Sinnsykt!

Man kaller årsaken til symptomer på undertrykkelse for sinnsykdom,
hva kan man da kalle undertrykkelse?
Er det ikke på tide å gi ting dets rette navn?
Er det ikke på tide å gi skammen tilbake til den som la sin mørke skygge på andre?
Er det ikke på tide å la den stolte miste ansikt fremfor å la den knuse sine nærmeste?

Vitex

Igår tok jeg en tablett med Vitex som skal være så bra for kvinner. Mm, nei. Først fikk jeg kjemevondt i hodet og følte meg helt rar som om jeg ventet på at noe ekkelt skulle skje. Det ekle skjedde på kvelden da noe i meg ble fraspaltet og jeg betraktet og følte det på utsiden av kroppen. Det så ut som en skygge og jeg kjente den når jeg var borti den. Heldigvis var jeg ikke feig men kjente på den med mine indre sanser så den hoppet tilbake til hjertet mitt. Skummelt. Jeg gjorde yoga i fullstendig stillhet mens jeg var oppmerksom på noe spøkelseslignende foran meg. Jeg har idag fortsatt litt hodepine og er svak i beina. Driitturt! Den skal i søpla. Jeg hadde lest advarsel om at tidligere shizofrene måtte holde seg unna den men jeg har ikke akkurat regna meg som det. Det skulle stått litt mer spesifikt, som at de som har hatt hallusinasjoner bør unngå urten.. Da hadde jeg kanskje holdt meg unna, men blitt nysgjerrig også.

Vitex may affect levels of the neurotransmitter dopamine. People with Parkinson's disease, schizophrenia, or any other condition in which dopamine levels are affected should avoid vitex unless under the supervision of a qualified health professional. Her er litt info om den:legemiddel http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/vitex_a-c.htm
legemiddel. må brukes opptil 1-2 år for å få mensen tilbake.
http://www.mothering.com/community/t/842194/vitex-headache
http://www.soulcysters.net/showthread.php/16807-Vitex-Worked-for-you-or-not/page14
http://www.sideeffective.com/drugdrug/haldol/vitex/hallucinations/
http://www.wisegeek.com/what-are-the-most-common-vitex-side-effects.htm

Finnes det egentlig dårlige sider?

Kommer det ikke an på hvordan man bruker sidene sine?

Det er frykt som få liv i slike sider, er det ikke? Når glede/kjærlighet gir kraft istedet vil de utarte seg annerledes.  Betyr det at de er ikke-eksisterende uten frykt?
Eller kan man være utålmodig uten frykt? Neppe, men man kan være effektiv isteden, med glede.
Den utålmodige er redd hun ikke vil holde ut, at spenningen blir så høy at sikringen går.
Sjalu, misunnelse, grådighet, gjerrighet og sinne kommer av frykt.
Hva er den stolte redd for?
Er den grådige redd for ikke å få nok, og dø?
Er tyven redd for å ikke få, bli tatt vare på?

Er det kraften bak som bestemmer hva en side utarter seg som? h
Hvis frykt driver meg og jeg er utålmodig vil jeg være annerledes enn om kjærlighet driver meg.  Med kjærlighet vil kanskje utålmodigheten være entusiasme og effektivitet? Sjalusi kommer av frykt, men av kjærlighet blir den kanskje til gavmildhet, og å ønske det beste for alle? Det blir som å snu mynten. Misunnelse eller å unne. Gjerrighet eller gavmildhet. Kraften bestemmer hvilken side av mynten som vises??? Er det frykten som forvrenger en ressurs til noe stygt? Vrenger mynten ned mot søla?

Er stolthet forvrengt verdighet? Er stolthet selvbildet av verdi istedenfor å kjenne den som et hjerte inni?
Er begjær/tyveri noe som skyldes at man ikke ber om det en trenger?

Jeg tror stolthet er ved alle dårlige trekk. En manglende hensynstaken. Frykt snevrer inn perspektivet så man kun tar hensyn til det lille som får plass. Og det blir lite utenom en selv.

En side kan betraktes fra en negativt ståsted eller et positivt ståsted.
Det negative synet vil oppfatte noe som frekt, det positive vil oppfatte det samme som freidig. Andre eksempler er: sta kontra dedikert/viljesterk. Lat/umotivert, stolthet/selvaktelse. Noen trekk har jeg et positivt syn på men mangler ord for. Det er sjalusi, hovmod og misunnelse. Ingenting er bare "galt" i seg selv, men det kan misbrukes eller være upassende.
Det er hvordan man bruker sine trekk og med hvilken hensikt, som bør dømmes, ikke trekkene i seg selv som vi alle har i en eller annen grad.

Løsrevet fra følelser.

Ja hva betyr det? Det har jeg lurt på i mange år.

Det er ikke sikkert noen er så dumme som meg og har misforstått slik jeg har gjort, men i tilfelle det er noen så vil jeg nevne det. Da jeg hørte religiøses mål var løsrivelse trodde jeg det måtte bety avstand og nesten ingen kontakt, fordi jeg skjønte ikke hva det å romme betydde, fordi jeg ikke klarte å romme følelser. Å romme tok tid å skjønne hva innebar, og det var ganske uheldig fordi jeg trodde jeg var helt "lost" når jeg ble overveldet og badet i følelsene mine, fikk hodet under "vannet" etc. Løsrivelse er å ikke identifisere seg med følelsene og bli deres fange, men å ha kontakt, romme de, men ha plass til tankeinnspill også! Det er ikke det minste galt i å føle, det er mer usunt å ikke føle vil jeg heller si. Å ikke være løsrevet fra følelsene er å slå eller kjefte når man er sint f.eks.

Å være fri nok til å kunne bevege seg fritt mellom sine forskjellige lag (fysisk, eterisk, astralt, mentalt og kausalt) er viktig for meg, også sammen med andre mennesker, fordi vi har fokuspunktet i kun en av disse kroppene av gangen og omstendighetene skifter.

Jeg er emosjonell. Kan reagere veldig raskt og svært kraftig. Jeg hengir meg helt til følelsene når jeg er alene og kan da få en avstand fordi jeg er så i ett med dem at jeg får mer rom, større perspektiv. Jeg har lurt på om dette er en helt feil måte å takle følelser på, men jeg liker å miste kontrollen sånn. Får nærmest anfall om noe svært urettferdig har hendt.

 Da jeg var tenåring fikk jeg bulimi når jeg ble svært opprørt. Nå lar jeg meg heller innhente av følelsene istedenfor å handle ut fra dem,"ute av meg". Da jeg hadde bulimi tok jeg ikke følelsene på alvor. Jeg hadde lært det hjemmefra. Jeg spurte meg ikke hva jeg følte og hvorfor for så å kunne finne en løsning. Jeg var ikke vant til å bli spurt om "hvordan har du det" etc. Det var intuisjonen min som anbefalte meg å gjøre det en gang. Etter det har jeg gjort det. Og bulimien forsvant samtidig. Fordi da begynte jeg å gråte, og skammen rant av meg, all møkka som var kastet på meg. Når jeg følte meg renere var det lettere å foholde seg til seg selv og undersøke sitt indre. Det var ikke lenger så mye fra andre som var i vegen før jeg fikk kontakt med meg selv.
 
Sammen med andre mennesker kan jeg klare å romme følelser som det så fint heter. Stå mellom det ytre og det indre og prøve å finne en god løsning som skal tilfredstille begge verdener. Men i sånne tilfeller kan jeg bli frustrert om jeg tror de i den ytre verden ikke er like tolerante som jeg håper. Ja, vet jeg de er hensynsløse blir jeg engstelig for at jeg får kjeft etc. og da blir det at jeg har ønsker noe jeg tidligere tenkte på som et problem siden de hensynsløse tenker det, men nå tenker jeg heller at jeg aksepterer ønsker hvor enn de kommer fra, og om de ikke kan forenes får de holdes adskilt. Og det er greit selv om det ikke er ønskelig for noen.

Løsrivelse fra følelser innebærer empati som gir rom for å forstå, rom for intuisjon og refleksjon. Å være i hodet og ta avstand til følelser gir ingen mening.

Når jeg gjør det jeg behøver å gjøre
og unngår å gjøre det jeg ikke vil gjøre
er jeg i balanse når jeg skal sove.

Hellig orgasme og kontakt med Gud med energien som forbindelsesledd.

Tidligere hadde jeg ikke orgasme pga fysisk stimuli men ved å kjenne energien i kroppen og være dens tjener. Altså la den styre og jeg følge etter, som vil si at jeg lot kroppen bevege seg spontant slik energien ville. Jeg tolket dette som å ha sex med Gud fordi energien hadde sin egen vilje og den visste hvor det var bra å bevege seg, for å fylle kroppen min. Om det ikke var min vilje måtte det altså være Guds. Flere viljer finnes ikke ifølge mitt syn på realiteten. Gud er ett med livet som er det samme som livskraften i kroppen min. Ja jeg kan tro kraften vil helbrede kroppen min, komme overalt med blod og kraft, så egentlig tjente Gud meg ved at jeg tjente Gud (fulgte Guds vilje.

Når jeg ikke styrer energien ved å styre fokuset (der jeg fokuserer vil energien gå og aktivere), men lar energien gå dit den vil, egger jeg ikke opp energien slik bibelen advarer mot. I stedet helbredes kroppen med energi. At energien vil fylle hele kroppen og til det punkt at det ender i en hel kropps orgasme er ikke noe jeg kan stå til ansvar for:). Det er hensikten som bestemmer om noe er syndig eller ikke. Om man har sex for nytelsens skyld blir det ikke bra, men jeg gjør dette fordi det er sunt og fordi jeg vil ha et godt alternativ til onani med lokal orgasme og undertrykking av energien. Dette blir karezza på en ny måte. Karezza for single. Dette blir høyverdig nonne-sex. Mitt mål er å ikke ønske noen andre enn Gud. Å være fornøyd med Gud og ha mer kontakt med Gud. Siden jeg er så opptatt av kropp og energier er det en super måte å ha kontakt med Gud på.

Jeg skriver om dette nå fordi jeg vil begynne med det igjen. Jeg har tid alene og er singel så alt ligger til rette for det nå. En session som ender i en peak tar lang tid så god tid er viktig. For meg tok det vanligvis to måneder mellom hver gang energinivået i kroppen var så høyt at jeg ikke kunne annet enn å fokusere på den. Jeg gleder meg. Nå skal jeg begynne å bygge opp energi, ikke bare ved å unngå å stimulere til orgasme, men også ved å kjenne på energien og på den måten øke dens kraft (det du fokuserer på blir stimulert). Jeg vil gjøre litt og litt hver dag, flere ganger daglig. Fokusere på energien og la den bevege seg dit den vil. Å overgi seg til noe annet er sunt. 

Etter at jeg tok denne beslutningen så jeg et smil og et lysglimt av kjærlighet i auraen min i speilet. Jeg har ikke vært tilfreds på lenge, men nå er jeg det.

Edit: Jeg mediterte når jeg la meg til sengs, lenge, Energien ville oppløse smerte i kroppen. Jeg holdt på en time ca. Ble bevisst den ene anspente muskelen etter den andre, fikk den fri og kjente på den følelsen så lå gjemt. Det ble å kjenne på sinne eller sorg noen sekunder for hver muskelspenning. Jeg har en anspent skulder jeg lot bevege seg som den ville også. Jeg fikk en del forestillinger til bevisstheten underveis. Bl.a at en okse pløyde jorda. Det ble jeg glad for å se. Jeg så meg selv sammen med et par engler som gjorde noe med meg som var veldig fint og sterkt og nattergalen som sang i et tre. Den fuglen er et symbol på bl.a. Bahaullah og jeg ble veldig glad for å finne den i mitt sinn, som en slags bekreftelse på at jeg har valgt riktig.

John Duncan