Jeg har vært i en felle,men jeg kom opp fra den igår. Fellen er å sammenblande uselviskhet med selvutslettelse. Jeg har vært nedfor fordi jeg savner ekte kjærlighet i livet mitt,og bukket under ved tanken på at jeg ikke lenger vil forvente det. I samme slengen ville jeg oppgi meg selv og bare være til for andre. Jeg oppgav å møte kjærlighet fra andre her på jorda og ble med det samme nedslått i dypt mørke.Dermed kom det opp gamle minner som jeg som barn tolket til å bety at jeg ikke er noe verdt. Det ble ikke så lett å gi kjærlighet da.
Jeg kan ikke lenger innbilde meg å klare å bare gi og ikke motta kjærlighet. Det er ikke hva uselviskhet handler om. Jeg fantaserte om og å sulte meg til døde. Men så fikk jeg masse kjærlighet fra skytsengelen min og det gikk opp for meg at om jeg får kjærlighet fra den kan jeg jo like godt fortjene å få den fra levende skapninger.
Kjærlighet er en tilstand hvor man gir og mottar og begge deler er velsignet. Jeg visste dette med hodet,men likevel klarte jeg å gå i fella. Den fella ligger i oss alle sammen,tror jeg,fordi vi har dette som en kristen arv i oss: "Utslett deg selv og du er en helgen". I virkeligheten er man en falsk martyr.
Det er ikke noe i vegen for å søke kjærlighet (Guds tegn) fra andre selv om noen new-agere liker å tro de kan være uavhengige av andre. Men det tilhører det falske i tiden. Og det er ikke av kjærlighet. Pappa tenker også sånn, fordi han vil ikke skylde noen noe, sier han. Vi er ett i kjærlighet, så hvordan kan man være uavhengig(av kjærlighet)? Om det kommer fra ens indre eller ytre betyr ikke noe.
Jeg vil så visst ikke oppgi håpet om kjærlighetsforening. Man trenger ikke frykte at man nærer noe forgjengelig ved seg selv,fordi ekte kjærlighet nærer ikke det,siden det går rett på sjelen. Jeg tipper sjelen er som et speil hvorved den høye kjærlighet speiles uansett hvor den kommer fra. Speilet vendes opp, ned, ut og inn. Det er bare personlig kjærlighet som bekrefter persona, vårt forgjengelige selv. Og ja, det er det jeg er uinteressert i.
Jeg er lei av alt som bekrefter det lavere enn det ekte nå. Jeg er møkk lei av å se folk ikke ha styr på sin seksualitet slik at de søker avspenning, nytelse etc istedenfor kjærlig forening. Selv har jeg nå fått den under styr så derfor var det mulig å tenke at jeg kunne leve i sølibat og ikke håpe på noe fra noen mer. Seksualenergien er endelig ikke lenger blokkert i det lave, den finner sin veg opp og omkring av seg selv. Takket være jevnlig yoga. Skulderstående og hodestående skal ifølge Dion Fortune få energien opp så den kan brukes til annet enn å søke en utveg i de nedre chakraer. Hun har også en teknikk for transformasjon av energien i boka om sex og ekteskap.
Jeg kan ikke lenger innbilde meg å klare å bare gi og ikke motta kjærlighet. Det er ikke hva uselviskhet handler om. Jeg fantaserte om og å sulte meg til døde. Men så fikk jeg masse kjærlighet fra skytsengelen min og det gikk opp for meg at om jeg får kjærlighet fra den kan jeg jo like godt fortjene å få den fra levende skapninger.
Kjærlighet er en tilstand hvor man gir og mottar og begge deler er velsignet. Jeg visste dette med hodet,men likevel klarte jeg å gå i fella. Den fella ligger i oss alle sammen,tror jeg,fordi vi har dette som en kristen arv i oss: "Utslett deg selv og du er en helgen". I virkeligheten er man en falsk martyr.
Det er ikke noe i vegen for å søke kjærlighet (Guds tegn) fra andre selv om noen new-agere liker å tro de kan være uavhengige av andre. Men det tilhører det falske i tiden. Og det er ikke av kjærlighet. Pappa tenker også sånn, fordi han vil ikke skylde noen noe, sier han. Vi er ett i kjærlighet, så hvordan kan man være uavhengig(av kjærlighet)? Om det kommer fra ens indre eller ytre betyr ikke noe.
Jeg vil så visst ikke oppgi håpet om kjærlighetsforening. Man trenger ikke frykte at man nærer noe forgjengelig ved seg selv,fordi ekte kjærlighet nærer ikke det,siden det går rett på sjelen. Jeg tipper sjelen er som et speil hvorved den høye kjærlighet speiles uansett hvor den kommer fra. Speilet vendes opp, ned, ut og inn. Det er bare personlig kjærlighet som bekrefter persona, vårt forgjengelige selv. Og ja, det er det jeg er uinteressert i.
Jeg er lei av alt som bekrefter det lavere enn det ekte nå. Jeg er møkk lei av å se folk ikke ha styr på sin seksualitet slik at de søker avspenning, nytelse etc istedenfor kjærlig forening. Selv har jeg nå fått den under styr så derfor var det mulig å tenke at jeg kunne leve i sølibat og ikke håpe på noe fra noen mer. Seksualenergien er endelig ikke lenger blokkert i det lave, den finner sin veg opp og omkring av seg selv. Takket være jevnlig yoga. Skulderstående og hodestående skal ifølge Dion Fortune få energien opp så den kan brukes til annet enn å søke en utveg i de nedre chakraer. Hun har også en teknikk for transformasjon av energien i boka om sex og ekteskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar