Jeg går mot Gud
og står så foran en klagemur, grå.
Det er ikke klart for å slippe meg inn ennå.
Men når bakdelene mine er helt borte
vil jeg kunne smelte inn i Ham
som står bak meg.
¤
Jeg setter meg på kne og lukker øynene.
Ser etter Hans ansikt. Det smelter inn i mitt.
Som gjennom et speil; Hans øyne
ser jeg meg selv; det usanne.
¤
Min mage er full av kjærlighets-sæd.
Det er oss to, sier Gud.
¤
Jeg kom ikke til verden for å utrette mest mulig,
men for å innrette meg mest mulig til det guddommelige.
Om jeg utretter det indre, blir det balanse.
¤
Tårene kommer
når jeg kjenner Deg.
Felles som mitt skinn
renner av meg.
Hver tåre belyses
på kinnet mitt.
I hver av de ser jeg
ansiktet Ditt.
¤
Therese fra Lisieux fant en rask veg til Gud
da heisen ble oppfunnet.
Jeg blir raskt ren i vaskemaskinen.
¤
Det eneste lyset var ved den nye graven.
Jeg søkte sjelen ved kroppen i den
og fant henne i lysheisen til himmelen.
Jeg fikk komme inn og se
og hørte kvinner til meg tale:
Du kan gi lys der det er mørke!
Det kan vi ikke her.
Her finnes bare lyset.
¤
Når jeg har tatt meg ned til en floke
og desperat bedt om hjelp fra oven til å løse den
har de med ett strøk kjemmet den ut.
¤
Jeg er en slave av skinnet jeg vil redde
som plutselig Gud kan rive av meg bare.
Hvordan kan jeg være i himmelrik da
når skinnet er sammen med kulissene?
¤
Jeg er et talglys Gud tenner
som smelter av varmen.
Når jeg vil være i vinden,
blande meg inn eller blir vek
og bøyer nakken, slukker flammen.
¤
Det hellige henger ved alle.
Det er opptil den enkeltes hode
å knytte seg til og dra nytte av det.
Å leve opptil det høyeste
er å kjenne ånden fra hånden
Gud velsigner hodet med
og dele av dets visdoms lys
til de som ønsker å se med det.
Sjelens behov er å bli hørt.
Sjelens behov er å bli rørt
av ånd, den kjærligste hånd.
¤
og står så foran en klagemur, grå.
Det er ikke klart for å slippe meg inn ennå.
Men når bakdelene mine er helt borte
vil jeg kunne smelte inn i Ham
som står bak meg.
¤
Jeg setter meg på kne og lukker øynene.
Ser etter Hans ansikt. Det smelter inn i mitt.
Som gjennom et speil; Hans øyne
ser jeg meg selv; det usanne.
¤
Min mage er full av kjærlighets-sæd.
Det er oss to, sier Gud.
¤
Jeg kom ikke til verden for å utrette mest mulig,
men for å innrette meg mest mulig til det guddommelige.
Om jeg utretter det indre, blir det balanse.
¤
Tårene kommer
når jeg kjenner Deg.
Felles som mitt skinn
renner av meg.
Hver tåre belyses
på kinnet mitt.
I hver av de ser jeg
ansiktet Ditt.
¤
Therese fra Lisieux fant en rask veg til Gud
da heisen ble oppfunnet.
Jeg blir raskt ren i vaskemaskinen.
¤
Det eneste lyset var ved den nye graven.
Jeg søkte sjelen ved kroppen i den
og fant henne i lysheisen til himmelen.
Jeg fikk komme inn og se
og hørte kvinner til meg tale:
Du kan gi lys der det er mørke!
Det kan vi ikke her.
Her finnes bare lyset.
¤
Når jeg har tatt meg ned til en floke
og desperat bedt om hjelp fra oven til å løse den
har de med ett strøk kjemmet den ut.
¤
Jeg er en slave av skinnet jeg vil redde
som plutselig Gud kan rive av meg bare.
Hvordan kan jeg være i himmelrik da
når skinnet er sammen med kulissene?
¤
Jeg er et talglys Gud tenner
som smelter av varmen.
Når jeg vil være i vinden,
blande meg inn eller blir vek
og bøyer nakken, slukker flammen.
¤
Det hellige henger ved alle.
Det er opptil den enkeltes hode
å knytte seg til og dra nytte av det.
Å leve opptil det høyeste
er å kjenne ånden fra hånden
Gud velsigner hodet med
og dele av dets visdoms lys
til de som ønsker å se med det.
Sjelens behov er å bli hørt.
Sjelens behov er å bli rørt
av ånd, den kjærligste hånd.
¤
Gud ville ikke la meg tenke helt alene.
Han dro meg ned så jeg ikke lenger kunne det.
Han dro meg ned så jeg ikke lenger kunne det.
Som fallen visste Han jeg måtte be.
Han gjorde meg så blank
Han gjorde meg så blank
jeg lett kunne motta svarene.
¤
Alle kjenner det samme vannet.
Noen opplever en sorgdråpe.
Andre kjenner en bekk eller elv.
Jeg ligger rett over havet.
Det bølger inn under huden
og pipler ut av øynene.
¤
Livbøyen
Den harde tykktarmen
er en gammel redningsbøye av tre;
Verden i havet av min lengsel etter Deg, Gud.
Når jeg skjønner det strømmer Du
inn i midten av den,
inn i midten av meg.
¤
Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til evigheten.
¤
Hun vandrer som aske i vannet.
Bryr seg lite om andre.
Rekker ikke ut sin hånd
etter hjelp, hun skriker
inne i seg etter frelseren.
Mange har lurt på hva det vil si
å være en kristen.
Hun er en kristtorn i krattet.
En vakker engel som ikke ble sett
annet enn i glimt i menns øyne.
Hun spiste ikke grantrær og busker
men fortærte som løv
de som ikke husker hvilken veg det bar
når det ble natt.
Hvilken veg det bar visste ingen.
Hun var bare i skogen. Og oppe
ifra heien kom det grantrær
med spisse nåler som pekte
ut mot skyene for henne.
Skyene som fortærte henne
møtte hun og fortærte i ryggmargen.
Hun visste ikke annet. Tenkte ikke.
Bare lot seg føre av en vind
som var sterkere enn henne.
Som kropp var hun snart ingen ting.
Vinden hadde snart overtatt den fullstendig
og hun var naken som et vibrerende blad.
Ingen ante at hun var vakker.
Det syntes ikke. Hun så på skyene
og det var det de andre så; Grimasene
som gjorde de med ren-skurte masker redde.
Hennes maske var en lys-tråd under håret
som var forbundet med Gud.
I forandringstimen skurte hun de andre rene
med vannet fra himmelen.
¤
Bryr seg lite om andre.
Rekker ikke ut sin hånd
etter hjelp, hun skriker
inne i seg etter frelseren.
Mange har lurt på hva det vil si
å være en kristen.
Hun er en kristtorn i krattet.
En vakker engel som ikke ble sett
annet enn i glimt i menns øyne.
Hun spiste ikke grantrær og busker
men fortærte som løv
de som ikke husker hvilken veg det bar
når det ble natt.
Hvilken veg det bar visste ingen.
Hun var bare i skogen. Og oppe
ifra heien kom det grantrær
med spisse nåler som pekte
ut mot skyene for henne.
Skyene som fortærte henne
møtte hun og fortærte i ryggmargen.
Hun visste ikke annet. Tenkte ikke.
Bare lot seg føre av en vind
som var sterkere enn henne.
Som kropp var hun snart ingen ting.
Vinden hadde snart overtatt den fullstendig
og hun var naken som et vibrerende blad.
Ingen ante at hun var vakker.
Det syntes ikke. Hun så på skyene
og det var det de andre så; Grimasene
som gjorde de med ren-skurte masker redde.
Hennes maske var en lys-tråd under håret
som var forbundet med Gud.
I forandringstimen skurte hun de andre rene
med vannet fra himmelen.
¤
En elv etter Jesus og de som led med.
Jo flere jo lettere og raskere går det
å følge sporet til himmelriket.
¤
Den ild som brenner i mitt bryst
er lys på den andre siden
der jeg kan tre inn når jeg er fullstendig
renset fra verden.
¤
Det er godt å ligge langflat for Herren,
og man kan godt gjøre det flytende på ryggen.
¤
Klart hun er gal.
Hvordan være rett uten støtte
før man er stor nok
til å stå på bena alene?
Det er mange type krykker.
Hun er ikke stødig med eller uten det.
La henne falle. La henne ligge
så Gud kan gi henne
det grunnleggende.
¤
Gud fyller våre tomrom
om vi ikke legger lokk på dem.
¤
Da Gud dvelte
skar Han gjennom bibelen
med en kniv av gull
gjennom alle sidene og videre
ned i kjøttet i halsen min.
Det blødde mye
men gjorde meg levende.
¤
Døden venter.
I magen min står et skjelett
og spikrer de siste spiker i kista mi.
Kan det ikke vente, ber jeg,
for nå vil jeg leve. Men, nei.
Den skal stå klar til å fange meg opp
når jeg faller
og sende meg inn i helvetes flammer
hvor alt jeg har imot mennesker skal renne av meg
som tjære.
Senere skal kisten sveve opp til himmelriket
og forhåpentligvis er det da intet mer
jeg har imot å elske andre der.
¤
Når jeg har tatt meg ned til en floke
og desperat bedt om hjelp fra oven til å løse den
har de med ett strøk kjemmet den ut.
¤
Jeg klagde til Gud:
jeg mangler respekt for menneskene!
Da viste Jesus meg det;
respekt for all min lidelse
i et bruddstykke av lys
jeg nå kan kjenne.
¤
Bak mitt knuste hjerte=
en terrakottakrukke-
vokser fram en rosa lilje.
Bare kronblader kan kjenne
snøkrystaller smelte
og renne ned i blomstens midte.
¤
Det Største Vesen
treffer det minste
og kaller det opp etter Seg
som en overveldende sol
som sender en strålesti
for de små å gå på.
En liten i er jeg,
og prikken over den er Kjærligheten.
Til den jeg strekker meg
til vi blir ett;
Et tall man kan regne med,
og forstørret til en stor I blir vi.
Gud taler med store bokstaver nemlig.
¤
I magen min står et skjelett
og spikrer de siste spiker i kista mi.
Kan det ikke vente, ber jeg,
for nå vil jeg leve. Men, nei.
Den skal stå klar til å fange meg opp
når jeg faller
og sende meg inn i helvetes flammer
hvor alt jeg har imot mennesker skal renne av meg
som tjære.
Senere skal kisten sveve opp til himmelriket
og forhåpentligvis er det da intet mer
jeg har imot å elske andre der.
¤
Når jeg har tatt meg ned til en floke
og desperat bedt om hjelp fra oven til å løse den
har de med ett strøk kjemmet den ut.
¤
Jeg klagde til Gud:
jeg mangler respekt for menneskene!
Da viste Jesus meg det;
respekt for all min lidelse
i et bruddstykke av lys
jeg nå kan kjenne.
¤
Bak mitt knuste hjerte=
en terrakottakrukke-
vokser fram en rosa lilje.
Bare kronblader kan kjenne
snøkrystaller smelte
og renne ned i blomstens midte.
¤
Det Største Vesen
treffer det minste
og kaller det opp etter Seg
som en overveldende sol
som sender en strålesti
for de små å gå på.
En liten i er jeg,
og prikken over den er Kjærligheten.
Til den jeg strekker meg
til vi blir ett;
Et tall man kan regne med,
og forstørret til en stor I blir vi.
Gud taler med store bokstaver nemlig.
¤
Jeg slapp kjærligheten ut fra fengselet da du ba.
Den traff din guddommelige,
men spratt så derfra opp dit du ba.
Jeg fulgte med den til enhetens tre
der en nattergal sang om det sanne,
som ikke var det samme som jeg tenkte:
En uselvisk tjener er ikke bedre
enn trengende bedende.
Alle er engler i lyset.
¤
Mitt hjerte
kan ikke knuse.
Så hardt er det ikke.
Men skorpen på det kan det.
Jeg vred hjertet løs fra den.
Blodet vil renne!
Nå kan jeg kjenne
det myke kjøttet.
¤
Jeg har et hjerte
å tilfredsstille.
Det stilles til fred
ved å elske.
¤
Jeg slapp kjærligheten ut fra fengselet da du ba.
Den traff din guddommelige,
men spratt så derfra opp dit du ba.
Jeg fulgte med den til enhetens tre
der en nattergal stille sang om det sanne,
som ikke var det samme som jeg tenkte:
En uselvisk tjener er ikke bedre
enn trengende bedende.
Alle er engler i lyset.
¤
Om menneskenes kjærlighet ikke sviktet
ville jeg aldri følt noe savn, søkt, funnet
og opplevd den guddommelige.
Så jeg vil slutte å klage over det ufullkomne.
Det fullkomne har jo meg.
¤
Jeg fant Deg.
Jeg lyttet etter Dine hjerteslag.
Du banket meg ned med hammerslag;
Ditt store hjerte knuste mitt ytre
og vant meg.
¤
Gud finnes.
Det er den største selvfølge
selv om man i hver handling må bevise det
fordi mennesker flest ikke tror på det,
men likevel forventer å se det
ypperste fra andre.
Gud finnes
selv om man ikke bør forvente det minste tegn på det
når mennesker lever i ego-helvetet.
Mennesker vil klage så lenge du ikke er som Gud,
og om du ble det ville de klage av misunnelse.
Den traff din guddommelige,
men spratt så derfra opp dit du ba.
Jeg fulgte med den til enhetens tre
der en nattergal sang om det sanne,
som ikke var det samme som jeg tenkte:
En uselvisk tjener er ikke bedre
enn trengende bedende.
Alle er engler i lyset.
¤
Mitt hjerte
kan ikke knuse.
Så hardt er det ikke.
Men skorpen på det kan det.
Jeg vred hjertet løs fra den.
Blodet vil renne!
Nå kan jeg kjenne
det myke kjøttet.
¤
Jeg har et hjerte
å tilfredsstille.
Det stilles til fred
ved å elske.
¤
Jeg slapp kjærligheten ut fra fengselet da du ba.
Den traff din guddommelige,
men spratt så derfra opp dit du ba.
Jeg fulgte med den til enhetens tre
der en nattergal stille sang om det sanne,
som ikke var det samme som jeg tenkte:
En uselvisk tjener er ikke bedre
enn trengende bedende.
Alle er engler i lyset.
¤
Om menneskenes kjærlighet ikke sviktet
ville jeg aldri følt noe savn, søkt, funnet
og opplevd den guddommelige.
Så jeg vil slutte å klage over det ufullkomne.
Det fullkomne har jo meg.
¤
Jeg fant Deg.
Jeg lyttet etter Dine hjerteslag.
Du banket meg ned med hammerslag;
Ditt store hjerte knuste mitt ytre
og vant meg.
¤
Gud finnes.
Det er den største selvfølge
selv om man i hver handling må bevise det
fordi mennesker flest ikke tror på det,
men likevel forventer å se det
ypperste fra andre.
Gud finnes
selv om man ikke bør forvente det minste tegn på det
når mennesker lever i ego-helvetet.
Mennesker vil klage så lenge du ikke er som Gud,
og om du ble det ville de klage av misunnelse.
¤
Livslys
Når livet smiler
som lys gjennom en kvinnes åpne munn
som har tygd på så mye
at tennene er borte
er jeg like åpen for verden som denne.
¤
Vansmekte
Jeg brukte tid på å krype inn
Det tar tid å dra seg ut igjen
med armene.
Bena henger etter i gjørmen.
Jeg ser ikke lys i enden.
Mørket er beige.
Jeg oppdras ikke
med håret lenger.
Det er revet av.
Det som lyser er knoklene
der gjørmen er gnidd av
på min ferd her nede.
Når skal solen vise seg
og tørke meg
så jeg kan børste av meg denne leire?
¤
Pakten med djevelen
Ikke visste jeg at jeg hadde inngått en pakt med djevelen,
men i natt ble kontrakten brutt
og et bånd i spenn over livmoren løsnet med det samme.
Djevelen fo'r ut og jeg fikk ta over plassen i min mage.
Der fant jeg trygg jord, ild og glede
Og det var som om Moder Jord selv var tilstede.
Jeg vil ligge i deg, Mor!
Ha tyttebær og blåbær som omkring meg gror.
Du ser ikke ned på meg som min fysiske mamma.
Du forstår mine behov fra innsiden av.
Det renner en elv gjennom deg!
Den er bløt, og klar som krystall.
Du sier alle er velkommen til å bade.
Jeg vil rense meg i den for Himmelriket!
Djevelen hadde holdt det jeg fryktet på avstand
men holdt meg dermed fanget i frykt for begjæret
jeg projiserte fremfor å inkorporere.
Jeg hadde vært redd menns begjær skulle ta livet av meg,
men uten å kjenne mitt eget; Ingen lyst til å leve!
Om jeg føler begjæret mitt i kjærlig atmosfære
er jeg for oppfylt til å bry meg om det i andre.
Og ikke trenger jeg bekymre meg
for at andre skal invadere meg
når jeg selv holder i tømmene mine.
Jeg fikk så vondt i magen når båndet løsnet.
Jeg måtte be om hjelp fra Himmelens rike.
Den Lovede kom, bar meg opp og la meg ned
i fosterstilling på kongetronen; på en barnestol av tre.
Der ble jeg hyllet av det flommende gyldne lyset
og når jeg ble opptatt av det forsvant det vonde.
¤
Den korsfestede sank
ned til havets bunn
formet som et kors
og etset inn
i en myk, rød stjerne.
¤
Sommernattsdrøm er virkeliggjort.
Den gamle stammen er hogget bort.
Jeg vil bare være i Hans ly.
Hans lille frø og fødes påny.
¤
Noen tror de kan forstå hellige skrifter med et hverdagslig sinn
og tror de er smarte når de forkaster de som ulogiske.
¤
Når man er fri kan man velge. Da velger man det gode. Den ufrie kan ikke annet enn å protestere mot det onde.
¤
Vår guddommelige lengsel er sterkest,
men det fysiske begjær overskygger den
og det forfengelige egoet hindrer dens utfoldelse.
¤
Skulle nesten tro de fleste kristne satser på
at det er trangsyntheten som skal få dem gjennom nåløyet.
¤
Å finne sannheten selv er ikke å tenke ut et svar.
Det er ikke det vi bør bruke hjernen vår til,
men å spørre oss fram til et svar fra guddommen.
¤
Alt er fra Gud,
men vanligvis er jeg for lavpanna til å kunne se det.
¤
Jeg tror ikke på en usynlig Gud, sier du,
men kun spedbarn er så opptatt av melken og brystet
at de ikke ser hvem det tilhører.
¤
Jeg krøller meg som vissent gress
gjennom et søkk i jorden
og suger av grunnvannet.
¤
Hvorfor gjemmer du deg fra Meg der ute?
Om du glemmer deg selv er du gjemt i Meg.
¤
Du forundrer meg,
men kun undrende
kommer inderlige svar til meg.
¤
Det er ikke så at vi lever nå og bli evige etterpå.
Guds verdener er mange og forenede.
Denne er også med i paradiset.
Vi trenger ikke vise oss verdige
for paradiset.
Vi kan være i det her allerede.
Verdige er vi allerede.
Det tar tid å dra seg ut igjen
med armene.
Bena henger etter i gjørmen.
Jeg ser ikke lys i enden.
Mørket er beige.
Jeg oppdras ikke
med håret lenger.
Det er revet av.
Det som lyser er knoklene
der gjørmen er gnidd av
på min ferd her nede.
Når skal solen vise seg
og tørke meg
så jeg kan børste av meg denne leire?
¤
Pakten med djevelen
Ikke visste jeg at jeg hadde inngått en pakt med djevelen,
men i natt ble kontrakten brutt
og et bånd i spenn over livmoren løsnet med det samme.
Djevelen fo'r ut og jeg fikk ta over plassen i min mage.
Der fant jeg trygg jord, ild og glede
Og det var som om Moder Jord selv var tilstede.
Jeg vil ligge i deg, Mor!
Ha tyttebær og blåbær som omkring meg gror.
Du ser ikke ned på meg som min fysiske mamma.
Du forstår mine behov fra innsiden av.
Det renner en elv gjennom deg!
Den er bløt, og klar som krystall.
Du sier alle er velkommen til å bade.
Jeg vil rense meg i den for Himmelriket!
Djevelen hadde holdt det jeg fryktet på avstand
men holdt meg dermed fanget i frykt for begjæret
jeg projiserte fremfor å inkorporere.
Jeg hadde vært redd menns begjær skulle ta livet av meg,
men uten å kjenne mitt eget; Ingen lyst til å leve!
Om jeg føler begjæret mitt i kjærlig atmosfære
er jeg for oppfylt til å bry meg om det i andre.
Og ikke trenger jeg bekymre meg
for at andre skal invadere meg
når jeg selv holder i tømmene mine.
Jeg fikk så vondt i magen når båndet løsnet.
Jeg måtte be om hjelp fra Himmelens rike.
Den Lovede kom, bar meg opp og la meg ned
i fosterstilling på kongetronen; på en barnestol av tre.
Der ble jeg hyllet av det flommende gyldne lyset
og når jeg ble opptatt av det forsvant det vonde.
¤
Den korsfestede sank
ned til havets bunn
formet som et kors
og etset inn
i en myk, rød stjerne.
¤
Sommernattsdrøm er virkeliggjort.
Den gamle stammen er hogget bort.
Jeg vil bare være i Hans ly.
Hans lille frø og fødes påny.
¤
Noen tror de kan forstå hellige skrifter med et hverdagslig sinn
og tror de er smarte når de forkaster de som ulogiske.
¤
Når man er fri kan man velge. Da velger man det gode. Den ufrie kan ikke annet enn å protestere mot det onde.
¤
Vår guddommelige lengsel er sterkest,
men det fysiske begjær overskygger den
og det forfengelige egoet hindrer dens utfoldelse.
¤
Skulle nesten tro de fleste kristne satser på
at det er trangsyntheten som skal få dem gjennom nåløyet.
¤
Å finne sannheten selv er ikke å tenke ut et svar.
Det er ikke det vi bør bruke hjernen vår til,
men å spørre oss fram til et svar fra guddommen.
¤
Alt er fra Gud,
men vanligvis er jeg for lavpanna til å kunne se det.
¤
Jeg tror ikke på en usynlig Gud, sier du,
men kun spedbarn er så opptatt av melken og brystet
at de ikke ser hvem det tilhører.
¤
Jeg krøller meg som vissent gress
gjennom et søkk i jorden
og suger av grunnvannet.
¤
Hvorfor gjemmer du deg fra Meg der ute?
Om du glemmer deg selv er du gjemt i Meg.
¤
Du forundrer meg,
men kun undrende
kommer inderlige svar til meg.
¤
Det er ikke så at vi lever nå og bli evige etterpå.
Guds verdener er mange og forenede.
Denne er også med i paradiset.
Vi trenger ikke vise oss verdige
for paradiset.
Vi kan være i det her allerede.
Verdige er vi allerede.
¤
Tåren forstørrer bokstavene i Ordet.
¤
Sommerfuglene vil si god natt.
Gud vil ha meg tilbake i sitt korsett
og lulle meg inn i sin søvn som er min død.
¤
Kjærligheten er så tålmodig,
den kan bare være i det tidløse
og den er så stor,
den finnes bare i det endeløse.
¤
Det skapte er ikke til for å reagere på,
men for å ta innover seg for å forstå.
¤
Spiren får Loven for å leve i fred
og fuglen får et rede av Forordningene.
¤
Er du ikke rede til å tjene Herren
passer du ikke inn i himmelen.
¤
Fra begynnelsen av har mitt ønske vært å leve i fred,
så jeg kan glemme meg selv og skue det virkelige.
¤
Jeg bryr meg ikke om dine feil.
Jeg bryr meg om deg.
Du kommer til Meg,
kvitter deg med det ene og det andre
på din vei.
Du kommer ikke til å fare ned til helvete
eller verden igjen et sted.
Du kommer til varmen jeg brer over deg.
I lys jeg ser deg fullkommen.
¤
Det er inget sted å bevege seg
så jeg gir livet opp til Gud
og med det heves jeg
til min Herre står over meg.
I forventningsøyeblikket
står tiden stille
før Han avslører et lys.
Jeg stikker følehornene inn i det.
I det selvsamme glimtet
glir jeg tilbake til livet i kroppen,
men nå i min kjerne.
¤
Jeg står bak alle i kirka,
gråter og får se
vår felles hvite kjerne.
¤
Jeg går gjennom smerterør og får se
Gud skyller gjennom det ut i havet
mens Jesus løper gjennom det.
¤
Jeg er ånden over vannet.
Vannet reagerer på det jeg belyser for det.
Jeg våker når kropp og sinn sover
og vekker de ved å innlemme
sjelsevnene
som kryper med gjennomsiktige armer
innunder ribbenene
så sjelen får feste inntil brystet.
¤
¤
Sommerfuglene vil si god natt.
Gud vil ha meg tilbake i sitt korsett
og lulle meg inn i sin søvn som er min død.
¤
Kjærligheten er så tålmodig,
den kan bare være i det tidløse
og den er så stor,
den finnes bare i det endeløse.
¤
Det skapte er ikke til for å reagere på,
men for å ta innover seg for å forstå.
¤
Spiren får Loven for å leve i fred
og fuglen får et rede av Forordningene.
¤
Er du ikke rede til å tjene Herren
passer du ikke inn i himmelen.
¤
Fra begynnelsen av har mitt ønske vært å leve i fred,
så jeg kan glemme meg selv og skue det virkelige.
¤
Jeg bryr meg ikke om dine feil.
Jeg bryr meg om deg.
Du kommer til Meg,
kvitter deg med det ene og det andre
på din vei.
Du kommer ikke til å fare ned til helvete
eller verden igjen et sted.
Du kommer til varmen jeg brer over deg.
I lys jeg ser deg fullkommen.
¤
Det er inget sted å bevege seg
så jeg gir livet opp til Gud
og med det heves jeg
til min Herre står over meg.
I forventningsøyeblikket
står tiden stille
før Han avslører et lys.
Jeg stikker følehornene inn i det.
I det selvsamme glimtet
glir jeg tilbake til livet i kroppen,
men nå i min kjerne.
¤
Jeg står bak alle i kirka,
gråter og får se
vår felles hvite kjerne.
¤
Jeg går gjennom smerterør og får se
Gud skyller gjennom det ut i havet
mens Jesus løper gjennom det.
¤
Jeg er ånden over vannet.
Vannet reagerer på det jeg belyser for det.
Jeg våker når kropp og sinn sover
og vekker de ved å innlemme
sjelsevnene
som kryper med gjennomsiktige armer
innunder ribbenene
så sjelen får feste inntil brystet.
¤
De legger sine hender på meg.
Vann risler ned i mine.
En har lagt sine kjølige hender
på tinningene.
Innenfor de sprenges blodårer til luft
og det sydende blodet viser seg i hans hender
å være kjødets besvær.¤
Den sorte jorden
hvorpå snøkrystaller faller
er speilet til himmelen
full av stjerner.
¤
Når jeg ikke ønsker noe for egen del
forlater synden meg.
¤
En syndig handling
er et uttrykk for en mangel
på noe guddommelig.
¤
Du trenger ikke skjule det som er i veien
eller la det hindre deg.
Det finnes bare e'n vei; Den mellom Gud og deg.
Klart Gud da vil hjelpe deg og rydde opp mellom dere.
¤
Urgrunnen er en ørken
opphavet stiger fra
og omslutter alle på jorda.
¤
Grønne trær faller omkull
på skogens våte muld
omkring et gresskledd hull
med gyldent lys på bunn.
Jeg vil krype ned og se
Gud sitte der nede
med lurt smil og en flamme
gi gullbarrene.
¤
Hold ut livet
og se hva buken bærer inne.
Det strømmer inn
en evig kilde.
¤
Mitt håp til Gud i mørket
tenner Jesu kropp av lys.
Han river med glede av et helt ben
som daler til meg ned.
¤
Far vår.
Hvor har du lært å fare?
Det har jeg lært av Moder jord,
som viste meg Meg inn.
Med jorden jeg lever
og gjennom ånder.
Rettleder mennesker
i hennes omfavnende jungel.
¤
Du trenger ikke løpe etter sjelen.
Innse hvor vakker som en sommerfugl du er
og slipp deg fri i den dirrende vinden.
¤
Gud kom inn i kroppen min.
Jeg kjente Hans liv strømme
og så det gylne lyset
i hjertespeilet flomme.
Fars ansikt så ned i det.
Lekende som meg var det.
¤
Om jeg speiler åndeverdenen i den fysiske
og den fysiske i den åndelige
blir det balanse.
¤
Lik et stille lyshav er viljen Din.
Uimotståelig bløt, ulik min
viljes krav som fører til nytteløst kav.
¤
Så lenge jeg knuger meg fast til verden
vil jeg plage meg selv,
fordi Gud på sin side vil løsne meg
og suge dette støv til seg.
¤
Tårene kommer av
å kjenne Deg.
De felles som mitt skinn
renner av meg.
Du bemerker hver tåre
på kinnet mitt
som speil for lyset
og ansiktet Ditt.
¤
Jeg sørger for å rense meg med tårer
så soten fra skjærsilden vaskes bort
og solen igjen kan skinne på speilet.
¤
Jeg er så kåt på prøvelser.
Gud ødelegg meg
så Du kan gi meg inn,
fordi jeg vil bli din!
¤
Elsker jeg en elsker jeg alle;
Gud bak menneskesløret.
Det jeg forelsker meg i er guddommelig,
så ikke ta kjærligheten personlig.
¤
Jeg kom til Deg naken, kritthvit i mørket.
Du foldet meg inn i Din sorte kappe
og bar meg inntil brystet opp til lyset;
Ditt mektige kongerike.
¤
Det er når jeg ikke holder fast på viljen min den er fri
til å følge den ypperste vilje.
¤
Jeg omvendes ved å henvende meg til Deg
fra vrangforestillinger som hemmer meg
fra å glemme meg og huske Deg
når de vrenger seg.
¤
Gud forkastes som roten
og de beskyttende bladene
til blomkålen.
Alene tilbake
står et kålhode.
¤
Mine kjønnslepper
inderlig røde
bader i havet.
De er røttene
på blomsten
i mitt hjerte.
¤
Jeg døde, men løp ikke til lyset
slik jeg trodde jeg kom til å gjøre,
men forstummet nede i mørket alene,
redd fordømmelse fra de i lyset.
En engel førte meg opp
gjennom kirkegulvets midte
til tjenende kvinner, hvorav noen var nonner.
Manglene mine syntes ikke! De forble i mørket.
Her fantes ikke fordømmelse.
De arbeidet enhetlig.
Ikke av plikt, men med glede
over Guds vilje.
¤
Jesus bukket under
med tornekransen.
Den sveipet så gjennom perler på bunnen
av den dypeste gropen i avgrunnen.
Da han dukket opp fra det opplyste hav
glitret kransen av perler som tornene bar.
¤
Sommernattsdrøm er virkeliggjort.
Den gamle stammen er hugget bort.
Jeg vil bare være i Guds ly
Hans lille frø og fødes påny.
¤
hvorpå snøkrystaller faller
er speilet til himmelen
full av stjerner.
¤
Når jeg ikke ønsker noe for egen del
forlater synden meg.
¤
En syndig handling
er et uttrykk for en mangel
på noe guddommelig.
¤
Du trenger ikke skjule det som er i veien
eller la det hindre deg.
Det finnes bare e'n vei; Den mellom Gud og deg.
Klart Gud da vil hjelpe deg og rydde opp mellom dere.
¤
Urgrunnen er en ørken
opphavet stiger fra
og omslutter alle på jorda.
¤
Grønne trær faller omkull
på skogens våte muld
omkring et gresskledd hull
med gyldent lys på bunn.
Jeg vil krype ned og se
Gud sitte der nede
med lurt smil og en flamme
gi gullbarrene.
¤
Hold ut livet
og se hva buken bærer inne.
Det strømmer inn
en evig kilde.
¤
Mitt håp til Gud i mørket
tenner Jesu kropp av lys.
Han river med glede av et helt ben
som daler til meg ned.
¤
Far vår.
Hvor har du lært å fare?
Det har jeg lært av Moder jord,
som viste meg Meg inn.
Med jorden jeg lever
og gjennom ånder.
Rettleder mennesker
i hennes omfavnende jungel.
¤
Du trenger ikke løpe etter sjelen.
Innse hvor vakker som en sommerfugl du er
og slipp deg fri i den dirrende vinden.
¤
Gud kom inn i kroppen min.
Jeg kjente Hans liv strømme
og så det gylne lyset
i hjertespeilet flomme.
Fars ansikt så ned i det.
Lekende som meg var det.
¤
Om jeg speiler åndeverdenen i den fysiske
og den fysiske i den åndelige
blir det balanse.
¤
Lik et stille lyshav er viljen Din.
Uimotståelig bløt, ulik min
viljes krav som fører til nytteløst kav.
¤
Så lenge jeg knuger meg fast til verden
vil jeg plage meg selv,
fordi Gud på sin side vil løsne meg
og suge dette støv til seg.
¤
Tårene kommer av
å kjenne Deg.
De felles som mitt skinn
renner av meg.
Du bemerker hver tåre
på kinnet mitt
som speil for lyset
og ansiktet Ditt.
¤
Jeg sørger for å rense meg med tårer
så soten fra skjærsilden vaskes bort
og solen igjen kan skinne på speilet.
¤
Jeg er så kåt på prøvelser.
Gud ødelegg meg
så Du kan gi meg inn,
fordi jeg vil bli din!
¤
Elsker jeg en elsker jeg alle;
Gud bak menneskesløret.
Det jeg forelsker meg i er guddommelig,
så ikke ta kjærligheten personlig.
¤
Jeg kom til Deg naken, kritthvit i mørket.
Du foldet meg inn i Din sorte kappe
og bar meg inntil brystet opp til lyset;
Ditt mektige kongerike.
¤
Det er når jeg ikke holder fast på viljen min den er fri
til å følge den ypperste vilje.
¤
Jeg omvendes ved å henvende meg til Deg
fra vrangforestillinger som hemmer meg
fra å glemme meg og huske Deg
når de vrenger seg.
¤
Gud forkastes som roten
og de beskyttende bladene
til blomkålen.
Alene tilbake
står et kålhode.
¤
Mine kjønnslepper
inderlig røde
bader i havet.
De er røttene
på blomsten
i mitt hjerte.
¤
Jeg døde, men løp ikke til lyset
slik jeg trodde jeg kom til å gjøre,
men forstummet nede i mørket alene,
redd fordømmelse fra de i lyset.
En engel førte meg opp
gjennom kirkegulvets midte
til tjenende kvinner, hvorav noen var nonner.
Manglene mine syntes ikke! De forble i mørket.
Her fantes ikke fordømmelse.
De arbeidet enhetlig.
Ikke av plikt, men med glede
over Guds vilje.
¤
Jesus bukket under
med tornekransen.
Den sveipet så gjennom perler på bunnen
av den dypeste gropen i avgrunnen.
Da han dukket opp fra det opplyste hav
glitret kransen av perler som tornene bar.
¤
Sommernattsdrøm er virkeliggjort.
Den gamle stammen er hugget bort.
Jeg vil bare være i Guds ly
Hans lille frø og fødes påny.
¤
Det man er redd for tiltrekker man seg.
Slik gjør Gud det mulig å overkomme frykten
man ellers ville unngått. ¤
For at jeg skal komme Deg nær
må jeg takle alt som er i veien
med meg til Deg.
¤
Om solen ikke skinner på deg
skinner den inne i
fordi solen skinner alltid.
¤
Vær en datter av gull
og spinn ditt hjerte omkring Meg!
¤
For at jeg skal komme Deg nær
må jeg takle alt som er i veien
med meg til Deg.
¤
Om solen ikke skinner på deg
skinner den inne i
fordi solen skinner alltid.
¤
Vær en datter av gull
og spinn ditt hjerte omkring Meg!
¤
Min mage er full
av kjærlighets-sæd.
Det er oss to, sier Gud.
av kjærlighets-sæd.
Det er oss to, sier Gud.
¤
Gud anerkjenner alle,
men kjenner kun seg selv.
¤
Bønn ihjelslår dom.
¤
Blir du oppslukt av ting
dør du av åndenød.
¤
Tåren forstørrer bokstavene i Ordet.
¤
Trengsel presser meg ut
av egoets fengsel.
¤
Rødmende rose
En rose gror sakte i mitt sinn.
Den utfolder seg med en lyd
som blåbærene mellom tennene mine
og saften renner ut i Hans munn
som evig lepjer sitt far vel.
¤
27.11.2000
Jeg blir ofte nedtrykt i jorden.
Andre ganger oppbragt av kreftene i den
og tramper på overflaten.
Det er så trangt der nede at hud og kjøtt blir borte
og det gamle livsvannet renner ut
mens jeg ser det fra det sorte hulrommet.
I dag fikk jeg fri og kunne hoppe
fordi huden ville beskytte mitt hjerte.
¤
Gud rykker kraftig når Han vil løsrive meg.
Det virker svært så opprivende på meg
før saligheten innhenter meg i seg.
Jeg trenger ingen støtte utenfor meg.
Jeg kan danse fritt på min tildelte vei,
på veien i Deg, Gud, som oppholder meg.
¤
Gud vil ha mitt kjød også.
Du skal elske din Herre av hele ditt hjerte,
hele din sjel, av all din forstand,
og hele din kropp.
¤
I magen min står et skjelett
og spikrer de siste spikerne i kista mi.
Kan det ikke vente, ber jeg,
for nå vil jeg leve. Men nei,
skjelett hører ei.
Kista skal stå klar og fange meg opp når jeg faller
og sende meg inn i helvetets flammer
hvor alt jeg har imot mennesker
skal renne av meg som tjære.
Senere skal kisten sveve opp til himmelriket
og forhåpentligvis er det da intet mer
jeg har imot å elske andre der.
¤
Det er ikke noe galt fatt,
det er Gud som har taket på meg.
Han har halt meg ut, vidtrekkende
så jeg kunne få se utover det håndfaste.
¤
Sinnets natur er lys i grunnen.
Lyset oppløser tanker
idet de gjenkjennes i kraft av det.
Som sorte ord smuldrer bort
på hvitt papir.
¤
Tårer er tegn på svakhet
som glitrer med den guddommelige styrkes glans.
¤
Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til friheten.
¤
Sommerfuglene vil si god natt.
Gud vil ha meg tilbake i sitt korsett
og lulle meg inn i sin søvn
som er min død.
Jeg vil ha deg tilbake, sønn av Gud,
som punkterte meg, parterte meg
og brøt meg løs
fra fengselet med de løse skruene.
¤
Jeg kan bringe deg opp fra Mitt hjem her nede.
Se ned i graven et sted.
Der ligger Jeg gjemt og vender på stener
til du kommer.
Så vil vi fare sammen til gull og edelstener.
Bære smykker om halsen til vi finner fred
i omrisset av det
og bleker ned alle fargene til hvitt.
¤
Ektefølte bønner ligger som bestillinger
på gule post-it lapper i himmellyset.
Bønner som er relevante for himmelen
blir godkjent og utført.
¤
Mange sier det ikke kan finnes en Gud om Gud tillater at ondskap piner mennesker,
men det er nettopp fordi han ikke godkjenner ondskapen
at han setter lys på det vi trenger å stanse. Det er pga Guds lys vi ser at ondt er ondt.
¤
Han betrakter ikke mine tilkortkommenheter som en del av meg,
men som noe jeg må hanskes med og overkomme.
¤
I et åndelig perspektiv er alt avslørt som guddommelig.
¤
Vi må lide på jorda selv om vi er skapt i Guds bilde
fordi vi er ikke født ennå.
Vi må utvikle åndelige egenskaper i denne trange livmor-verden
før vi fødes inn i den verden vi er ment å leve i.
Mange føler de ikke hører til på jorden, fordi det er sant.
Her er det ikke plass til hele vårt vesen.
Fødselskanalen er den lystunnelen
noen ser når deres kropp slutter å virke.
Kroppen etterlates som puppehuden til sommerfuglen
når sjelen fødes inn i evigheten.
¤
Når lysmengden fra himmelen øker, øker også motstanden til lyset, fordi lyset skyver mørket til side så det fortettes mer og mer.
¤
Det guddommelige lyset er her for alle. Vår oppgave er å bekjempe vår egen motstand mot det så vi kan bli mottakelige.
¤
Gud anerkjenner alle,
men kjenner kun seg selv.
¤
Bønn ihjelslår dom.
¤
Blir du oppslukt av ting
dør du av åndenød.
¤
Tåren forstørrer bokstavene i Ordet.
¤
Trengsel presser meg ut
av egoets fengsel.
¤
Rødmende rose
En rose gror sakte i mitt sinn.
Den utfolder seg med en lyd
som blåbærene mellom tennene mine
og saften renner ut i Hans munn
som evig lepjer sitt far vel.
¤
27.11.2000
Jeg blir ofte nedtrykt i jorden.
Andre ganger oppbragt av kreftene i den
og tramper på overflaten.
Det er så trangt der nede at hud og kjøtt blir borte
og det gamle livsvannet renner ut
mens jeg ser det fra det sorte hulrommet.
I dag fikk jeg fri og kunne hoppe
fordi huden ville beskytte mitt hjerte.
¤
Gud rykker kraftig når Han vil løsrive meg.
Det virker svært så opprivende på meg
før saligheten innhenter meg i seg.
Jeg trenger ingen støtte utenfor meg.
Jeg kan danse fritt på min tildelte vei,
på veien i Deg, Gud, som oppholder meg.
¤
Gud vil ha mitt kjød også.
Du skal elske din Herre av hele ditt hjerte,
hele din sjel, av all din forstand,
og hele din kropp.
¤
I magen min står et skjelett
og spikrer de siste spikerne i kista mi.
Kan det ikke vente, ber jeg,
for nå vil jeg leve. Men nei,
skjelett hører ei.
Kista skal stå klar og fange meg opp når jeg faller
og sende meg inn i helvetets flammer
hvor alt jeg har imot mennesker
skal renne av meg som tjære.
Senere skal kisten sveve opp til himmelriket
og forhåpentligvis er det da intet mer
jeg har imot å elske andre der.
¤
Det er ikke noe galt fatt,
det er Gud som har taket på meg.
Han har halt meg ut, vidtrekkende
så jeg kunne få se utover det håndfaste.
¤
Sinnets natur er lys i grunnen.
Lyset oppløser tanker
idet de gjenkjennes i kraft av det.
Som sorte ord smuldrer bort
på hvitt papir.
¤
Tårer er tegn på svakhet
som glitrer med den guddommelige styrkes glans.
¤
Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til friheten.
¤
Sommerfuglene vil si god natt.
Gud vil ha meg tilbake i sitt korsett
og lulle meg inn i sin søvn
som er min død.
Jeg vil ha deg tilbake, sønn av Gud,
som punkterte meg, parterte meg
og brøt meg løs
fra fengselet med de løse skruene.
¤
Jeg kan bringe deg opp fra Mitt hjem her nede.
Se ned i graven et sted.
Der ligger Jeg gjemt og vender på stener
til du kommer.
Så vil vi fare sammen til gull og edelstener.
Bære smykker om halsen til vi finner fred
i omrisset av det
og bleker ned alle fargene til hvitt.
¤
Ektefølte bønner ligger som bestillinger
på gule post-it lapper i himmellyset.
Bønner som er relevante for himmelen
blir godkjent og utført.
¤
Mange sier det ikke kan finnes en Gud om Gud tillater at ondskap piner mennesker,
men det er nettopp fordi han ikke godkjenner ondskapen
at han setter lys på det vi trenger å stanse. Det er pga Guds lys vi ser at ondt er ondt.
¤
Han betrakter ikke mine tilkortkommenheter som en del av meg,
men som noe jeg må hanskes med og overkomme.
¤
I et åndelig perspektiv er alt avslørt som guddommelig.
¤
Vi må lide på jorda selv om vi er skapt i Guds bilde
fordi vi er ikke født ennå.
Vi må utvikle åndelige egenskaper i denne trange livmor-verden
før vi fødes inn i den verden vi er ment å leve i.
Mange føler de ikke hører til på jorden, fordi det er sant.
Her er det ikke plass til hele vårt vesen.
Fødselskanalen er den lystunnelen
noen ser når deres kropp slutter å virke.
Kroppen etterlates som puppehuden til sommerfuglen
når sjelen fødes inn i evigheten.
¤
Når lysmengden fra himmelen øker, øker også motstanden til lyset, fordi lyset skyver mørket til side så det fortettes mer og mer.
¤
Det guddommelige lyset er her for alle. Vår oppgave er å bekjempe vår egen motstand mot det så vi kan bli mottakelige.
¤
Gresset er grønt og har blomster på.
Himmelen er lav.
Jeg vil til enden av verden der bare himmel er.
Menneskene der har lystige ben, dype sinn
og omkranser hjertet med akvamarin.
¤
Jeg vil til enden av verden der bare himmel er.
Menneskene der har lystige ben, dype sinn
og omkranser hjertet med akvamarin.
¤
Jeg er en dråpe som vil til havet.
Så lenge fryktens frost ikke stivner meg
med vindens kraft renner jeg.
Nakne trær strekker opp sine grener.
Stjerner rekker dem sine stråler.
Stjerner rekker dem sine stråler.
¤
Yoghurt
Menneske naturell er surt,
men med himmelsk frukt
blir det søtt og godt.
Menneske naturell er surt,
men med himmelsk frukt
blir det søtt og godt.
¤
Fluen som fløy til meg
bar en beskjed fra himmelen
på vingene.
Det var svaret på spørsmålet
jeg hadde.
¤
Han betrakter ikke mine tilkortkommenheter
som en del av meg,
men som noe jeg må hanskes med og overkomme.
¤
Et spisskummen-blad durte ned mot meg
og spant himmelen sammen med
min indre nerve.
¤
Ble du støtt og knuste?
Den som slo vant ikke noe
og beholdt sin arroganse.
Mens du som et dørslag
med vannet slått motsatt veg
ble ydmyk av himmelvannet
som rant inn i sprekkene.
¤
Gud opplever meg.
Døden finnes ei
når Gud er mer for meg
enn jeg er imot Han.
¤
Blir du oppslukt av ting
dør du av åndenød.
dør du av åndenød.
¤
Den smale sti heter ydmykhet.
Ved sammenstøt må vi bruke empati
for ikke å komme ut på sidene
og med sannhetens sverd må vi kløyve
gjennom sinnsinnholdet
så vi kan motta visdom i kontemplasjon
fordi vi er enten på stien som er opplyst av Gud
eller på de store mørke sidene.
Jeg ble øde lagt i mørket i en grav
på samme sted som min far.
Vi fant ikke støtte eller medfølelse,
så han ble kåt på ros og jeg gråt jorden våt.
Men lyset er ryggrads-rakt.
Vi må stå med tro, håp og mot
for å vise det lys vi da kan motta
og så hevde Guds sak.
¤
Døra som åpenbarer lyset
er mørket.
Husk å be.
Du er døren som åpnes lettere
smurt med velsignet olje.
Brenner du døra bort
blir du ett med lyset.
Kroppen er bare rammen
som stabiliserer kreftene
som vil til det.
Åpner du ikke døra selv
vil de feie deg over ende.
De vil nemlig til lyset
og speile seg for erkjennelse.
Men trenger din støtte.
Husk å be.
Du er døren som åpnes lettere
smurt med velsignet olje.
Brenner du døra bort
blir du ett med lyset.
Kroppen er bare rammen
som stabiliserer kreftene
som vil til det.
Åpner du ikke døra selv
vil de feie deg over ende.
De vil nemlig til lyset
og speile seg for erkjennelse.
Men trenger din støtte.
¤
De som svarer for Gud til meg
blir ikke tilfredse når jeg takker de
for svaret de gir meg.
De blir like ivrige av det som jeg.
¤
Unnskyld og takk er to magiske ord
som bjeller to på samme snor.
Ordene forener snoren til himmelen
der englekor synger når bjellene ringer.
¤
Hvordan kan Gud oppta deg
når du er fylt opp av deg selv?
Hvordan kan Gud være nær deg
når du er opphengt i tanker?
Hvordan kan Gud finne et smutthull
for Sine visdomspiller gjennom din maske
eller når du knasker smertestillende?
Hvordan kan Gud fylle deg med kjærlighetseliksir
når du er full av bitter galle?
Hvordan kan du erkjenne Gud i deg
når du bare kretser omkring deg selv?
¤
Ideene kommer fra samme himmel.
Vi er den. En, sjelen.
Ånd er viljen med mange veier.
Derfor har vi også mange kropper.
¤
Hun er et barn av natten.
Hører fuglen synge da
i den klare freden.
Selv synger hun om dagen
med klar stemme
freden inn i sjelen.
¤
Jeg var fly forbanna
men visste det ikke
før jeg fløy ut av kroppen.
For å lande måtte jeg banne.
men visste det ikke
før jeg fløy ut av kroppen.
For å lande måtte jeg banne.
¤
Hvordan kan kjærligheten komme fram
når livskraften som baner veg for den
stanses av skam?
når livskraften som baner veg for den
stanses av skam?
¤
Når jeg er helt bar,
sårbar, bare et barn
alt vann har rent bort fra,
kommer det nytt straks det gamle er borte
som kan holde meg oppe.
¤
Jeg hadde ikke trengt å holde meg selv i stroppene
fordi jeg falt ikke ned til helvete da jeg mistet grepet,
slik jeg hadde forventet å gjøre.
Jeg kunne latt meg dale ned til en ørken kjølig og stille
hvorved Gud hvisket meg bak øret
mens Han viste meg hvordan alt henger sammen.
¤
Gud trykker meg ut av et kremmerhus.
¤
Jesus: Mitt håp for deg er det samme som for de døde;
Stå opp fra gravene! Spre min visdom og i enerom
snakk med Meg.
¤
Det er bare smertefullt å gå kjærligheten i møte nå
fordi når jeg gjør det må jeg gjennom alt det som står i vegen
mellom meg og den og nå sitter det så hardt og dypt i kroppen.
Før gikk jeg Gud i møte med letthet
og forløste det som var i vegen med iver.
Nå unngår jeg det fordi det er så tungt.
Det hadde jeg ikke trodd om mitt fremtidige jeg for noen år siden
da jeg var så ivrig etter å kjenne Gud
jeg gjorde hva som helst for en stråle fra Ham,
men når jeg kontakter Gud nå
begynner han å hakke på den andre siden av fjellet.
Det er ikke edelstener han hakker frem. Det er kråkesølv jeg ser blinke.
¤
Omvendelse er å vise rompa til verden
og bli født inn i himmelen med hodet først.
