dagens oppdragelse

Sønnen min: "Mamma, det var ikke pent av deg å omtale X som en dust imorges og unnskylde deg med at alle mennesker er det, når jeg kritiserte deg for det. Det er ikke pent å kalle noen for dust, heller ikke om de ikke hører det." Nå har jeg dårlig samvittighet. Takk for oppdragelsen. Takk for å bringe meg i kontakt med hjertet nok en gang, koseklump.

Avtaler

Ny avtale: Jeg får fot - eller skuldermassasje av sønnen min hver gang jeg spiller kort med han. Veldig fornøyd med den avtalen. Og han vil gjerne bli en god massør. Forrige avtale var at han skulle få 100 kroner om han sluttet å bite negler. Veldig effektivt. Den før der var å lære å selv bestemme når han kunne spise noe sukkerholdig. Altså huske og kunne velge å takke nei, og skille mellom vilje og lyst. Når han hadde full kontroll fikk han 100 kroner. At han fikk mye motstand fra foreldrene til begge foreldrene sine som ønsker å gjøre han lettvint glad med kaker, is og godteri gjorde bare treningen mer effektiv.

Noen bra låter av Sia.

http://youtu.be/MHdcPlfwmkg

http://youtu.be/SFGvmrJ5rjM

http://youtu.be/2vjPBrBU-TM

http://youtu.be/HaONHdLF55o

Jeg hører på hennes låter hver dag for tiden. Betatt.

å bli møtt

- når jeg blir møtt med anerkjennelsen din
er det en lettelse
å slippe arrogansen min
og lande nede i hjertet igjen.

Plageånd

Ikke bli sint på plageånder.
De er plagede ånder
som ikke kan skjule sin misære.

Å bli avvist og ikke selv få avvise

Ifølge enneagrammet er 4'er (kunstnertypen) mest av alt redd for avvisning og dette preger dennes liv på alle områder. Det stemmer nok, men det motsatte er omtrent like ille; det å bli angrepet / invadert og ens egen avvisning av en annen ikke nytter. Hva er verst; en følelse av klaustrofobi og utstoppethet eller den ytterste ensomhet og hvori alt det innvendige er knust og rast ned i det store tomme intet? Det første kan man gjenoppbygge, fortrinnsvis med noen andre materialer og å bli invadert er også overkommelig selv om man er nervøs og sjokkpreget en tid etterpå.

Å bli holdt fast når en bare vil vekk fra vedkommende, å be noen slutte å plage en og de ikke vil høre, det er angrep. Hva er verst? Å bli avvist eller ikke selv få avvise?:) Jeg tror jeg sier de begge er like ille om graden av invasjon  og avvisning er den samme.

Chandelier. Sia. ( I love it!)

http://youtu.be/2vjPBrBU-TM