Friskhet

Esek.36.26: Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. 27 Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.


Matt.9.17: "Man fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker. For da revner sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart."
Dette tror jeg betyr at man må endre adferd for å få en annen innflytelse fra Gud. Du må gjøre deg klar rett og slett.  Din adferd i det ytre liv må samstemme med Guds lover for at du skal motta det som samsvarer med dette.

Fytiner

Interessante artikler om fytiner www.westonaprice.org/food-features/living-with-phytic-acid
http://www.thenourishinggourmet.com/2010/09/phytic-acid-in-grains-and-legumes.html

Filter.

Hva kan grunnen til mangel på filter for inntrykk og  uttrykk være? Min årsak lå i å være i andre makt, tror jeg. Jeg var sårbar fordi jeg ble såret mens det ikke nyttet å forsvare seg. Når jeg tok tilbake kontrollen og forsvarte meg fikk jeg filter tilbake. Jeg ville en tid faktisk være ubeskyttet og dermed ble jeg det også.

Jeg tipper såkalt sensitive er sensitive fordi de har et tynnere filter enn andre. At sensitiviteten kan endres. Jeg er sensitiv men merker at filterets tykkelse endres, kanskje i takt med hormonelle nivåer? Man vet vel også at ved for lite søvn blir filteret svakt?

Tilfeldighet?

De som sier noe er tilfeldig har ikke undersøkt saken.

Å gjøre galt.

Noen ganger gjør jeg ikke så godt jeg kan. Noen ganger velger jeg heller noe ondt for å sjekke hvordan det virker og for å bli klar over om det føles rett eller galt,  for å få bekreftet at det er søppel, for så å hive det. Noen ganger kommer søpla uhemmet, da er det oppgulp av søppel hivd på meg fra mine foreldre . Andre ganger kommer den ut med min tillatelse.

Eneste jeg får dårlig samvittighet for angående oppførsel som har effekt på andre er når jeg vet jeg sier noe som jeg vet kan såre. Utenom det kan jeg ikke huske å ha bedt Gud og det sårede menneske om tilgivelse for noe. Det er gammelt skrap som kommer; noe jeg har hørt fra mine foreldre og som såret meg og som er prentet inn som et kastemerke. Å bli bevisst at det er galt fordi det såret meg har ikke vært tilstrekkelig for å bli kvitt det og bryte mønsteret. Når jeg tar det ut på min sønn, bevisst på at det sårer, men uten kontroll på tunga (uten å ville såre egentlig ),da skjer det en større bevisstgjøring enn når jeg bare er lei meg for det som har skjedd meg. Da tror jeg kastemerket blir borte i bevisstgjøringen.

Man kan si jeg da viderefører og ikke har gjort jobben med å bryte mønsteret, men jeg er ikke så sikker på det. Jeg tror jeg bryter mønsteret når jeg har en klarhet/bevissthet over det jeg sier ubevisst, og fordi jeg etterpå går til sønnen min og viser hvor lei meg jeg er for det jeg sa, sier at jeg ikke mente det, trøster osv. Noe som ikke skjedde da jeg fikk høre det av mine foreldre. Om jeg ikke fikk noe unnskyld kan det tolkes som om jeg fortjente det og at det derfor prentet seg inn?

Kanskje jeg tar feil, og at det vil bringes videre, men jeg har ihvertfall funnet ut at det holder ikke å bare skjønne på egen kropp at noe gjør vondt og er urett, jeg må kjenne det i medfølelsen med andre også.

Om "man gjør så godt man kan alltid" er sann må den gjelde på alle områder for å være gyldig. Man kan si man gjør så godt man kan alltid, men at forutsetningene ikke alltid er gode.

Sitater av Carl G. Jung

When an inner situation is not made conscious, it appears outside as fate. I dont give a damn for a career if it has to be based on the premise of restricting the research and concealing the truth. You meet your destiny on the road you take to avoid it. What you resist persists. Emotion is the chief source of all becoming-conscious. There can be no transforming of darkness into light and of apathy into movement without emotion. The longing for light is the longing for consciousness. There is no birth of consciousness without pain. If one does not understand a person, one tends to regard him as a fool. The meeting of two personalities is like the contact of two chemical substances; if there is any reaction, both are transformed. http://blog.gaiam.com/quotes/authors/carl-jung

Korsvegkurs

Jeg følte meg ikke bra igår, med anspente og verkende øvre ryggmuskler iblandet følelser/underbevissthet. Jeg er glad jeg dro på korsvegkurset selv om jeg var psykisk opphengt i noe ubevisst materiale i magen da jeg gikk. Jeg passet på å grine litt på vegen før jeg kom frem for å lette på trykket ved å late som jeg hadde kontakt med en person jeg har tillit til, og da kunne jeg gråte lydløst når jeg var der idet jeg bare skulle motta inntrykk fra foredragsholder og ved meditasjonen. Jeg var frivillig hjelper på kjøkkenet m.m. Jeg fikk da også delta på kurset, og uten å betale. Under en meditasjon en prest ledet skulle vi forestille oss at vi fikk øye på Jesus mens vi sto sammen med døperen Johannes. Hva gjorde du da? spurte presten. Jeg fulgte etter Jesus og hadde respekt for han først og fremst. Etterhvert tynnet menneskemengden seg ut og jeg var ikke langt bak Jesus da han snudde seg og så på meg med et blikk som virkelig så meg, og med uskyldig, åpent og interessert blikk med naturlig respekt som et barns, og ikke ærbødig /høytidelig. Han spurte: hva søker du? Jeg innså da at jeg ikke lenger søkte kjærlighet, jeg søkte ikke å støtte meg til han eller dvele i han som en avhengig unge som sultet etter trygghet og omsorg, forsvinne i han som i symbiose. Jeg sa: jeg søker livets (det evige) kilde, og så for meg en brønn med vann. Han ba meg følge han og viste meg et fjell uten vegetasjon, kun med tørr brun jord. Jeg gikk etter han mot toppen, og nær toppen pekte han på et mørkt kors. Han sa jeg skulle korsfeste meg og ofre abmeg og ofre absolutt alle ting. Jeg så jeg gjorde det, ble knust fullstendig for å bli åpen innvendig, og blødddig, og blødde masse, sær. Jeg tenkte i kveld også på at Gud bor ikke i en fjern himmel men har tatt bolig hos oss. Hver bolig. Himmelriket og Gud er i vårt hjerte, helt nærvværende i våre liv. Jesus hadde ikke en egen bolig, han bodde hos mennesker og veiledet dem. Jeg tenkte også på at englene en gang fortalte meg at jeg ikke skulle kritisere mitt liv (etter å ha sammenlignet det med andres og deres verdier) men elske det fordi det er helt slik Gud vil det skal være og det er slik jeg vil det skal være også, så jeg bør heller bry meg om det og stå for det enn å bry meg om at kanskje andre ikke respekterer (forstår)det liv jeg har valgt å føre. Se det er Gud som har fikset det slik ifølge mitt kall. Jeg har hele tiden ønsket å perfeksjonere meg for å gjøre Gud fornøyd men det er helt teit å tro Gud først er fornøyd senere, jeg blir jo aldri perfekt, kun Gud er det, men jeg kan og er hele tiden fullkommen når jeg er opptatt av Gud, som fyller meg og elsker slik at jeg kan komme til min fulle rett.