Jesus sa til meg om lidelse dette

Suffering is for the sake of wisdom.
Love honours you that way.

Listen to the voice inside you whispering;
let your self out there

in the woods, where I can be found in all living.
Let your self out there where you belong;

in my heart,
where I very slowly will nourish you.

I have all eternity to feed you,
spoon for spoon.

Cold little you, I will take into my great ,warm heart.
I miss you.
------------------------------------

My heart wanders
from house to house.
I can't find an entering.

The strictly forbidden
rumour about mankind
is the secret of my soul:

You reflect me higher
than anybody.
You see me as nobody else.

Let us talk for a while, about suffering.
Have you all forgot it's purpose?
Have you all forgot the frame it is for my love?

How can I love someone who is content?
Tell me!

I love you,
and will wander here for eternity
till I have collected everybody
into my heart.
Know that!
----------
edited version:

My heart wanders
from house to house.
I can't find an entering.

Have you all forgot the purpose of suffering?
Have you all forgot the frame it is for my love?

How can I love someone who is content?
Tell me!

I love you,
and will wander here for eternity
till I have collected everybody
into my heart

Gud gir meg frihet.

Jesus sa til meg 17.10.2008:

I will not tell you what pleases me
I will give you freedom.

But there are four forms
I'd like to see you in:

Happiness, love,
safety and freedom.

Det er vanskelig for meg å stole på at Jesus elsker meg uansett hva jeg gjør.
At Han elsker alle kriker og kroker av meg. Da jeg spurte hvorfor Han anbefaler ekteskapet
sa Han at det var for å beskytte. Gud virker å ha dyp respekt for menneskets frihet. Han er jo også Selv fri.

Men Jesus ser alle tankene mine og kommer med korrigeringer når det jeg sier er uklart eller smålig. Før var jeg redd for å si at det var Jesus som korrigerte, men nå er verdien i dem viktigere enn at jeg blir oppfattet som en idiot. Jeg har kastet alle tanker bort til der alle tanker er og alle minner bort dit alle minner er og stoler på at alle tanker jeg trenger blir sendt meg, alle minner og påminnelser jeg trenger blir sendt meg. Fordi jeg har åpne ører i mitt indre mottar jeg.

Hver gang jeg har spurt Gud ta et valg for meg blir det stille. Da får jeg aldri svar. Det sies at Bahaullah( Bahaiprofeten) ikke tenkte gi mennesker regler for hvordan be osv, men at folk maste fordi de var usikre. Til de som var vant med lang bønn og foretrakk det gav Han lang bønn, til de som var vant til å be tre ganger daglig gav Han tre mellomlange bønner osv. Så hvem pleaser hvem? Vi er så forbaska vant til å skulle please foreldre for å bli elsket. Det er inngrodd! Gud er ikke slik som dem. Gud vil ikke bli pleaset på den måten :at vi skal gjøre det vi blir bedt om, mene det Han mener, ikke vise følelser, ikke lage høye lyder og være ville og gærne. Gud elsker oss SÅÅÅÅ høyt. Han gir oss frihet. Den finnes i Hans kjærlighet. Om vi bare tror og tar den imot.

Jesus korrigerer usannhet til sannhet. Sannhet gir den frihet Han ønsker å gi.

Life is a lesson in awareness

Jesus said to me on my birthday 19.10.2008:

I'm always with you
fullfilling all your needs.
You just have to be aware of them
for it to happen.
Life is a lesson in AWARENESS.

Sosial angst

Jeg mener det er mulig å finne ut av sosial angst. Ved å spørre seg en del spørsmål om seg selv i situasjoner der man blir engstelig. Spørre og grave etter hvorfor så man finner ut at grunnen er forkastelig.

(Selv har jeg blitt usikker på temperamentet mitt fordi jeg har fått så mye negative tilbakemeldinger på det og lært at følelser uttrykt på egen vegne er egoistisk. Sinne og sorg ble derfor noe smålig og stygt (men aldri ble dette bekreftet i mine øyne)og jeg ble usikker på kroppen min fordi det var et så stort og kritisk ,med forstørrelsesglass, fokus på kropp hjemmefra.

Jeg var redd jeg skulle oppleve det samme der ute blandt andre mennesker som jeg gjorde hjemme: mors skuffelse over min manglende selvutslettelse, latterliggjøring, nedlatenhet og kritikk-noe som faktisk gjorde meg sint, men sinne kunne jeg heller ikke vise uten at det ble foraktet.

Vel alt er vel nå fordi jeg har fått bekreftet innenfra at følelser er ok. Alle er født med forskjellig temperament og inget er bedre enn noe annet selv om det ligner mer på en opplyst manns fred. Og det er ikke følelsen man skal bedømme, men grunnen og hensikten. Jeg har til denne dag trodd jeg er helt spesielt ussel fordi jeg av og til kjenner lysten til å ta noe. Men heller ikke det er ondt, men naturlig. Kanhende det er primitivt å ville ta no brukelig på sin veg men ondt, nei. Det er ikke ondt før jeg tar noe til tross for at jeg vet at det tilhører noen andre. Følelsen kommer først, tanken om at oj, det tilhører noen, kommer etterpå, deretter handlingen (i dette tilfellet).

Jeg har også vært usikker på om jeg faktisk er egoistisk som andre sier når jeg ber om at det også taes hensyn til meg. men det er de som vil gjøre det de vil uten hensyn til andre som er egoistiske. Så de projiserer sin ondskap. Jeg har også møtt forakt for sinne av folk som selv synes sitt eget sinne er foraktelig. Og grunnen til at det blir et problem for dem at jeg blir sint er at de har et lager av sinne som med kun liten kraft blir pushet til aktivitet.

Jeg trenger ikke hemme meg, min kraft(følelser), mer fordi jeg stoler på at mine grunner er gode, vet at mine følelser er nøytrale til tross for sine farger og at min hensikt er god.

Så man må altså unngå å identifisere seg med det jeget som oppstår like hurtig som det kan elimineres; Godhet dukker opp i godt miljø, narsissismen kommer frem i narsissistisk miljø.

Kanalisering jeg fikk idag om mine liv.

255. ADA..
Vi vil sende på NOEN av din-sjels-tidligere-liv-

+ 1. ATLANTIS .yppersteprestinne -og herskerinne i hovedstaden --
+ 2, ATLANTIS ..underdanig prestinne i et tempel litt lenger mot øst --
+ 3. EGYPT -statsmann i Pondsentser s tjeneste .dete var en tidlig farao.-
-- 4. EGYPT dette var en som ledet krigene i denne tiden denne levde -
+ 5. INDIA - denne var en Engelsk fin dame i et stort hus med mange tjenere --
+ 6. PERSIA -dette vae en vanlig kone og mor i dette ørkenlandet --
-- 7- POMPEI. Pompeisk Tribun -denne styrte landet i åndligheten -gudenes navn --
-- 8. PALESTINA -denne sloss mot de kristne i forfølgelsestiden--

Dette er liv med og uten kjærlighet til andre - Denne har tjent opp sitt karma i dette livet--
Denne trenger ikke å vende tilbake i noe liv noen gang --
Dette er et sterkt Kristusenergi-liv -
Grunnet ar denne er et medium selv- trenger vi ikke å si at denne må utvile sitt enrergi potensiale -
Dette skriver Erkengelen som er hos deg som veileder -GABRIELL...

Før dette livet

Jeg tror at hvis vi får vite vårt fremtidige liv så vil vi i Jesu nærvær ydmykt ta imot det vi blir tilbudt. Vi velger ikke selv fordi Gud vet best hva vi trenger. Vi takker ja og sier vi skal gjøre vårt beste så vi ikke bukker under i den verdenen der nede, og at vi vil huske himmelen og aldri gi slipp på kontakten. Det er det jeg husker. Jeg trodde da det skulle bli lett som en plett å ikke bukke under av tunge energier, men jammen er det en prøvelse å være her:) Jeg husker jeg ville være flink til glede for Jesus; at jeg skulle være en lys skapning i verden mens jeg lærte masse. Ikke rart jeg blir urolig og skammer meg over å bli oppfattet som noe annetav mennesker her nede når jeg kan bli sint og handler mot urettferdighet etc. Jeg tror jeg nå skal tro på at ikke alle vil som meg og at de derfor ikke bør høres på når de kaller meg ond etc. Ikke alle kan skille mellom det som tilhører verden og det som tilhører himmelens rike. Noen, eller mange, tror alt er like godt eller dårlig. Fordi de tenker utfra synsing, ikke sannhet. Opptatt av å mene noe om noe, istedenfor å vite hva det de snakker om er og hvor det hører hjemme.

Jeg husker en liten haug mennesker satt rundt et tre(livets tre, midtpunktet?) mens Jesus snakket til oss for å forberede oss på verden. Jeg husker hvor lys til sinns jeg var og med hvor stor ømhet jeg tenkte på den stakkarslige sjel jeg skulle ta hånd om når jeg kom til jorden; min egen mor. Jammen ikke lett å føle denne omsorg som voksen når vi står face to face og hun ikke aner at jeg egentlig er et annet sted enn henne. Men ja, jeg har oppdratt henne- indirekte med den kjærligheten jeg følte der oppe. Jeg måtte laste den ned til meg selv først for selv (som menneske) å stå sterkt før jeg kunne bruke hva jeg visste var godt og sant for å opplære henne.For å opplære henne nyttet det ikke med ømhet, dessverre. Vel som barn var jeg øm og kjærlig. Som voksen måtte jeg være streng for å nå inn.

Er det å gi uttrykk for sinne overfor en sinnet gjelder nødvendigvis så ille?

Jeg synes sutring, klaging og baksnakking er verre enn at noen kommer med et kort og saklig sinneutbrudd jeg kanskje fortjener og bør ta til etterretning. Ja det føles som invadering men noen ganger trenger man det for å vekkes. Det er dog viktig at den som hadde utbruddet sier unnskyld etterpå fordi det var plagsomt for den andre. Om man absolutt ikke takler sinne kan det være stolthet som står i vegen bare. Jeg kan bli veldig fort sint og har gitt opp å kontrollere det. Jeg forsøker å finne grunnen til at jeg blir sint istedet og ser om det er noe å gjøre med det slik at sinne ikke trenger å oppstå like ofte. Det funker. Det er frykt som ligger under og ofte er det jeg frykter ikke reelt. Det er kuult å finne ut. Føler meg litt som en dust etterpå ved tanken på å ha blitt sint for noe jeg ikke hadde trengt å blitt sint over, men hey, vi lærer så lenge vi lever, ved å fjerne slør som er foran sannheten.