Dikt 2

When I burst out my mask cracks.

It doesn't disappear.

Just looks uglier.

If I instead let it slip away, 

I see the white child shine inside.

28.12.2013

Ble du støtt og knuste?
Den som slo vant ikke noe,
og beholdt sin arroganse.

Mens du som et dørslag
med vannet slått motsatt veg
ble ydmyk av himmelvannet
som rant inn i sprekkene
mens tårene rant ut av øynene.

Det eneste som knuste
var det harde rundt det myke.

30.04.2013

Uforutsigbar, sier du,
med negativt tonelag.
Hva trodde du?

At livsveien var en rett linje
uten svinger og avstikkere?
Trodde du det var lett å ha oversikt over?

Livets tre har buktende grener
og det har kvister.

Og det vokser,
vokser deg over hodet.
Det slutter det aldri med.

03.06.2011

Du sier: Gi meg et smil da!
Å, ikke si jeg skal være glad.
Jeg er et fortærende lik
som bearbeider svik.

27.11.2000

Jeg blir ofte nedtrykt
og synker ned i jorden.
Andre ganger oppbragt
av kreftene i den
og tramper på overflaten.

Det er så trangt der nede
at hud og kjøtt blir borte
og det gamle livsvannet
renner ut mens jeg ser det
fra det sorte hulrommet

07.11.99


Gud opplever meg.
Døden finnes ei
når Gud er mer for meg
enn jeg er imot Ham.

¤

08.99

Tro på Han som støtter deg.
Sett din stol opp på Han,
sett deg og få oversikt.

Forut sikt.
Du vil vekke opp sikt i andre
om du formidler det du får se.


¤

Klart hun er gal.
Hvordan være rett uten støtte
før man er moden nok
til å stå på egne ben?

Det er mange type krykker.
Hun er ikke stødig med eller uten.
La henne falle
så Gud kan gi henne
den grunnleggende.

¤

Jeg husker deg bare som et bilde i mitt sinn.
Jeg forstår deg kun når jeg står for deg.

Jeg er nær deg når tankene har falt fra disse trær
og vasen har sprukket.

Og finner deg bare der Gud omsvøper et evig sted.

¤

Mamma
Jeg virker trassig for deg
når du ikke kan gjenkjenne meg.


¤

Hvordan kan Gud oppta deg
når du er fylt opp av deg selv?

Hvordan kan Gud være nær deg
når du lukker deg bak tankestrukturer?

Hvordan kan Gud finne et smutthull
for sine visdomspiller når du har på din harde maske
knaskende på smertestillende?

Hvordan kan Gud fylle deg med kjærlighetseliksir
når du er full av bitter galle?

Hvordan kan du erkjenne Gud i deg
når du kretser omkring deg?


------


Å, jeg blir så glad
ved din blotte eksistens.
Prester deg ei så rar,
du mister din potens.

------

Fader vår
hvor har du lært å fare?
Det har jeg lært av Moder jord
som har vist meg vegen inn.
Vår Mor er vår frelser
som har latt meg inn.
Gjennom henne jeg ånder.
med henne jeg lever.

------

Å miste kroppen, dø-
er som å hogge med øks
en skog uten diameter.
-----

Å ha dødd
er som spurver i le
når snøen har falt ned.

------

Kjærlighet er som duggdråper
spredt med vinden.

------
27.7.2000

Det hellige henger ved alle.
Det er opptil den enkeltes hode
å knytte seg til og dra nytte av det.

korte dikt

¤
15.03.2016

Du møter meg med pollen
som faller tungt gjennom sollyset
og ned på den fuktige bakken et sted.

¤

17.03.2016

Jeg måtte presse deg inn i din fars bil i dag.
Du klamret deg ustanselig til meg.
Jeg kommer aldri til å glemme hvor ulykkelig du var
da du vinket så kraftløst til meg.
Og da jeg ikke så bilen med deg i da jeg var oppe hos meg
kjente jeg panikken komme.
Alt ble blankt. Du var borte!

¤

Hver uventede lyd dytter frem fraværet av deg.

¤

Det er så tomt uten deg
at du fyller hele verden omkring meg.

18.03.2016

Den lille, døde fuglen på fortauet
er like ribbet for kjøtt
som jeg er for ditt.

15.03.2014

Det vi innbilder oss er virkelig
er hardt å akseptere
så alle blir opprørte, vil klage og kritisere.
At vi ikke godtar illusjoner er fint,
så ikke bli sint når en annen blir det.
Det er lettere å forholde seg til en forestillingsverden
når vi kan skille den fra realiteten.

¤

Underklassedamen ble overlegen
ved å stikke med hyrdestaven
straks barna viste seg
så luften gikk ut av dem
og bare skinnet lå igjen på bakken.

¤

Jeg vil regnes med
men jeg regnes ned;
og renner bort fra ansvaret.

Regnes jeg da?
Det vet jeg ikke
men jeg teller ihvertfall.

¤

Jeg setter meg på kne og lukker øynene,
ser etter Hans ansikt. Det smelter inn i mitt.

Som gjennom et speil; Hans øyne
ser jeg meg selv; det usanne.

¤

Vi vokser og stråler
som løvetann, grønne
og tynges av brune blader
som gnåler i verdens høst.

Bladene omkring oss
gir ingen trøst
men vi er de overlevende.

¤

Engler blir ikke tilfredse
når jeg takker de for inspirasjonen de gir meg
de blir like ivrige av den som jeg.

¤

Jeg har fått nok av katteaktige menn
som bare vil gni seg inntil noen -
for så å gå
uten tanke på andre enn seg selv etterpå.

¤

Når livet smiler som lys
gjennom en kvinnes åpne munn
som har tygd på så mye at tennene er borte
er jeg like åpen for verden som den.


¤

Du trenger ikke å ha makt om du kan beherske deg selv.

¤

Det er fint de redde tiltrekker seg det de er redd.
Det er en måte å komme over redselen på.

¤

Den som ingen grense har
er redd for åpne plasser.

¤


Før man kjenner kjærlighet
kan man ikke invitere det.

¤

Det er lett
å holde ut
uten motgang.

¤

for å se det enkle
må vi har et stort perspektiv.

¤¤¤¤¤

Noen vil alltid føle seg som et offer,
men ingen ønsker det. Derfor klager de.
De synes ikke de fortjener det.
Men vet de egentlig det?

¤¤¤¤¤¤¤¤

Jeg ligger rett over havet.
Det bølger inn under huden
og ut av øynene.

¤

Unnskyld og takk
er to magiske ord,
som bjeller to
på samme snor.

Ordene forener
snoren til himmelen.
Der englekor synger
når bjellene ringer
for en bror.

¤

Klart hun er gal.
Hvordan være rett uten støtte
før man kan stå på egne ben?

Det er mange type krykker.
Ingen er stødig med eller uten
så la henne falle!

For Faderen vil gi henne
Moder jord tilbake.
Hun som kan gi henne noe å gå på.

¤

Kunnskapens eple
mister sin sannhetsverdi
når den inntaes oppdelt.
Den bør taes hel, helt enkelt.

¤


Tåren forstørrer
ordets bestanddeler.
¤


Paradiset er en ide'
som kan bringes ned
på jorden som sted
for utførelse.


¤

Når jeg ikke er noe
er det inget å forsvare.

¤

Du finner deg ikke i meg
før du setter deg inn.

¤

Tre lysstråler på sneen
peker mot himmellysningen.

(Hvis du ser mot lyset
vil du kunne se
om det du nå befatter deg med
peker mot det.)

¤

Det er umulig
å stikke hull
på et null.

¤

Jeg har et hjerte
å tilfredsstille.
Det stilles til fred
ved å elske.

¤


Ingen mangler medfølelse.
Men noen er usikre
på om det er i orden å føle.


¤

Ingen og ingenting er dårlig
men noen og noe ble fornedret
ved misbruk.


¤


Man kan ikke se målet
når man er i det.

¤

En fordom er et førsvar
på et spørsmål som ikke er stilt.

¤

Det Største Vesen
bruker store bokstaver.
¤

Eldre folk
er mer fleksible og romslige.
Det synes på huden deres.

¤

Skal du nærme deg en kvinne
bør du gjøre det med ørene.

¤

Hun rakker ned på meg.
Jeg rakner.

¤

If you,re not prepared
to serve the Lord
you aint fit for heaven.

¤

Jeg er nedfor lyset.
Men Gud oppfinner meg
igjen og igjen
ut av mørket.

¤

Det er godt å ligge langflat for Herren
og man kan godt gjøre det flytende på ryggen.

"


Gud fyller våre tomrom
om vi ikke legger lokk på dem.

¤

Først til graven.
Så å få en ny frihetsfugl.

¤

Tenker du noe negativt
er det ikke sant i virkeligheten.

¤

Mine kjønnslepper
inderlig røde
bader i havet.

De er røttene
på blomsten
i mitt hjerte.

¤

Gud har sagt til meg disse i drømme:

Bønn ihjelslår dom.

¤

Vær en datter av gull!

¤

Rydd i deg
veg for Meg!

¤

Ta vare på Min familie.

Gamle dikt.

1998

Sommernattsdrøm er muliggjort
ved å hogge den gamle stamme bort.

Bare være i Hans ly
bare være Hans frø
så jeg kan fødes påny.

I Hans barm er all den næring
som gjør meg varm.

Jeg tror meg sterk
til ren oppfattelse;
grunnen for store verk.

Slik blir jeg åpen
for renselsen og dåpen.

¤

Mitt hjerte
kan ikke knuse

så hardt
er det ikke.

Men skorpen
på det kan det.

Jeg vred hjertet
løs fra den.

Blodet vil renne.
Nå kan jeg kjenne
det myke kjøttet.

¤

Spørsmål du sender ut
er som piler du utskyter.
Jo mer presist du formulerer det,
jo rettere flyr pilen på svaret.
Jo mer konsentrert det er
jo bedre er spissens evne til å treffe.
Jo sterkere ditt ønske om å få riktig svar er
jo mer kraft får pilen til å trenge inn i det.

¤

Den ild som brenner i mitt bryst
er lys på den andre siden,
der jeg kan tre inn
når jeg er fullstendig
renset fra verden.

¤

Å leve for sin egen del
er å vokse som en død.

Å dø fra seg selv
er å leve evig.

Å leve er å dø,
og det gir en glede
jeg vil dele.

Det er Hans liv jeg lever
når jeg gjør det.

¤

Jeg sklir ned vegen med blod.
En elv etter Jesus
og de som led med.

Jo flere jo lettere og raskere går det
å følge sporet
til himmelriket.

¤

Tunge er tårene å bære på.
Lettere er jeg når de er utenpå.
Det er de også
som renner i rynker som forsvinner.

¤

Jeg kom til Deg naken.
Sto der kritthvit i mørket.

Du foldet meg inn i Din kappe,
gjorde meg ukjent og usynlig.

Du bar meg mot Ditt bryst
opp mot lyset

jeg ble født inn i
Ditt mektige store kongerike.

¤

Du kaller meg egoist som gråter
uten å forklare grunnen.

Men det er jo det jeg gjør
når jeg vasker bort det som hindrer meg i å se;
tømmerstokker, tunge.

Jeg hulker så de skakes opp
og faller ned.

¤

Når begjæret får sammen med fristelsen smelte
smetter viljen min inn i tistelen samtidig
og jeg fortæres av tistelens syrer.

¤

Livet er døden og fødselens
smertefulle forløsning
til friheten.

¤

Tar du avstand til noe
med fordømmelse
har det fanget deg.

Aksepterer du det
du innebærer
er du over det.

¤

Om jeg kan identifisere meg med noe i enhver
er vi alle forenet.

¤

Når lydene utenfra
blir inntrengende
er det de indre lydene
som trenger seg ut.

¤

Jeg går gjennom røret for å se
Jesus løpe gjennom det
på innsiden av smerte
og ut i havet.

¤

Nakne trær strekker opp sine grener.
Stjernene rekker dem sine stråler.

¤

Jeg ser ditt begjærlige blikk.
Du eser av gjæren,
jeg krymper i fortærelsen.

¤

Livet er som en appelsin.
Man må gjennom bittert skall
for å komme til det søte.

¤

Så stor du gjør deg
når Gud er så liten i deg.
Tør du være bitteliten
kan Gud romme den største biten.

¤

Therese fra Lisieux fant en rask veg til Gud
da heisen ble oppfunnet.
Jeg blir raskt ren i vaskemaskinen.

¤

Min mage er full av kjærlighets-sæd.
Det er oss to, sier Gud.
Jeg er klar for barn.

¤

Jeg ser på verden engstelig,
hvorfor er jeg her?

Når angsten er borte vet jeg det-

Etter en overgivelse til døden
er jeg Gud nær.

¤

Et spisskummen-blad durte ned mot meg
og spant himmelen sammen med
min indre nerve.

¤

Hvordan kan kjærligheten komme fram
når livskraften som baner veg for den
stanses av skam?

¤

Jeg vil svelge meg
og fordøyes i ryggraden.

Hengi meg
til buktende armer og ben.

Smelte inn i din tunge
og forsvinne.

¤

Trærne var sammenvokst ved roten
men stammene sto hver for seg.
Piggtråden rundt det ene
hindret de å gjenforene seg.

¤

Tårer er tegn på svakhet
som glitrer med guddommelig styrke.

¤


Om jeg på min livsveg
alltid sier: først meg!
viser jeg ryggen til deg.

Først når jeg omvender meg
ser jeg deg.

Når min sti er bred
nok for deg ved min side
kan jeg danse.

------

Fader vår
hvor har du lært å fare?
Det har jeg lært av Moder jord
som har vist meg vegen inn.

Vår Mor er vår frelser
som har latt meg komme inn.
Gjennom henne jeg ånder.
Med henne jeg lever!

------

Svanen skinner like hvit
som månen rinner.

Som fuglen flyr
jeg renner avgårde
til solskinnet.

Jeg kan ei finne mine like
men solen skinner
som om alle er det.

------

Jeg tapper meg ned i leddene
og utvider de
fremfor å gi meg
til å styrke leddbåndene.

------


Jeg er ånden over vannet.
Vannet er sinnet
som reagerer på det
jeg belyser for det.

Ånden er våken
når kropp og sinn sover.

Dens gjennomsiktige armer
kryper inn mellom ribbena
og under de
når den skal vekke kropp og sinn.

Hjertet forblir utenpå.

En kvinne er med
og spør om lov med blikket.
Jeg kjenner magen og ser
orange kraft strømme ned bena.
Så kan de gå.

------

Lyset åpenbares av mørket
som er døren inn til det.

Husk å be.
Du er døren som åpnes lettere
smurt med velsignet olje.

Brenner du døra bort
blir du ett med lyset.

Kroppen er bare rammen
som stabiliserer kreftene
som vil til det.

Åpner du ikke døra selv
vil de feie deg over ende.

De vil nemlig til lyset
og speile seg for erkjennelse.
Men trenger din støtte.

------

Kryp under himmelhvelv.
Stig inn til deg selv.
Reis deg i det åpne rommet.
La deg heve av det tomme.

------

Du er vinden
som stormer frem
og drar alle bladene med deg.

Du puster deg opp
samler de inn
bladene som virvler omkring deg.

Når du møter meg
puster du ut
de opprevne bladene på meg.

Blåser i mine,
de faller av.
Jeg ser etter bladene mine.

Du treffer ikke noen
på nakent tre.
De faller til marken som mine.

------

Ide'ene kommer fra samme himmel.
Vi er den, e'n; sjelen.
Ånd er viljen
med mange veger.
Derfor har vi alle disse kropper.

------


Om jeg blir liten som en sædcelle
kan jeg trenge inn i livets mors kjerne.

------

Det jeg har på hjertet
sier deg ikke no'.
Det uttrykker ikke ord
men smertens blod.

------

Jeg bruker meg ut
som en klut
jeg vasker sår med.

------

Du ser hver tåre.
Du speiler deg
i hver og en av de
så jeg kan se Deg.

------


Topplokket
har et begrensende syn på kjelen.

Men når det begrenser seg
til det ytterste
er det intet skille.
mellom det øvre og det nedre.

Kjelen sees ikke lenger fra siden
som en firkant.
Når lokket er borte
blir kjelen en trekant.

------

En romantisk aften for to.

Med vin vi lo
som sprudlende benektet
vår høyere tro.

En gudsfattig trøst
som hevet vår røst
og salig bevinget
vår sannhetstørst.

------

Sinnets natur er lys i grunnen.
Lyset oppløser tanker
idet de gjenkjennes
i kraft av det,
som sorte ord smuldrer bort
på hvitt papir.

------

31.06.99

Hun er et barn av natten
Hører fuglen synge da
i den klare freden.

Selv synger hun om dagen
med klar stemme freden
inn i sjelen.

------

Sjelens behov er å bli hørt.
Sjelens behov er å bli rørt
av ånd, den kjærligste hånd.

------


12.03.03

Å jekke meg ned
= ingen dum ide'.
Å søke bekreftelse
fra andre er dummere.

Konkurransen er borte-
toleransen er i stedet.
Ydmykelse og fornedrelse
er ikke det samme.

Den første avler godhet
den andre hat,
dog begge utfra smerte.
Men kun den første
har gjennomlevd det.

------

Kun fra innsiden kan jeg erkjenne
min ytre utfoldelse.
Fra utsiden ser jeg bare
forestillingen av det.

-----

Jeg gjennomlever smerte;

et rør Gud skyller gjennom

på veg til havet.

Jeg går gjennom røret for å se

Jesus løpe på innsiden av det

og ut i havet.

------

Hvorfor holde fast ved dråper
som begjærets ild tørker ut
når de vil til havet
og komme tilbake til deg
i bølgene?

------

Jeg glemmer hvem jeg er
når du ikke er her.
Forsvinner i nuet
uten fremtidsskue.
Fortiden smelter nå
uten belter på.

------

Mannens romslige, varme blikk
smelter jenta fra mammaens grep
og fremkaller kvinnen med ro i sinnet
til å utføre livskallet.
Jenta kan fritt leke. Kvinnen kan elske.

------

Tourist

You are smart; friendly-
waiting to see
if you fit in somewhere-
an open mind
you can stick your head into,
a soft body you can sink against,
but soon you will just leave
me to be a face in the air
to remember shortly.

------

Livet er en evig forberedelse
av forbindelser for forening.

For at forbindelsene skal bli finest mulige
må man unngå de grove.

For å få oppleve det hellige
må man oppheves fra det dyriske.

------

Jeg var fly forbanna
men visste det ikke
før jeg fløy ut av kroppen.
For å lande måtte jeg banne.

------

At alt er i orden vil du se
om du finner sammen alle delene.

Om du ikke ser at alt som skjer er rett
er det din holdning som er feil.

------

Det er ikke noe galt fatt,
det er Gud som har taket på meg.
Han har halt meg ut, vidtrekkende
så jeg kunne se utover det håndfaste.

------

Det er ikke noe galt.
Jeg  er alt opp av Gud
i oppskrudd stilling.

------

Lokk på meg.
Jeg kommer ikke inn
i meg selv igjen.

------

Jeg var skjøvet ut
som en skuff fra felles-skapet
med mitt indre åpent for alles skue.
Jeg hadde utsatt meg selv
for belysning av mitt indre.


------

Enten lever du
eller så vurderer du,
for å redegjøre
for livet du drepte
ved å sove.

------

Det eneste lyset var ved graven.
Jeg søkte sjelen ved kroppen i den
og fant henne i lysheisen til himmelen.

Jeg gikk inn i den og fikk se og høre
kvinner der oppe tale.

De sa: du kan gi lys der det er mørke.
Det kan ikke vi til de her oppe.
Det er bare lys i himmelriket.

---------------------

Jeg skapte meg på overflaten for å bli sett.
Med deg kan jeg bare være. Du ser meg uansett.
Jeg behøver ikke å sloss med deg
som allerede er slått av det store hjertet.
Jeg blir slått av hjerteslagene dine. Masken glir av,
for stiv til å følge hjertets bevegelser.

-----
Jeg er en slave av skinnet jeg vil bevare
som plutselig Gud bare kan fjerne.
Hvordan kan jeg være i himmelriket
når skinnet tilhører kulissene?

Frihet

Vi skal avidentifisere oss med tankene og tenkeren, med følelsene og det uforløste barnet. Vi er ånd. Vi er ikke kjærlighet heller, slik Jesus forestiller. Vi er ikke sjelen/bevisstheten som rommer, eller lyset som åpenbarer det sjelen rommer. Vi har en sjel med evnen til å tenke og forestille oss ting, til å forstå og til å huske. Men vi er ikke disse verktøy vi kan benytte for å få erfare det vi ønsker å erfare. Det vi ønsker å erfare er det vi trenger å få visshet om for å frigjøre oss fullstendig. Den hellige ånds kraft hjelper oss i dette arbeidet ved å rense oss for det vi vil frigjøres fra, og Jesus ved å åpenbare det sanne og kjærlige som vi vil heve oss opp til og integrere som vårt eget selvs essens.

Uvitende

Ja, jeg har vært uvitende om betydningen av vennskap, tenk det!
Jeg er som en alkoholiker som endelig begynner å våkne opp av 40 års rus.
Stikke hodet opp fra sanden.
Det var en springende nødvendighet å komme dit jeg er nå,
til spørsmålet: på hvilke måter kan jeg gi mennesker den dypeste glede?
For i årevis uten særlig erfaring med hva poenget med vennskap er
har et savn etter å gjøre noe av stor beydning for andre vokst seg sterkt.

Jeg har hatt BETINGELSER for venner, kjærester, foreldre og avvist alle,
unntatt de jeg liker sterkt.
Jeg har kjedet meg i nærvær som ikke stimulerte meg intellektuelt
istedenfor å bry meg om hvordan de har det og hvordan jeg kunne hjelpe dem til å få det bedre! Jeg har hatt betingelser for hvor store eller interessante problemene måtte være før jeg gadd bry meg!!!jeg har vært en snobb som har stemplet andre som smålige! Smålige!!! Hvem er smålige i Guds øyne, HVEM!!!

Jeg har ikke kjærlighet selv! Den tilhører ikke mennesket.
Man må, MÅ, oppgi seg selv for å gjøre den minste nytte, i åndelig forstand.

Jeg tenkte mens jeg så en film at
alles liv handler om kjærlighet
og alle lærer om den
og det er det eneste som betyr noe i dette deres liv.

Jeg har holdt meg til de som tror på Gud,jeg,og de som har tro på ubetinget kjærlighet. Men alle sentreres om kjærlighet. Vi kan ikke stoppe det uansett hvor selvsentrerte vi er.

Når vi er til for hverandre,
ikke har noe imellom å snakke om-
tenk:det å snakke om Gud, for et hån mot Gud det er,
Gud som er kjærlighet og har kalt oss til å tjene........

-for det er den eneste lykke, det eneste meningsfulle.
Det å tro man må noe, og bør gjøre det man vil, blir en avsporing fra kjærligheten
som er det eneste som bør være mellom mennesker.
Et vennskap handler om å være til for den andre i kjærlighet.
Den nærhet det skaper går rett inn til alt som måtte stå i vegen for kjærligheten i den andre
og får det frem så det kan gjøres noe med;
som å rydde problemer unna, og bekrefte lengsler.

Beviset på at Kjærligheten finnes er (uselviske handlinger fra )en uselvisk holdning.
Å sette seg selv til side og anerkjenne den andre så denne kommer fram med hele sitt vesen. Og så bry seg om at denne skal finne fred og lykke.
Man kan ikke forvente at andre tror ens kjærlighet er ekte om man får betalt for sine tjenester eller forventer den samme kjærlighet tilbake.

Jeg er ingenting verdt. Kjærlighet er det som inngir verdi, som inngir mening.

Å ikke tørre å hengi seg til kjærligheten, det er kjedelig det.
JEG kjedet MEG. Mitt lille selv sto i vegen for min lykke.

Jeg skal nå fortelle min mamma at jeg savner henne og vil ha henne tilbake i mitt liv. For nå vil jeg bry meg om henne.-
Og jeg vil flytte dit jeg drømmer om,men har latt meg stoppe fra å flytte fordi min far bor der. Men jeg vil ikke lenger bry meg om at han ikke klarer å elske meg
fordi jeg vil elske han slik jeg gjorde da jeg var liten og ikke brydde meg om at han ikke elsket meg tilbake, bare jeg fikk elske han.

Og jeg vil spørre andre hvordan det går med dem og være til for å bry meg.

Jeg vil være Guds engel fra nå av og til evig tid.
Tenk jeg har satt betingelser for å bry meg!!! Har Gud noe slikt? Nei. For et forræderi mot Gud.

Gud sa til meg da jeg var 22 og spurte: Gud, hva vil du jeg skal gjøre, hva er meningen?- at jeg skulle gå ut og tjene andre.
Men jeg gjorde det ikke. Det var en ny og skremmende ukjent verden for meg.
Jeg var oppvokst med hevn, latterliggjøring, forakt og kulde. Jeg følte meg skjørt som et strå.
og kunne ikke annet enn å måpe til den forestilling jeg fikk se da Gud fortalte det.

Jeg måtte lege mitt hjerte først-
ikke lenger stoppe blodet fra å renne, så den fjernet giften i årene mine.

Jeg har bedt og fått svar.

Å velge kjærligheten fremfor begjæret

Hva gir livet mening? Om du gjør det som gir livet mening er du der du vil være. Kjærlighet gir livet mening og den er noe man gir andre. De gangene tiden står stille er de gangene vi er nære fordi vi har glemt oss selv og er åpne for kjærligheten som får strømme til andre. Hvordan bli trygge nok til det? Når vi er fri fra vårt lavere selv er vi uklanderlige og det er intet å beskytte siden vi ikke identifiserer oss med kropp, tanker og følelser og hanlingene våre mer. Dermed er vi trygge. Det lavere selv er ikke noe vi kan bli kvitt men heve oss over. Vi må slutte å begjære for egen del og gå over i kjærlighet, som er givende. Hvordan gjøre et slikt skift? Jo ved å innse hvor lite tilfredstillende og hvor meningsløst det er å være selvisk. At stresset vårt er frykten for å ikke være elskverdig nok. Men når er man elskverdig? Jo, når man elsker uselvisk! Grunnen til selviskheten er å ville få kjærlighet på en feilet måte. Å søke kjærlighet for å bekrefte vår personlighet er å være fanget. Å se at å gi kjærlighet er å få, er cluet. Vi er ikke personligheten og det å tilfredstille noe vi ikke er er bortkastet. Om vi gjør det hele livet har vi forspilt vår sjanse på jorden til å utvikle oss til å bli tjenere av det guddommelige. Om vi er selviske og fanget ved identifikasjonen med det lavere selvet er vi åpen for kritikk fordi vi er kritikkverdige. Straks vi avidentifiserer oss trenger vi ikke noe maskeforsvar mer. Når vi hever oss er vi uklanderlige. For om vi kun bryr oss om å gi kjærlighet til andre for å gi de noe verdifullt er vi på den sikre sida; himmelen.

Tjenerinne

Jeg føler meg velsignet. Gud er så god. Å være hans tjenerinne er det fineste som er. Tenk Gud kan ikke utføre gode gjerninger på jorden selv, han er avhengig av mennesker som vil det for å se sin kjærlighet i praksis. Dyr gjør det uten spørsmål, men vi har fri vilje og kan velge å sette oss selv i vegen istedet for å sette kjærligheten fremst. Når vi gjør det Gud gjerne skulle gjort selv blir vi velsignet. Å tjene Gud er å glemme seg selv og hjelpe andre utfra kjærlighet.

Idag tenkte jeg at om jeg skal dø om få timer er det eneste jeg vil rekke å gjøre å gjøre noe for andre.Jeg har vært så ofte opptatt av mitt image når jeg er ute blandt folk. Når jeg heller glemmer hvordan jeg fremtrer og velger kjærlighet blir jeg lykkelig. Man har bare to valg; sitt lavere selv eller kjærlighet. Begjær eller kjærlighet. Velger man det første vil man føler frykt og få et forsvar. Velger man kjærlighet er det intet å forsvare. Det eneste som betyr noe er å tjene og det kan man uansett hva som skjer. Om det blir krig er man likevel lykkelig, fordi man kan tjene andre. Trøste dem, oppbygge dem osv. Gud har fylt meg med så mye lys.

Å få svar og bli bønnhørt.

Jeg tror det er selve engasjementet; den energien man legger i det, som avgjør om en får svar eller ikke
på sitt spørsmål. For det er slik med bønn også; energien du legger i bønnen setter igang noe som gjør at du får svar. Om du virkelig ønsker noe får du det. Spør du uten engasjement, som skjer når man ikke har tro på at det er mulig å få svar på spørsmålet, skjer inget. Det er ingen bomerang som sendes ut, ingen vind i den stillestående lufta. Om man har med seg hele seg i sin bønn er man engasjert nok til at under kan skje. Der du retter ditt spørsmål vil du få svar. Om jeg bare spør ut i lufta vil jeg få svar fra det mentale kollektive felt. Spør jeg til Gud vil jeg få svaret fra det jeg kaller Gud, som er den guddommelige gnist i meg. Om man spør i ren desperasjon eller i glad sterk nysgjerrighet har ikke noe å si. Begge deler er engasjement. Be og du skal få gjelder hver gang. Spør og du skal få svar likeså. Men tro det er mulig. En som ikke tror bare mumler for seg selv i sin bønn. Gud er til å tale med. Naken. Gud vil velsigne deg når du gjør Han kjent for andre. (Eksempel:Da jeg igår tok sønnen min med på å be slik at han hørte hvert ord jeg talte til Gud i kjærlighet fikk jeg straks kontakt med Gud og var fylt med kjærlighet. Idag da jeg takket Gud for Hans kjærlighet takket Gud meg i samme øyeblikk for å ha bragt min sønn inn i en opplevelse av at jeg kommuniserte med Gud.)

Vold

Vold er et problem overalt og handler vel dypt sett om et fortvilet forsøk på å tvinge til seg kjærlighet man ikke tror man kan få på. Og akkurat det er noe alle har gjort. Det er mange måter å gjøre det på.

Noen påstår de ikke har kontroll over sinnet sitt, at det bare svartner for dem. Men enten tillater vi oss å bruke vold eller ikke. Noe i oss sier det er greit ellers hadde vi ikke gjort det.

Jeg tror mye av det som provoserer til vold er basert på misforståelser. Jeg f.eks tolket det at mamma ikke gav meg respons da jeg ville prate, som at hun ikke brydde seg og ikke tok meg på alvor. Men sannheten er sikkert den at hun ikke forsto meg og er ukonsentrert. Denne misforståelsen ble jeg sint av.

En annen misforståelse jeg har blitt svært fortvilet pga er når jeg ikke har fått respons pga det jeg tolket som feighet. At den andre ikke tørte å være ærlig tok jeg ikke hensyn til.

En tredje gang var da en ikke taklet en konfrontasjon, ikke ville høre, bare gikk. Dette var uforståelig for meg og jeg ble sint og tok det som en personlig fornærmelse, men nå vet jeg at han ble redd for å bli sint på meg.

Jeg misforsto disse gangene fordi jeg trodde andre var som meg selv. Jeg må huske å spørre den andre hvorfor de oppfører seg som de gjør.

Vi er ikke her for å forandre på andre. Ikke for å tvinge til oss noe heller. Vår maktesløshet er vi bare nødt til å kjenne på. Det er greit å være fortvila og lei seg. Man er ikke svak da. Man er faktisk sterk når man oppgir kontrollen og gir slipp på egenviljen. Når ord ikke når fram er det mange som tyr til vold for å uttrykke seg, men om man heller kjenner på maktesløsheten og oppgir egenviljen vil man lage et rom for at man kan motta en ide' man ikke hadde tenkt på tidligere som en løsning på knuten.

Noen kjemper liksom for livet. Tror de må forte seg, ha kontroll etc. De er redd for å miste noe. Men hva er en redd for å miste?

Alle ufølsomme ord, alle hersketeknikker, det hele er vold om man tenker svart-hvitt. Alt som ikke skjer med kontakt med hjertet er en type vold som opprettholder skjoldet mennesker bærer. Enten er man hjertelig eller så er man det ikke.

Alle har ulik motivasjon til å være gode og sette andre foran seg selv. For meg er det kjærlighet til rettferdigheten som forteller meg at å bruke vold er feil de gangene jeg ikke føler medfølelse, og å ty til vold er vrangen av mitt ideal som er å sette andre foran meg selv. Det er heller ikke rett å ikke behandle andre med respekt.

Det er lett å tenke at den andre er så urimelig at man kan tillate seg å oppføre seg litt dårlig på en eller annen måte.
Det er da det er viktig å ha i bakhodet at vi alle har svakheter og ikke har ansvar for å forandre den andre med en noen form for tvang. Og ikke minst innrømme at vi ikke forstår den andre straks vi oppfatter at vi ikke gjør det, og be om forståelse fra denne eller om det ikke nytter; spørre Gud.

Det er når vi kjenner frykt ved å stå overfor det vi ikke forstår at vi kommer i forsvar og tar i bruk en av de mekanismene vi er vant til å bruke. Om vi kan være oppvakte nok i det øyeblikket vi blir redde/overrasket/provosert etc. kan vi unngå å gå i forsvar eller gi slipp på det forsvaret vi gjenkjenner vi tar i bruk.

For meg har det handlet om tillit til at andre har Gud i seg og vil det gode, sanne og ekte. Om de ikke vil det tilsynelatende, så kan jeg oppnå tillit til at de egentlig vil det. For å forstå andre er man nødt til å sette andre foran seg selv. Har man det som en grunnleggende innstilling kan det også skje at man gjør det.

Offerrollen og ensomhet

Om man er oppvokst med faenskap blir det en del av en. Så det er både og': man er offer og den som gjør andre og seg selv til et offer. Man er destruktiv fordi det er hva man er vant til og oppdratt til. Man må erfare noe annet så man kan se hvor feil det destruktive er. Offere som klager over det de har blitt påført vil jeg høre på hvis de har tro på noe bedre og vil dette. De som klager uten å ville ha forandring derimot vil jeg ikke høre på. De mangler noe for å komme seg ut av det vonde og finne kjærligheten og sannheten inne i seg selv. De er som umodne barn som vil bli tatt vare på. Men jeg har tro på at om andre ikke tar ansvaret for dem fra dem at det er mulig at de etterhvert står opp på egne bein. For noen vil det ta lang tid.

Det kan være forferdelig smertefullt og vanskelig det de har opplevd. Når de må innse at de har den samme ondskap som sine foreldre etc ringer det en bjelle så de tar ansvar for egne følelser og handlinger. Selv om man ikke er like egoistisk og hensynsløs som de en har vært offer for har man egoisme i seg. Den en har i seg selv er den eneste man kan bli fri fra. Og da er man fri til å bry seg om andre. Og ensomhetsproblemet er borte. Det man kan bli fri fra ved egoet, eller kall det gjerne det lavere selv, er disse tankene om at man må ditt og datt for å bli verdig kjærlighet. Disse tankene blir uviktige om man innser at det viktigste i livet ikke er å sikre seg kjærlighet men å gi. At det er ved å gi kjærlighet man er elskverdig.Man er ikke elskverdig når man er pen, flink, smart, rik etc. Man er det når man er til for andre i Guds tjeneste, for å si det med religiøse ord. Jesus sa noe slikt som : det dere gjør for disse minste små gjør dere for meg.Når frykten for ikke å være bra nok til å elskes overvinnes av ønsket om å gi kjærlighet har man vunnet over seg selv.