endring slik vi holder på nå. Vi er enige om at vi ønsker et bedre demokratisk system og det er essensen i gule vester-engasjementet, men vi har få diskusjoner om dette: Hvordan vi ser for oss alternativet til systemet vi har nå. Om vi velter det bestående må vi ha et alternativ klart vi kan være enige om. Og uten dette målet for øyet blir vi sittende som alle andre som ikke er gule vester og kritisere og klage bare. Så hvilke alternativer har vi til det bestående? La oss heller kritisere og forbedre alternativene enn å kritisere det vi likevel har tenkt til å få en ende på.
Angående direktedemokrati så bekymrer det meg at mange av befolkningen har gjort at Høyre, AP og FRP er store nå. De som har mest å vinne personlig vil stemme når det er avstemming. Jeg tror ikke det vil være mange som kommer til å stemme etter en stund med direktedemokrati. Når det gjelder store saker som EU-tilknytning og middels store saker som bomringer f.eks synes jeg direktedemokrati kan være en god demokratisk løsning. Det er viktig å feie partipolitikk og den unødige krigingen dem i mellom unna, men jeg ser verdien i konsultasjon. At noen tar små valg for oss. Enkeltmennesker vi velger (ikke mennesker som stiller til valg) fordi vi tror de er fornuftige, godhjerta og altruistiske. Vi kan velge 9 stykker lokalt (byer og bydeler) og nasjonalt, (Hvis alle land en gang i fremtiden følger samme modell velger vi også 9 internasjonalt), ha gjenvalg på dem ofte ( 1 gang i året) og ha et rent media som følger nøye med på dem så de ikke handler med motiv om personlig vinning, blir bestukket eller truet av noen uten at de straks blir fjernet fra stillingen. Disse 9 skal altså diskutere seg til enighet om saker, eller hvis de ikke blir enige, stemme over saker. De må hele tiden være bevisst på at de skal finne den beste løsningen for folk flest og verden som helhet. De skal ikke lønnes mer enn den borgerlønn resten av folket får, så det er bare en ære, ingen personlig vinning, i å bli valgt.
Administratoren på samme facebookgruppe skrev i dag denne alternative løsningen:
Angående direktedemokrati så bekymrer det meg at mange av befolkningen har gjort at Høyre, AP og FRP er store nå. De som har mest å vinne personlig vil stemme når det er avstemming. Jeg tror ikke det vil være mange som kommer til å stemme etter en stund med direktedemokrati. Når det gjelder store saker som EU-tilknytning og middels store saker som bomringer f.eks synes jeg direktedemokrati kan være en god demokratisk løsning. Det er viktig å feie partipolitikk og den unødige krigingen dem i mellom unna, men jeg ser verdien i konsultasjon. At noen tar små valg for oss. Enkeltmennesker vi velger (ikke mennesker som stiller til valg) fordi vi tror de er fornuftige, godhjerta og altruistiske. Vi kan velge 9 stykker lokalt (byer og bydeler) og nasjonalt, (Hvis alle land en gang i fremtiden følger samme modell velger vi også 9 internasjonalt), ha gjenvalg på dem ofte ( 1 gang i året) og ha et rent media som følger nøye med på dem så de ikke handler med motiv om personlig vinning, blir bestukket eller truet av noen uten at de straks blir fjernet fra stillingen. Disse 9 skal altså diskutere seg til enighet om saker, eller hvis de ikke blir enige, stemme over saker. De må hele tiden være bevisst på at de skal finne den beste løsningen for folk flest og verden som helhet. De skal ikke lønnes mer enn den borgerlønn resten av folket får, så det er bare en ære, ingen personlig vinning, i å bli valgt.
Administratoren på samme facebookgruppe skrev i dag denne alternative løsningen:
”Partidemokratiets epoke er over. Sjøl om partiene fortsetter å eksistere, har de blitt så koplet vekk fra samfunnet som helhet og driver en form for konkurranse som er så til de grader uten betydning, at de ikke lenger er i stand til å opprettholde demokratiet i sin nåværende form.”
Dette er en realitet som bygger opp under de gule vesters hovedmål om å etablere folkets suverene demokrati ved borger initiativ. Hvilket innebærer et politisk systemskifte hvor partiene blir å regne som særinteresse organisasjoner, på linje med alle andre særinteresser.
I praksis underbygger det behov for en konstitusjonell endring av den norske forfatning. Bort med parti-parlamentarismen på Stortinget, og inn med folkets direkte valgte representanter. Representanter som er dedikert samfunnsoppgavene, og fri fra parti-parlamentarismens maktkamp for posisjoner som tar det meste av deres tid og ressursbruk.
Det er tid for SV og Rødt å børste støvet av intensjonene om å bli ferdig med Monarkiet og få etablert et to-kammer system på tinget, hvor partier og særinteresser får sitt under-kammer og folkevalgte får sitt over-kammer. Noe som ligner mer på hva de har f.eks. i Sveits.
Det er Monarkiet som i samtiden hindrer Norge i den fornyelse av det politiske system som er nødvendig for å tilpasse seg samtidens realiteter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar