Jeg regner ikke med at vi kan sette noen klar skille. Vi kan ikke annet enn å bruke skjønn. Det må de som uttrykker seg vite også. Derfor bør de passe ekstra på hvordan de ordlegger seg så de ikke feilaktig oppfattes som rasistiske. Når de som ikke har vært forsiktige når de ytret seg om sensitive emner klager over å ha blitt kalt rasistisk, fremfor å tenke at de vil være mer saklige ved neste forsøk, fortjener de ikke oppmerksomhet. De bør skylde seg selv for ikke å ikke ha vist nok respekt for de som kan bli fornærmet. Det er vanskelig for noen som er dypt religiøse å ikke ta islamkritikk personlig hvis kritikken er grov, lite konstruktiv og lite forståelsesfull. Dette bør være i bakhodet når man ytrer seg kritisk om andres religion. Viser man ikke respekt når man ytrer seg fortjener man heller ikke at noen skal ha respekt nok for deres kommentar til at den får stå.
Jeg tenker at et skille går mellom konstruktiv kritikk og skittkasting, samt usaklig kontra usaklig. Ikke at man nødvendigvis er rasist fordi man kun bedriver skittkasting, men om man vil unngå å bli stemplet som rasist har man i hvert fall noen grenser å forholde seg til om man vil holde seg på den trygge siden. De som ikke klarer å holde seg innenfor rammene kan lett ansees som hatefulle siden de ikke klarer å beherske seg.
Noen islamkritiske ser ut til å glemme å skille mellom islam som religion fra politikk og kultur i land hvor flertallet av troende er muslimer. De har kanskje kun lest om det verste de kan finne om islam: Om ekstreme imamer i muslimske sekter etc. Kvinneundertrykking, æresdrap osv. har med kultur å gjøre, ikke religionen. Det blir ikke presist å kalle noe muslimsk kultur heller, siden den ikke er ensartet. I diskusjoner om islam eller muslimer må man presisere, ellers blir det feil. Å påstå at islam er kvinneundertrykkende er like upresist som å påstå at kristendom er materialistisk bare fordi mange i Norge er materialistiske.
Du er ikke en rasist om du er imot omskjæring eller andre enkeltsaker. V bør holde oss til nettopp slike enkeltsaker når vi diskuterer, for å unngå å urettmessig skyldspålegge og dra inn i debatten en hel religion eller folkegruppe (de religiøse).
Når debatten foregår skriftlig er det viktig å ordlegge seg presist, for å unngå i den grad man kan å bli oppfattet som nedlatende, sint etc.
Tilleggskommentar fra en venn av meg: Man må kunne skille mellom politisk ekstremistisk Islam, og muslimer for hvem Islam kun er et livssyn basert på en etisk og moralsk essens.
Fundamentalismen har jøder, kristne og muslimer til felles. Og den er like grotesk om man leser alle vers og kapitler bokstavelig. Men man kan ikke fordømme og generalisere over alle jøder, kristne og muslimer fordi om det finnes en ekstremistisk fundamentalisme som noen politiske miljø bruker som del av en politisk imperialistisk agenda.
Jeg tenker at et skille går mellom konstruktiv kritikk og skittkasting, samt usaklig kontra usaklig. Ikke at man nødvendigvis er rasist fordi man kun bedriver skittkasting, men om man vil unngå å bli stemplet som rasist har man i hvert fall noen grenser å forholde seg til om man vil holde seg på den trygge siden. De som ikke klarer å holde seg innenfor rammene kan lett ansees som hatefulle siden de ikke klarer å beherske seg.
Noen islamkritiske ser ut til å glemme å skille mellom islam som religion fra politikk og kultur i land hvor flertallet av troende er muslimer. De har kanskje kun lest om det verste de kan finne om islam: Om ekstreme imamer i muslimske sekter etc. Kvinneundertrykking, æresdrap osv. har med kultur å gjøre, ikke religionen. Det blir ikke presist å kalle noe muslimsk kultur heller, siden den ikke er ensartet. I diskusjoner om islam eller muslimer må man presisere, ellers blir det feil. Å påstå at islam er kvinneundertrykkende er like upresist som å påstå at kristendom er materialistisk bare fordi mange i Norge er materialistiske.
Du er ikke en rasist om du er imot omskjæring eller andre enkeltsaker. V bør holde oss til nettopp slike enkeltsaker når vi diskuterer, for å unngå å urettmessig skyldspålegge og dra inn i debatten en hel religion eller folkegruppe (de religiøse).
Når debatten foregår skriftlig er det viktig å ordlegge seg presist, for å unngå i den grad man kan å bli oppfattet som nedlatende, sint etc.
Tilleggskommentar fra en venn av meg: Man må kunne skille mellom politisk ekstremistisk Islam, og muslimer for hvem Islam kun er et livssyn basert på en etisk og moralsk essens.
Fundamentalismen har jøder, kristne og muslimer til felles. Og den er like grotesk om man leser alle vers og kapitler bokstavelig. Men man kan ikke fordømme og generalisere over alle jøder, kristne og muslimer fordi om det finnes en ekstremistisk fundamentalisme som noen politiske miljø bruker som del av en politisk imperialistisk agenda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar