Følelser i indre organer.

​Mantak Chia: Om du er vennlig og generøs styrker du leveren (og galleblæra). Om du er tillitsfull , åpen og rettferdig styrker du mage og milt. Om du er glad  og kjærlig styrker du hjertet (og tynntarm). Om du er fredelig, stille og forsiktig styrker du nyrene (og urinblæra). Om du er modig og redelig /moralsk styrker du lunger (og tykktarm).

Du kan også tappe organene for krefter med de tilhørende negative følelsene. Nyrer og urinblære tappes av frykt. Lever og galleblære av sinne, frustrasjon, sjalusi og misunnelse. Mage og milt av bekymringer, mistillit og engstelse. Lunger og tykktarm av tristhet og depresjon og hjerte og tynntarm av hat, utålmodighet og ondskap.

De organene jeg har minst kraft i er de samme som viser hvilke positive følelsene jeg har minst av og hvilke negative følelser jeg har mest av. Så for meg stemmer det.

Ikke til meg, men til inspirasjon.

Jeg har stengt verden ute,
meg selv inne.
Alle gir rådet: "ikke ta ting personlig!"
men kan ikke tilby alternativet.

Jeg prøvde med empati, men det klarte jeg ikke
i slike sammenhenger.
Men nå vet jeg hva som kan funke:
Ikke ta ting personlig men til inspirasjon.

Det er frigjørende å tenke, vite
ingen trenger meg
og jeg trenger heller ingen.
At vi har godt av hverandre er noe annet.
Jeg behøver ikke gi meg selv til verden, ofre meg til den.
Jeg gjorde det og klarte dermed ikke å tjene den
som hadde tatt meg imot, oppslukt meg.

Jeg kunne ikke gi av meg når jeg ikke hadde meg.
Samtidig forsøkte jeg å få grep på meg så jeg kunne tjene andre,
men jeg er ganske flyktig når jeg er redd.
Redd for å bli tatt av mange og bli splittet.

Å tjene Gud er å tjene verden på løsrevet vis, med inspirasjon.
For å kunne gjøre det må en være fri,
ikke trenge, og ikke la seg forbruke av de som tror de trenger en.

Verden trenger ikke krukken, meg,
bare saltet. Jeg ville gi meg selv,
jeg som Maria Magdalena; krukken, o'g saltet,
selv om fromme Marta advarte meg mot det
og sa vi kun skal gi saltet til menneskene.
Nå har jeg lært at hun hadde rett. Fromme Marta, uselviske Marta.
Jeg trenger også å være som henne.

I wanne be unbound.

free to jump around

find treasures, profound

be astound

but end on the ground

with the love I've found

and sleep with no sound.

Advarsel i drømme.

I morges våknet jeg brått fra en drøm fordi jeg i den så en edderkopp nær hodet mitt. (Jeg har edderkoppfobi) Det første jeg ser når jeg åpner øynene mine er en edderkopp rett ved hodet mitt. Det er godt å vite at noen våker over meg og sier ifra i drømmene mine om det er noe jeg går glipp av. Mange av de advarslene jeg får enten i drømme eller intuitivt om dagen som inneholder glimt av hva som kommer til å skje fører til at jeg ikke blir overrasket når hendelsen inntrer. Noen passer på at jeg slipper å miste fatningen og kan beholde roen i vanskelige situasjoner.

Kvinner først!

Menn vil prøve varene før de eventuelt binder seg.
Kvinner vil teste hjertet.

Slipp kvinnene inn først, og ordet "varer"
vil bli utenkelig for menn å bruke i forbindelse med noe levende, idet de åpner sitt hjertet.
Om begge skal kreve å nå frem med sine ønsker først og samtidig,
tenk deg hvor vanskelig det er for to å trenge seg gjennom en dør sammen.

Kvinner vil ikke komme til å oppfylle menns behov for rom og frihet i tillegg til et forhold med henne før han gir henne plass i sitt hjerte.

Verdens vrengebilde er urettferdighet i praksis.

Hvordan kunne retten til skolegang bli til plikt og tvang når skolen ikke er det en trenger? Hvordan kunne retten til behandling bli til tvang når behandling ikke er ønsket? Hvordan kan foreldre tvinge barna sine til noe de ikke vil? Hvorfor er det ingen frihet for individet i denne vrange verden? De som motsetter seg tvang kalles vrange. Hvem er vrange om ikke de urettferdige?

Barn kom til verden for å bli veiledet i denne trange, rare verdenen og finne sin veg til tross for alt som skjer. Men de trangsynte tvinger de inn i trange former for oppførsel som smelter barna inn i den trange vrange verdenen ved hjelp av skittkasting, ros, kritikk, manipulering, løgn, hemmelighetsholderi, straff, belønning og fysisk maktmisbruk. Barn vil bare lære sin egen natur å kjenne. Men de unaturlige voksne klarer ikke en slik oppgave.

Vi har blitt sviktet. Nå er det bare meg og sønnen min. Men det er egentlig av det gode fordi vi da må stole mer på hverandre og dermed kommer vi hverandre nærmere. De store, stolte som tråkker andre ned kan bare forbli store av innbilningen av at mange beundrer dem. Jeg kommer aldri til å beundre dem. Det er fortærende å bli sviktet men det fortærer intet av det gode i meg. Det er tomhet som svikter, og at tomheten i meg i møte med den forsvinner i meg er bare bra. At jeg blir mindre gir meg bare bedre plass til å krype inn i Guds favn på mer permanent basis.

Man blir ikke kvalm av de stolte. Jeg står med åpen munn uten at noe kommer ut fordi det stolthet er tomhet. Stolthet er grunnløst så det er intet å komme med. Men av urettferdigheten flammer jeg som ild. Dragen vokter skatten og spyr ild på de som ikke fortjener den.

Jeg er også som mauren jeg så i dag som gikk for seg selv langt vekk fra tua si, utenfor det området de andre ferdes på. Den ville finne noe nytt å komme til de andre med fordi den visste så inderlig vel at tua trengte reorganisering.

Tegning av Gud

Sønnen min, nå 7,5 år, ville tegne Gud, og så ville han tegne Jesus på samme tegning.

Forklaringen han deretter gav var at lysvesenet Gud strålte på Jesus sånn at Jesus kunne bli et strålende vesen som kunne gjøre masse snilt. Så tegnet han seg selv og meg motta stråler fra lysvesenet Guds hode. Jesus fikk først, så vi. Så mye kjærlighet at det ble et lyshjerte rundt oss.

"Skriv at vi to elsker Gud! hvis du har lyst, da."