Er religion så galt?

Noen religiøse mennesker søker ikke sannheten selv, de filosoferer ikke og strekker seg etter svar fra dypet eller høyden. Kanskje de reflekterer, men da kun over allerede angitte "sannheter". Sannheter i form av hellige skrifter, jeg mener kun er av veiledende betydning og har ord som kan beskrive sannheter man selv har erfart, men mangler ord for. Noen kaller hellige skrifter sannheter, men hvordan kan skrift være sannhet? Sannhet er levende, kan ikke lukkes i skrift. Om bokstavtroende mennesker skal ha med seg sannheten til himmelen når de dør må de da ta med seg bibelen, men det går jo ikke, så hva står de da igjen med, når den overfladiske kunnskap de leste ikke er evig og dermed ikke kan tilhøre en evige himmel, siden de aldri tok seg bryet med å søke sannheten i seg selv?

Jeg er ikke enig i at religion må føre til maktkamp, evige konflikter og er til hinder for demokratiet. Det er kun hvis folk er bokstavtroende , diskriminerende og overfladiske, samt når religion misbrukes av makthavere og har ledere. Om folk finner sannheten selv, finner sporene av sannhet (skrifter er sannhets-spor og ingen hellig tekst er mer sann enn en annen) også i andre religioner og fokuserer på essensen som er lik i alle religioner fremfor de sosiale forskjellene som er betinget av kulturen i landet religionen oppsto, derimot, vil religion kunne være til berikelse og ikke til hinder for hverken fred eller demokrati.

Ingen skulle akseptere at noe menneske har den rette tolkning. Det står i bibelen at himmelen er inni hver enkelt. Likevel går folk og lytter til ett menneske i et rom der de selv ikke får lov til å tale. De støtter galskapen.