En øvelse i uselvisk og nestekjærlig atferd.

Spør mennesker slik Jesus gjorde. "Hva trenger du?" Da avsløres det om du er uselvisk eller ikke, fordi du kan risikere å bli bedt om noe du ikke liker å gjøre.

Hva avgjør om noe er moralsk riktig?

Hva avgjør om noe er moralsk riktig? Er det konsekvensene av handlingen, viljen bak eller er det at handlingen utføres av ren plikt?

Jeremy Bentham var en av grunnleggerne til utilitarismen. Han lanserte det utilitariske prinsipp:

• Hva som avgjør om en handling eller en beslutning fra et moralsk synspunkt er god eller ikke, er hvilke konsekvenser den har.
• Det er viktig når vi skal vurdere konsekvensene som dårlige eller ikke, at man tar med i hvilken grad av lykke eller ulykke det medfører.
• Når vi skal vurdere summen av lykke eller ulykke så teller alle sansende, levende vesener likt.

Kant derimot mener plikten selv er det eneste som har egenverdi, uten hensyn til hvilke ønskede eller uønskede resultater og konsekvenser plikthandlingene ledsages av.

Sinnelagsetikken antar at den handlendes sinnelag (holdning, innstilling, motiv) er viktigere enn handlingens ytre konsekvenser. F.eks.: Moralsk god er en handling bare hvis den gjøres ut fra et visst motiv, med en viss hensikt uansett om hensikten realiseres. Viljen, ikke den ytre handling, blir bæreren av de moralske egenskaper. For en pliktetiker som samtidig er sinnelagsetiker (f.eks. Kant), består da plikten i å søke å bringe viljen eller motivet til å stemme med en allmenn moralsk lov eller norm. Man har ikke og kan ikke ha plikt til å avstedkomme visse resultater, men bare til å ville gjøre det riktige.

Sokrates, og til dels Platon, synes å ha ment at innsikt i en eller annen form var en nødvendig og kanskje tilstrekkelig betingelse for god moralsk atferd. Dette mer rasjonalistiske eller intellektualistiske standpunkt, som medfører at synd og moralsk ondskap betraktes som en form for feiltagelse eller uvitenhet som kan kureres ved opplysning, motsies av dem som betrakter viljes- og følelseslivet som sentralt i moralen.

http://snl.no/etikk

Ikke bare bare

Det er greit å elske seg selv, men ikke bare seg selv, for elsker du bare deg selv er det ikke kjærlighet. Kjærlighet skiller ikke, akkurat som solen ikke velger ut enkelte den skal skinne på.

Hvorfor vendte vi oss bort fra Gud?

En på altnett spør "hvorfor vendte vi oss bort fra lyset/Gud". Det vil jeg finne ut av også. Det eneste jeg nå kommer på er at i boka himmel og helvete av Swedenborg sto det at i himmelen var det noen som sto vendt i retning kilden/lyset/Gud mens andre var vendt bort. Hva vendte de seg i retning av? Jo, seg selv. Da blir spørsmålet; hvorfor vendte de seg mot seg selv?
Jeg regner med at det er snakk om utviklingsforskjeller på disse sjeler, slik at jo høyere utviklet sjelene er jo mindre vender de seg bort fra Gud. Og jeg tror jeg vet hvorfor de ikke lenger har behov for å vende seg bort fra lyset. De som aldri vender seg bort mer er ett med Gud. Ingenting er i vegen mer. Det er ikke noe mer å betvile, og de kan kun se det guddommelige.

Hvorfor fristes man til å vende seg bort fra Gud og finner tilfredstillelse i å se på seg selv? Jeg tror det er et begjær som tilfredstilles. Det skjer et slags konsum idet en identifiserer seg med noe. Det å ta til seg noe som sitt eget er mettende på et vis. Det gir fylde, innhold, til et bilde en har av seg selv. Identifikasjon er en del av en skaperprosess kan man kanskje si? Det man identifiserer seg med kan være speilbildet/ det man ser fra utsiden (utseendet/kroppen) eller selvbildet/det man ser fra innsiden (følelsene og bildet man assosierer med det).

Er det vår skyld at vi vender oss bort fra Gud? Er det ikke Guds ønske at vi skulle avsondres for så å komme tilbake , men nå fremkjempende med egen lyst og viljeskraft gjennom alt som er i vegen? Og slik "bevise" for seg selv og Gud at vi elsker Gud og alt som hører Han til ved alt vi ofrer på vegen? Ikke bare nåde fører oss tilbake(som noen kristne ønsker å tro), altså, men også vår vilje. Ikke bare som et barn som er avhengig av mor og far , men som et barn som har blitt selvstendig og likevel elsker sitt opphav, med en visshet om at de er umulig å skille.

Hvordan passer rådet om å finne lyset inni seg når sjelene enten vender seg mot lyset eller seg selv?
"Innenfor" og utenfor" er fysiske begreper som ikke passer til himmelen og derfor kan man ikke sammenligne sjeler der og her. Med fysisk kropp finner man noen ganger lettest det gode/guddommelige utenfor, andre ganger inni seg. Hva det kommer av vet jeg ikke. I himmelen er det indre på utsiden står det i boka "Himmel og helvete" av Swedenborg, alle kan lese deg som en åpen bok.
Rudolf Steiner messet hele tiden om å meditere på ytre skapninger og på den måten fremelske deres vesen til å åpenbare seg. Steiner var et typisk hodemenneske (se enneagrammet) og de leter etter Gud utenfor seg, og derfor anbefaler han ( dessverre alle) å meditere på ytre objekter. Hjertemennesker, derimot, må utforske det ukjente indre først og fremst. Alle må meditere i den verden de er mest utrygge, der de ennå ikke har funnet den ubetingede kjærligheten, tenker jeg. Både de som utforsker den ytre verden (det indre i andre skapninger) og de som utforsker den indre, får samme utfordringer, som evnen til tillit/åpensinnethet til det de møter.

Det lille og det store jeg.

Jeg tror en løsning på følelsen av å være splittet mellom egoet og ens sanne selv er å minne seg selv på hvorfor i huleste vi er her på jorda. Er vi her for å la oss tråkke ned av de som har blitt tråkka ned eller er vi her for å vise at det finnes et alternativ til krig? At vi identifiserer oss med det storsinnede mennesket og ikke det smålige som er forskremt og fortapt, forvillet i denne mørke verden. Vi må huske vi tilhører en annen verden rett og slett.

Jeg tror ikke det er mulig å velge begge deler, vi er enten smålige eller storsinnede, fordi vi kan ikke stå på to steder på samme tid. Men at vi hopper fram og tilbake, ja, det er mulig. Forhåpentligvis er vi med tiden mer og mer storsinnet. Vi kan være i det store og se ned på det lille og ha frihet til å velge, men vi kan ikke stå i det lille og se det store og ha frihet til å velge. I det lille er det for liten plass til det.
 
Sønnen min ble glad da han skjønte hva jeg mente da jeg sa at ingen ler av han, men det han gjør eller sier. Fordi han ikke er kroppen andre kan se og reagere på, men at han er usynlig. Derfor kan ingen le av han. Han er ikke noe å le av, det er umulig, men alt ved han er mulig å le av, bli sint av, eller hva som helst annet et menneske føler og vil uttrykke.

Det å ta ting personlig derimot ansees som umodent osv, bla bla, men om vi ikke tar ting til oss vil vi ikke få en følelsesmessig forståelse av godt og ondt. Så vi trenger begge perspektiv, det høye som ikke kan vippes av pinnen og det barnslige som påvirkes av verden. Vi kan slutte å tro det er pga oss selv andre reagerer, men å slutte å føle på det andre uttrykker er å gå for langt.

Babyer er ett med Gud i begynnelsen. Når de utvikles rives de ut av symbiosen og danner et ego. Det er jo kroppslig først og fremst.  Babyer tror alt det fysiske er ett, noe som jo er sant også, men de trenger jo å bli bevisst at det er noe høyere enn ting. De erfarer skillet fysisk f.eks ved at babyen biter mammaen i fingeren og merker ingen smerte, men biter han i egen finger gjør han det. Kroppen er illusorisk fordi den ikke varer.  Den er som tanker og følelser inn og ut av vår bevissthet.

Det er bedre å ta igjen enn å være feig. Det er et nødvendig steg før man tør å stå i freden inni seg uten å ta igjen. Kjærligheten gjør en usårbar som et skjold av energi, mens frykt trekker alt vondt inn som i et åpent sort gap. 

Er det virkelig stimuli du trenger?

Typisk når en har lite energi ser man etter noe stimulerende som kaffe, sjokolade, tobbak eller stimulerende urter som en eller annen type ginseng, schisandra, holy basil, makarot, rosmarin eller rosenrot istedenfor å tenke tilbake på hva årsaken kan være og gjøre noe med den, som søvnmangel f.eks. Er det det som er årsaken er det ikke stimuli man trenger men det motsatte; beroligende midler, som massasje, beroligende urter som jernurt, legevendelrot eller pasjonsblomst, meditasjon, yoga, avsatt tid til nok søvn og kanskje det å finne ut av det som stresser en, enten det er problemer en uroer seg for eller andre faktorer som hindrer en i å sove godt og lenge nok, som forstyrrende lyder, stimulerende midler, sult, angst, alkohol eller annet.

Vidunderlige Birdy.

Har du hørt Birdy synge? Hvis ikke har du noe vidunderlig til gode å høre. Hun har sunget og spilt piano siden hun var 4 år og slapp ut sin første singel, "skinny love", som 14-åring. Hun bruker såvisst stemmen som et instrument men har også en stor følsomhet som vitner om en følelsesdybde det er rart kommer fra en ung jente. Hennes første album heter Birdy. Her er to låter jeg liker godt og det fulle albumet :

Just a game: http://youtu.be/gBcQjTKAOQI

http://youtu.be/QXwPUYU8rTI

Hele albumet: http://youtu.be/9DmxJ3ZW2zw

Shelter er enda bedre live fra London. Jeg fant ikke den på youtubecom med god lydkvalitet, men her er kjøpeversjonen: http://youtu.be/OQkq7rzC6Rs