
Du visner når du lukker av for andres kjærlighet
i troen på at bare du selv må gi,
prestere, være andre lik
eller vise deg unik.
Du fortæres fordi du utelukker deg selv i avsky
til den sorte ensomhetens fengselsby
fordi du trenger noe du tror ingen vil tilby.
Når du vet det gir mening å tjene og gi
ikke glem å tilgi hvert sekund av din tid.
Det er den største gave ;det gjør andre fri.
Sådan tar du imot andre for det de har inni.
Vi er prester, gudinner og konger
men også hvite, bløte kropper
som smelter sammen ved et ord i et rop
vi gjenkjenner og gjenkaller;
bønnen om kjærlighet som gjennom oss runger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar