Om tjeneste.

Noen sitater fra RUI-m,ateriale bok 7 første del, om tjeneste.

 Kjærlighet til Gud og åndelig tiltrekning renser og lutrer menneskets hjerte, og ikler og pryder det med hellighetens plettfrie kledning. Først når hjertet er fullstendig knyttet til sin Herre og forpliktet overfor den Velsignede Skjønnhet vil Guds nåde bli åpenbart.

Abdul Baha

Den som søker å bli Guds hjelper på denne Dag skal lukke sitt øye for alt han måtte eie, og åpne det for det guddommelige, og slutte å bekjeftige seg med det som tjener ham selv, og bekjeftige seg med det som vil opphøye den Allmektiges Altbetvingede Navn.

Bahaullah

Menneskets fortjeneste ligger i tjeneste og dyder, og ikke i velstandens og rikdommens pomp og prakt. Gi akt på at deres ord er lutret for ørkesløse innbildninger og verdslig attrå, og at deres gjerninger er blottet for list og mistro. Ødsle ikke deres dyrebare livs rikdom ved å dyrke en ond og fordervet hengivenhet, og la heller ikke deres bestrebelser nyttes til å fremme deres egne interesser.

Bahaullah

Derfor formaner jeg hver enkelt av dere til å vie alle deres tanker, ord og gjerninger til å bringe kunnskapen om Guds kjærlighet inn i hvert hjerte. Abdul Baha ..

Min eneste glede i denne hurtig svinnende verden var å vandre på Guds stenete sti og utholde harde prøvelser og alle materielle sorger. For ellers ville dette jordiske liv vise seg å være goldt og forgjeves, og døden ville vært bedre. Bahaullah

Øye for øye.

Uten å tenke over det anser jeg "øye for øye" for å være gammeldags og grusomt, men det er egentlig ikke det. Jeg tenker at det er en hevnaksjon, men hevn er noe annet. Et øye for et øye er rettferdig på den måten at det er lik fordeling av offer, og noe som kan gjøre slutt på de onde handlingene om utførelsen skjer av en part som ikke har egeninteresse av å se noen lide for ugjerningen og på oppfordring fra myndighetene, fordi man får merke virkningen av hva man har gjort (skapt lidelse hos de etterlatte). Gjengjeldelse som hevn er ikke rettferdig fordi det blir ofte mer enn et øye som går med da. Det er akkurat derfor det blir rettferdig, likt, om myndighetene krever et liv for et liv. Nå snakker jeg om gamle dager. Jeg mener ikke at vi bør ha et slik system nå. Det er mye mulig et øye for et øye er symbolsk ment, og altså ikke ment å skulle utføres fysisk.

Om en person dreper noens far vil de om de opplever at sin egen far blir drept kjenne virkningen av egen adferd. Dette siste er noe Gud vil vi skal lære. Dette er den primitive måten å lære det og medfølelse på. Empati som følge av dårlig samvittighet er en annen.

Hvor mange rettferdiggjør ikke sine gjengjeldende handlinger bare fordi motparten gjorde en ugjerning, uansett hvor mye verre gjengjeldelsen er?

To judge something as evil is a sign of stupidity.

It is heartbreaking to hear people being afraid and judge others as evil just because some undesirable actions are not understood. And without using empathy (because they are scared or hateful of the person) they will not come to understand that the actions are not evil, just plain egoistical. That is not scary. It is very common. It is scary how stupid we are, and it is obvious that we need a lot of help from the Almighty to see correctly. They who judge think they are better, but they do not use their empathy and that is exsactly what the "evil one" also did not do when he did what appeared to be evil. We are so immature and childish when thinking about our needs first. OH MY GOD! And even expecting others to think of our needs before their own!! When we don't put others before ourselves either! It is so childish to put the responsibility of being mature upon others, in hope of enjoing ourselves as children. 

When we fear someone because we think they are evil we give them our power and get weak. We should never give someone our power, but go to God and let Him reveal to us what we have not yet understood. When we understand a person we can not fear him.

Morsomt

Hørt på Top Model:
Jeg kan ikke gjøre en flue fortred.
Jeg er livredd fluer.

Unnskyld tar 1 kalori.

Man bruker mange kalorier for å danne et vennskap,
men man kan miste det ved å gni på bare 1
man bruker på ordet "unnskyld", om man mener det
og har følelsene med. Hvis ikke bruker man bare det halve.

Tar de den forulempedes avvisning som endegyldig,
selv om forulempelser ikke er fundamentale?

Eller tror de den som ble tråkket på
er medfølende med det ben som tråkket feil
istedenfor sin smerte, og unnskylder dem?
Ingen tror dette. Håper, ja, men det skjer ikke.
Når smerten er mindre kan man søke forståelse,
men hvorfor vente med å bli venner og pines i uker?

Mamma har sagt at vedkommende vil forstå med tiden,
og komme over det en gang. Og hvis hun blir konfrontert
forklarer hun. Hun unnskylder ikke.
Men det er ikke først og fremst forklaringen som fører til tilgivelse.
Og hva med mellomtiden? Er det så fornøyelig å være overfladisk
at vennskapet kan vente under teppet så lenge?

Et unnskyld tar brodden som stikker.
Når dette hinderet er borte kan man nærme hverandre.
Og den som fikk vondt kan nå være villig til å høre forklaringen.

God is all we need.

I suddenly stopped to think when I read this blog: http://susangammage.com/making-god-your-best-lover/comment-page-1#comment-2183. I guess sadness from missing a loved one or a persons love, and perhaps even our own missing love for the world, people etc. is the lack of Gods love. Then what about anger? Is that basically a reaction to something that we interpret (without thinking it) as not good, not the reality / divine? I think so.

In fear everything is interpreted wrong. As if we only see the shadow of things. But when we are happy we receive everything like we should, we only see the positive, the truth. The truth is that every person are good because they want to be good. At least deep down, and it is what is deep down that matters, because that is one with the highest, the divine.

The whole world can't satisfy our need for love and truth,

only God can.

A good person.

Do you want to be a good person. Just remember that you already are. Ha ha. No, seriously:
Just remember that everybody is divine, and you will treat them accordingly; Loving, as in heaven.

If you deem your child to be Jesus-like, the attitude you will have then will bring out a heavenly creature. And you will not choose to let him see violence on TV or in games. You would not yell at him or in other ways punish him, because you would no longer believe the reason for something that appeared evil or selfish was in fact evil or selfish. You would instead ask for the needed explanation instead of judging him as mean. You would let him be creative, happy, learn, develop, and serve mankind.

This is a good lesson for yourself as well: If you consider yourself as an important divine being, you will take much better care of yourself. You will not be friends with mean people, who take you for granted and treat you bad, but serve those who are greatful for your service.