15 oktober 2013

Guds kropp på jorda.

Tidligere påsto jeg at jeg tjente andre uselvisk. Det viste seg å ikke stemme da jeg ikke ble sett eller takket for det jeg gjorde. Da var det ikke noe gøy mer. Å være usynlig og å bli tatt som en selvfølge er greit om man er uselvisk. Etter det har jeg ikke jobbet frivillig og har følt meg unyttig og  litt nedfor. Men i natt fikk jeg et lite ego-gjennombrudd fordi jeg fikk kontakt med oven. Det kom som svar på mitt ønske om hjelp til å være en kanal for Gud slik healere kan være når de setter seg selv helt til side. Her kommer tankene jeg fikk:

Jeg klarer ikke å tjene mennesker med glede, men jeg klarer å tjene Gud med glede ved å tjene mennesker. Om jeg tenker at alt jeg gjør og alt jeg velger å fokusere på er for Gud og for Gud å erfare via min bevissthet vil jeg velge annerledes enn jeg gjør som normal og selvisk. Jeg vil velge mer nyttig, snilt og klokt. Jeg vil få roen jeg har manglet og oppleve mening i det jeg gjør fordi Gud er med i erfaringene. Jeg vil være tilstede i øyeblikket. Jeg kommer til å få gjort alt jeg vil men ikke har vært motivert nok for å gjøre tidligere. Jeg vil unngå å gjøre det som ikke gir meg eller andre noe. Jeg vil leve sunnere (spise mer, være mer aktiv og fleksibel, og unngå kunstige søtningsmidler) og være mer oppmerksom.

Ved å tenke jeg vil gjøre Guds vilje, ikke min, vil jeg aldri føle meg alene fordi Gud er med hele tiden. Det er da man har fri vilje når man er fri fra sin egen, fordi det er da man er fri. Man er ikke sammensnørt i selviskhet, knyttet til egne behov.

Jeg tenkte (i motsetning til at jeg fikk tanker) at jeg er hemmet fordi det er så viktig for meg å være tynn for å unngå negative kommentarer på den. Spesielt fordi jeg ikke er kroppen min og vil bli anerkjent for hvem jeg er, bli sett bak kroppen. Etter at jeg hadde sett for meg en opplevd kroppskommentar-situasjon begynte jeg brått å grine fordi Gud kom med en innvending, sa at kroppen ikke er meg, som jeg skal behøve å forsvare, fordi det er Hans skapelse. Da kom jeg på at om noen kritiserer kroppen min kan jeg si: hvordan kan du kritisere Guds skaperverk? Det frigjør meg! Jeg ser da hvor lett det kan være å takle en negativ kroppskommentar, hvor dum og ikke-sårende den er når jeg ikke føler ansvar for å forsvare den som om den var meg.



Akkurat som vi ikke trenger å forsvare tanker, behov og følelser trenger vi heller ikke forsvare kroppen vår, og kan tenke det er dumt snakk om noen kritiserer noe av dette som vi har fått tilgjengelig. Det er kun handlingene våre vi må stå til ansvar for. De blir uten unntak gode om vi gjør alt for Gud og som vi forestiller oss at Gud ville ha gjort om han fikk tilgang til vår kropp. For det er det som gir lykke: å gi Gud tilgang til vår kropp, være Guds kropp på jorda.
Etter dette prøvde jeg å sove. Da drømmebilder begynte å komme var det en morsom scene som stakk seg ut. Det var en hvor de to bena mine sammen kom til meg (som var Gudelik med gyllent, krøllete hår) og spurte om de kunne få litt mer kjøtt på seg nå (som jeg kanskje var litt snillere:).

06 oktober 2013

Store Petter edderkopp.

Jeg fikk feber, kvalme og kjempevondt i magen i går og skjønte ikke hvorfor. Så kom jeg på at et insekts-bitt var rødt, hovent og væskende i går. Det er andre gang jeg blir bitt av edderkopp. Jeg husker jeg så (før jeg drepte) en diger edderkopp omkring tiden jeg fikk bittet. Jeg har hatt mareritt om edderkopper fordi det er så mange her jeg bor, rett ved skogen og i 1 etasje. GRØSS!!! Er fortsatt "syk" men bittet ser bra ut og jeg prøver å glemme at jeg er det. Jeg forteller dette fordi andre kanskje ikke vet at hus-edderkopper ikke er helt harmløse. Jeg vil gjerne ha senga mi for meg selv fra nå av!:) Jeg vet hvorfor det skjer; det er synkront med ytre hendelser i livet mitt. Edderkopper er symbol på manipulasjon og en stor manipulator har skadet meg i det siste.

Og samme dagen da jeg sto og hakket opp salat kjente jeg det kile i nakken min. Jeg gnei hånda over stedet flere ganger men det sluttet ikke å kile. Jeg ble redd det var en edderkopp og vrei av meg genseren. Ned på gulvet spratt en sånn stankelbeinedderkopp som så halvdød ut. Jeg la en bok oppå og fortsatte å hakke salat. Men så fortsetter det å kile i nakken. Der lå ett av bena og sprelte fortsatt:) Typisk.

02 oktober 2013

Hjemmedåp.

Sent forrige kveld, i sengen, klagde sønnen min på at han ikke var blitt døpt. Vi har snakket om det tidligere, og da ville han ikke at presten gjorde det, men jeg. Så da emnet kom opp igjen sa jeg at vi like godt kunne gjøre det straks. Han sto ved kjøkkenvasken i trusa, jeg ba Gud velsigne litt kaldt vann jeg hadde helt i en kopp og da jeg hadde sett engler og lys, og kjent at det var stor vilje i oven for å velsigne og rense han lot jeg tre hender med vann sildre over håret hans og ned i vasken. Han ble kjempeglad, strålte. Da han igjen lå i sengen sa jeg at han nå var renset for alt ondt han hadde gjort og at han var velsignet. Han sa ingenting, bare lå og koste seg dypt innadvendt. Barn kan tro dypt på slike serverte sannheter så å si slike ting er veldig lurt for å prege inn noe godt. Det vet vi av erfaring siden det er så mange som har fått innprentet grufulle sannheter om helvete forklart på usanne måter. 

Prestasjonspress mot barn.

Noen foreldre er så opptatt av at barna skal prestere fordi det angivelig skal gi barnet selvtillit og mestringsfølelse. Men når presset overskygger barnets egen lyst og utforskertrang kan konsekvensen bli mindreverdighetsfølelse. Når barnet ikke oppmuntres men presses, kan det begynne å tro at det ikke er bra nok som det er. Man må støtte oppunder og oppmuntre, ikke presse de så mye at frykten overtar gleden. Jeg har sett foreldre hardnakket presse barnet sitt til å prøve å utføre noe det ikke klarer når det ikke har lyst. Jeg mener at vi ikke kan forvente at barnet har lyst til å mestre ting selv hver eneste gang det kommer til en oppgave det ikke mestrer. Akkurat som vi voksne noen ganger er for ukonsentrerte og dermed synes det er et ork å sette seg inn i noe nytt. Barnet trenger stimuli men det trenger omsorg også. Noen ganger bør voksne gjøre tjenester for barnet selv om vi vet de klarer det selv, fordi vi ønsker at barnet skal gjøre det for oss når vi er slitne e.l.

Før jeg fikk barn mediterte jeg på barneoppdragelse, og kjernepunktet jeg kom frem til var ikke det samme som jeg hadde lært. Tvert imot var det at barnet skal respekteres til fulle som et individ som kommer hit til denne verden og som vi har fått i oppgave å støtte gjennom deres egen vei. Barnets interesser, ikke våre for det, må være fokuset. Det er sant at barnet er her for å tilfredsstille verden, men barnet må selv være fri til å bestemme hvordan. Vi må la de være frie til å gå sin egen vei og fokusere på det, og ikke på at de skal tilpasses verden. Om de skal tilpasses verden blir deres liv svært ufritt og deres vilje krenket. Å finne ut hvordan de kan passe til uten å gi avkall på det autentiske må være målet.

De som synes tilpasning er det viktigste glemmer det faktum at hvert enkelt menneske kan påvirke gruppen med sin innflytelse. Og er barnet sterkt fordi det har en grunnleggende trygghet vil påvirkningskraften være stor. Og denne innflytelse, den gode innflytelse, er viktig. Å tilpasse seg det gamle mønsteret derimot er det ikke noe viktig med i det hele tatt. Barn er her for å skape en bedre verden og vi skal støtte dem uten føringer, uten egenvilje.

Jeg synes det er viktigere å lære barnet moral enn å lære det ferdigheter på grunnlag av at andre kan, og som barnet selv ikke har bedt om å lære ennå. Noen foreldre skryter av å ha lært barnet å svømme, sykle etc. De trenger rosen selv. Barnets egen vilje er kanskje undergravd. Barnet husker kanskje redselen ved foreldrenes press om prestasjoner mer enn gleden over mestring. Moral kan barnet (i hvert fall barnet jeg ser til) allerede, siden det kommer fra himmelen, men å få rom/miljø til å utfolde i er nødvendig for å utvikle dydene som må til for å oppføre seg moralsk riktig. De kan bli bevisst moral når foreldrene og lærere finner moral interessant å sette ord på og utføre. Med dyder tenker jeg da på rettferdighet, sannferdighet, omsorg, visdom osv.

Det grunnleggende for dydene er ydmykhet. Ydmykhet erverves ikke med frykt slik noen ser ut til å tro,  men ved at barnet blir behandles med ydmykhet og respekt. Noen reagerer på ordet ydmykhet, men det er fordi det av de fryktelige har blitt brukt nedverdigende midler for å skape underdanighet hos barn. Noen driver på med slikt fortsatt. Det er de som handler uten å tenke først, bare kopierer gamle mønstre som er innprentet. De prøver å oppnå respekt ved å skape frykt istedenfor å gjøre seg fortjent til det ved å være et godt og sterkt menneske. At man skal vise respekt for å få respekt gjelder selvfølgelig også barn. Barn som ikke vises respekt klarer ikke å respektere voksne. Og da får man drittunger, fulle av dritt drittsekkforeldrene har kastet i dem fordi de ikke blir respektert.

Barn uten respekt og hemmet av frykt er ikke resultatet noen ønsker med sin barneoppdragelse. Fryktskapning i barn som ikke helbredes med omsorg vil frata de rom til følelser, forståelse og respekt for sitt indre og ytre liv. Vi må gi de ordene på forskjellige følelser. Vi må snakke om våre, andres og dets følelser. Vi må være åpne om våre følelser så de kan vise samme åpenhet. Vi må stå for/ ta ansvar for egne følelser, tanker, vilje og handlinger så barnet lærer at det selv også fritt og trygt kan gjøre det. Vi må vise barnet tillit til at det vil godt så barnet blir godt. Vise det tillit til at det kan mestre uten å presse det. Presser du kroppen raskt og hardt ned i spagaten kan den knekke, men gir du den oppvarming og den tid den trenger for å komme ned vil den slappe av og gjøre det. Du trenger bare å støtte og følge med.

30 september 2013

Å beholde barnet i himmelen.

Jeg tok meg en kveldstur i stad og følte på at jeg har vondt av sønnen min siden andre nærstående ikke strekker til. Jeg ønsker å fylle inn for mangelen om det er mulig. Jeg henvendte meg til oven og spurte om det var noe jeg kunne gjøre. Stikkordene jeg fikk var: engler (jeg forsto det som at jeg skulle gjøre han bedre kjent med dem på et vis), danse sammen med han (engleaktig som eurytmi og lyrisk jazz) og poesi (visdom, spiritualitet).
Jeg ble ganske opprømt av dette fordi det er mine interessefelt. Å støtte han i å beholde kontakten med himmelen er en viktig oppgave jeg har som mor tror jeg.



25 september 2013

Birdy igjen.

Birdy har nylig gitt ut sitt andre album. Det er like bra som det første synes jeg. Her er mine favoritter: Words as weapons http://youtu.be/-g46aNUJJMY
og Strange birds:http://youtu.be/Eiy89735NCo

Maria Menas nye er også bra. Noe jeg ikke kan si det samme om når det gjelder Marina and the Diamonds. Jeg hørte så vidt på et par låter på Marinas album og orket ikke høre mer. Jeg skal gi det en ny sjanse senere. Det kan jo hende det er noe verdt å høre på der. Jeg venter spent på det nyeste fra Laleh som kommer i oktober.
 

Quotes from Ruth Burrows

  When I mentally went into my mother’s business, for example, with a thought like “My mother should understand me,” I immediately experienc...