Det man benekter inni seg tror man er utenfor.

Er det ikke så? Det man ikke tør uttrykke kommer trykkende mot en fra utsiden. Vender seg mot en. Men dette er bare ens egen energi en bør vedkjenne seg.

Om en f.eks. ikke vedkjenner seg å føle sinne overfor noen, vil en oppleve at den en er sint på nærer negative følelser overfor en selv, selv om dette ikke er reelt og kan sees i form av sinte ansikt, høres i nedlatende ord etc. En kan til og med synes det er rart at vedkommende smiler til en og tolke det som falskhet! Man har benektet det fordi man ikke har tørt å vise sine negative følelser. Eller er det bare meg som har vært gal (og gjennomskuet det)?

En som benekter at han er annet enn god vil møte "det onde" utenfor seg. Han vil altså oppfatte det som vender mot han selv som ondskap. Han vil komme til å se det speilvendte av seg selv: F.eks om han behandler en som luft og undertrykker sinne vil han oppleve at den andre blir nærgående og sint.

Om man undertrykker sterke negative følelser overfor noen vil man føle seg forpestet av den andre som om den andre har slike følelser for en, som sagt øverst. Men ikke nok med det. Om man ikke tar ansvar og passer på f.eks vekta si, vil man høre det fra andre. Det man ikke vil ta innover seg er som åpne hull som fylles om man vil eller ikke!

Det må også være omvendt. Det man ikke tør ta innover seg av ytre realiteter vil man føle som innvendig. For eksempel valgte jeg i mange år å oppfatte meg selv som en gris fordi jeg syntes det ble for vanakelig å forholde meg til at noen andre var det. Om jeg selv var som en gris kunne jeg liksom gjøre noe med det, siden det er lettere å forandre seg selv enn andre.

Jeg mener ikke at man skal tro at alt som veller ut fra andre er likt ens eget,men det er viktig å merke seg hvilken holdning man har til andre. F.eks Om man er redd andre skal fly på en kan det hende det er redsel for at en selv ønsker å gjøre det som åpner for en sånn tanke. Eller man kan synes en person er overfladisk men så er det en selv som ikke klarer å ta den andre seriøst og derfor er en selv overfladisk sammen med vedkommende og dette smitter slik at den andre blir overfladisk.

Jeg kjenner en jeg ikke tør treffe alene, fordi han respekterer ikke grensene mine. Det gjør meg fly forbanna egentlig og jeg har vært redd for hva jeg kan finne på å gjøre når jeg blir så maktesløs og sint. Jeg har valgt å bli redd for han fordi han ikke respekterer grensene mine og dermed muligens kan gå langt over dem og skade meg skikkelig,men sannheten er nok mer den at jeg er redd jeg vil skade han fordi han ikke respekterer meg. Snedig?:)

Å prate med pappas sjel.

Den 25.02.2010 kom jeg til IKS etter 15 års fravær. Det var fint. Langt fra så angstrepreget som forrige gang. Fikk med noen kvinnekraftblader hjem og leste om Modum bad som driver med gruppeterapi for troende. Interessant. I samme artikkel står det at de prøver å fremprovosere endringer i pasientenes bilde av foreldre (og i noen tilfeller Gud). Jeg tenkte da: men faren min er umulig å få et annet forhold til! Tenkte at å snakke med han er umulig, og så fikk jeg ideen om å snakke med hans sjel. Jeg tenkte at jeg da kunne få til en helbredelse av vårt forhold for min del siden jeg tippet at en mer moden representant av han da ville tre frem i hans sted. En unge på 4-5 år kom frem. En blek gutt som sto ubeskyttet og redd med oppreiste skuldre. Så det var bare å glemme.

24.02.2010

Idag var det skjemaer han fylte ut, psykologstudenten som utreder meg.
Jeg skjønte hvor unødig perfesjonistisk jeg er nå med hensyn til barneoppdragelse. Ett mistak og jeg føler meg som en elendig mor. Og jeg har til nå trodd det ikke var en urealistisk oppfatning. Hm:)Hjelper å få perspektiv på ting via en psykolog, ja. Helt klart.

Jeg ble spurt om hva jeg hadde tenkt for noen uker siden som fikk meg til å være litt deppa nå for tida(jeg hadde sagt det forrige gang,nemlig. Det var vanskelig og svare uten å begynne å grine, merket jeg, men jeg fikk stotret frem at jeg ikke hadde tro på meg selv som kjærlig nok partner for et langvarig tantrisk kjærlighetsforhold.(Sist jeg var nede( som var fem uker sida ca) var jeg der fordi jeg trodde jeg ikke var verdt å få kjærlighet, men innså at jeg selvsagt var det og gikk opp i stemningsleie igjen og bestemte meg for å ta imot uten sperrer, noe jeg også har gjort).

Igår skjedde det noe merkverdig. Dvs, det var merkverdig for meg siden det ikke skjer meg. Vel, det som skjedde først var at jeg så på meg selv i speilet og var halvpanisk fordi jeg syntes jeg er feit og ble sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å være tynn uten å ty til røyking og amfetamin(noe jeg ennå ikke har kommet til å gjøre de siste årene.

Så la jeg meg for kvelden og følte meg bare ikke bra. Prøver å grine, og tenker jeg kanskje skulle be om englers trøst,men det føles ikke riktig å be om deres nærvær nå. Nei, jeg sier bestemt til meg selv at jeg jammen bør kunne trøste meg selv. Og er det ikke nettop det som skjer? Jeg er mor og barn på samme tid. Og den utryggheten jeg føler blir borte i egen favn. Det i seg selv er til å grine av glede av, at jeg kan trøste meg selv bevisst, altså. Vanligvis projiserer jeg denne type kjærlighet på Jesus og engler. Nå hadde jeg den altomfattende kjærligheten til meg selv! merkverdig egentlig, fra hat til kjærlighet. Noe av smerten i det stedet jeg vanligvis har mest vondt løsner og det skjer noe i en liten "elv" (meridian?) fra magen helt opp til halsen.

Dette kom til meg i drømme etter akupunkturbehandling sommeren- 2011

De sier de vil hjelpe.

De sitter på toppen av et tre
og roper ned til meg her nede:
-bare si ifra om jeg kan hjelpe!

-----------------------

Tar du vekk den hvite veggen i tulipanens hode
vil den i sin tur fjerne sperren for livskraften.

Sperren og sinne kommer av ordet "må"
mens "jeg vil" skaper åpenhet og glede.

------------------------

Du fikk ikke plass i barnehagen.
Det er derfor du ble syk.

---------------------------

Narsissisten meg.

Jeg har ikke tålt at menn er "feige" og stikker av fra en diskusjon. Jeg har ikke skjønt at min egen forsvarsmekanisme er den samme, bare utartet på en annen måte. Jeg er også sky fordi inntrykk blir for sterke og negative. Om inntrykk er vonde fordi mennesker som er meg nær er sinte, foraktfulle etc.så holder jeg meg unna slike totalt. Så disse jeg kaller feige er ikke feige, de bare skyr min måte å være på. Jeg har skjønt det siste før, men har ikke fattet at jeg har vært så forferdelig. Men klart jeg har det. Det at noen ikke har vilje til medfølende forståelse i tillit, men istedet er usikker og stiller krasse spørsmål er selvsagt avskyelig. Jeg synes det jo selv. Mennene er altså ikke feige, de er skye, som meg. De vil ha fin oppførsel. Who can blaim them?

Jeg har faktisk isolert meg mye av livet fordi jeg skyr mennesker. De kan påvirke meg slik at jeg blir sint og det kan føre til at jeg gir uttrykk for det og det blir foraktet og dermed er avstanden der. Og alt er ødelagt fordi det ikke blir tilgitt.

Jeg har innsett hvordan jeg er narsissistisk og at det er grunnen til at jeg har skapt konflikter. Jeg har ikke kommet andre medfølende i møte når det kunne løst ting, men selv har jeg forventet å bli møtt medfølende. Jeg har trengt det før jeg kunne møte folk slik selv, har jeg trodd og tenkt. Men det er ikke helt sant. Jeg har et valg; medfølende og medforstående kjærlighet eller å ta det personlig og skape krig.

lunger

http://www.thewhitegoddess.co.uk/articles/mythology_folklore/chinese_dragons.asp


Lunger handler om The Chinese Dragon, or Lung , symbolizes power and excellence, valiancy and boldness, heroism and perseverance, nobility and divinity. A dragon overcomes obstacles until success is his. He is energetic, decisive, optimistic, intelligent and ambitious. Unlike the the negative aspect associated with Western Dragons, most Eastern Dragons are beautiful, friendly, and wise. They are the angels of the Orient. Instead of being hated, they are loved and worshipped. Temples and shrines have been built to honor them, for they control the rain, rivers, lakes, and seas.

The most powerful generalized type of Chinese dragon is the horned dragon, or lung, which can produce rain and is totally deaf.

Samme ting virker tosidig.

Singel i is forhindrer en å skli,
men den samme singelen på bar bakke
kan man lett skli på.

Visse akupunkturpunkt virker
båd mot diare og forstoppelse,
amfetamin virker stimulerende på den rolige og beroligende på den urolige.
Homøopatisk medisin virker også balanserende på samme måte, tror jeg. For det er balanse det hele handler om.
Balanse mellom jord og himmel bl.a.
Om man er så i himmelen at kontakten med jorden er opphevet
kan man ikke formidle det himmelske på jord.
Motsatt kan man ikke ved å knytte seg for meget til jorden
kunne formidle noe til himmelen. Det kan gå så langt at man ikke tror på det stedet man har mistet forbindelsen med.

Kanskje skyldes det å ikke ha tro på seg selv om at man har mistet forbindelsen med seg selv også? Lite vet jeg.

Som en mynt har to sider, er alle fysiske ting. Lusifer og Ahrimanske krefter; oppløsning og stagnasjon. Å følge sin egentlige vilje eller være en lydig tanketom og egentlig motvillig robot er utfordringen med hensyn til Lusifer, og Ahrimanske krefter vil ha oss til kun å være opptatt av den fysiske verden og ikke tro på annet enn den, vitenskap etc. Men begge deler har sannhet i seg, å følge Gud er bra men med egenviljen i behold, og det fysiske er viktig for å formidle det guddommelige. Så det gjelder å beholde seg selv og vite hva man vil i balansen mellom kreftene.