Drømmejeget og vår høyere og lavere vilje

Når man drømmer er jeget erstattet av en form som representerer deg som du ser i drømme. Jeget, personen i verden, er en illusjon akkurat som den du er når du drømmer. Den kan skiftes ut og tilintetgjøres. Heldigvis er vi noe annet enn personen i verden og den vi anser som oss selv når vi drømmer. I løpet av de to siste nettene har jeget i drømmene mine vist seg å være motsatt av hvordan jeg er til vanlig, antakeligvis for at jeg skal oppleve hvordan det er å være motsatt av hvordan jeg vanligvis er. Vi er i verden og drømmeland for å lære og jeget er kun et redskap i den forbindelse. Når vi trer inn i verden trer vi også inn i jeget. Da får vi kontakt med jegets vilje og karakter. Om vi trakk oss tilbake ville vi sluppet denne viljen og karakteren og bare merket Guds vilje i oss. Å kun være oppfylt av Guds vilje er bliss.

Før innbilte jeg meg at jeg fulgte Guds vilje bare fordi jeg var bevisst på å ville gjøre det i enkelte tilfeller og jeg innbilte meg at jeg viste gode kvaliteter selv om jeg antakeligvis kun gjorde det innimellom alle gangene jeg viste kun en mangel på det. Så lenge vi er i verden og kjenner vår verdslige karakters vilje og tilbøyeligheter fylle oss er det ikke lett å overstyre denne.

Før tenkte jeg også at vi har to motstridene viljer og "selv" i oss. Den høyere vilje tilknyttet det høyere selvet som er i overensstemmelse med Gud og den lavere vilje fra et lavere selv. Nå betrakter jeg dette mer transparent. Egentlig finnes det kun e'n vilje, Guds vilje. At det kan se ut som vi ikke følger Guds vilje skyldes at våre tanker og handlinger blir mindre edle ved lavere bevissthet. Jeg har vært så opphengt i begrepene det høyere og lavere selv at jeg nærmest har oppfattet det som noe reelt, men jeg ser jo nå klart at det er metaforer bare. Når vi er opptatt av og identifiserer oss med uedle tanker og følelser kan dette kalles det lavere selv, men vi er hverken tanker eller følelser så dette selvet er en illusjon, en metafor.

Det sies at vi har fått fri vilje til å velge mellom den lavere eller den høyere vilje, men vi er ikke i stand til å ta et fritt valg uten høyere bevissthet, så når vi handler ut fra den lavere gjøres dette som slaver mer enn som frie individer. Det kan derfor ikke kalles en vilje. Så om vi har en vilje er den i hvert fall ikke lav.
Å handle utfra tanker og følelser i respons til verden er litt andre ord for et lavere selv. Uten å være løsrevet fra verden og sine tanker og følelser er det ikke mulig å erkjenne den ene vilje, Guds vilje.

Vi er ikke vårt lavere selv fordi vi er ikke tanker, kropp og følelser og fordi valg tatt på bakgrunn av disse ikke er frie. Vi er heller ikke et høyere selv. Vi er ikke dyder, inkludert høyere følelser som glede og kjærlighet eller visdom. I mange år har jeg tenkt min egentlige vilje er den samme som Guds, men slik jeg nå ser det er heller ikke den min på samme vis som at ingenting er mitt. Det er bare Guds vilje. Det eneste som kan definere meg er hva jeg elsker. Det er basert på det jeg tar valg. Vi blir liksom det vi elsker, men jeg har ikke en selvstendig vilje.

Det vi elsker høyt ofrer vi alt for. Når vi opplever høyere former for kjærlighet mister vi interessen for lavere former for kjærlighet. Når vi opplever visdom kaster vi lavere tanker og når vi opplever høyere følelser mister vi interessen for lavere følelser. Med lavere følelser mener jeg følelser vi ikke er løsrevet fra, fordi det finnes egentlig ikke noen dårlige følelser å bli kvitt, da vi kan bruke alle følelser konstruktivt om vi bare er løsrevet fra dem. Jeg kaller dem lavere siden det i himmelen ikke finnes hverken sorg, frykt, hat eller sinne.