Alle mennesker er sårbare. Men ikke alle vil vise det. Noen viser det aldri, ikke engang for seg selv. Men mennesket er sårbart, vi kommer ikke bort fra den kjensgjerningen. Så hva gjør vi med det? De som ikke kan vise den pga mangel på omsorg fra omgivelsene gjemmer den bak en maske. For å opprettholde denne masken tyr man til en eller flere måter å legge lokk på følelsene som oppstår pga sårbarheten. Noen ruser seg, noen jobber mye, andre trener mye ,spiser mye, sulter seg, kaster opp, eller tenker kun positive tanker og tar ingenting på alvor, har svært mye sex, shopper mye, prater hele tiden med andre og unngår å være alene. Har jeg glemt noe?:)
Når man begynner å løsne på disse forsvarsmekanismer og vil begynne å bli kjent med sine følelser vil man kunne kjenne smerte der følelsene ligger. Man må da gå inn i denne for å komme til følelsene av sorg, fortvilelse, sinne, frustrasjon og redsel.
Noen opplever angst i begynnelsen fordi de ikke tør å gi slipp på kontrollen og bare la følelsene komme opp for å kjennes på. Jo mer man holder følelsene tilbake jo sterkere vil angsten bli pga trykket man skaper. Det blir som å presse et lokk ned på en kjele som koker over. Det er ofte voldsomme følelser i slike tilfeller og da er det best å finne seg et privat rom og bare gi totalt slipp på kontrollen til stormen har lagt seg. Angst kan også være et signal om at man sterkt ønsker en forandring i sin livssituasjon. At man føler seg fanget. Noen tolker dette som at Jesus banker på hjertedøra for å få deg til å våkne opp fra dvalen.
Noen kan bli redde fordi de ser et sort hull åpne seg inni seg og er redd for å dette nedi. Man trenger ikke være redd for å dette nedi. Kankje føler du deg sugd ned av en kraft? bare la deg falle. Kjærligheten er på bånn av alt, ja, på alle sider av deg. Du detter bare ned i deg selv, verre er det ikke. Om du tror på helvetet de kristne har truet med, er helvete noe annet enn dette store sorte gap, vit det. Helvetet er å innbilde seg å være helt avsondret fra andre. Og er noe de fleste vil erfare før de skjønner at det bare er en illusjon. Vi er alle knyttet til hverandre i kjærlighet, om man opplever den eller ikke.
Det er en grunn, og ofte flere, til at man dekker til sin sårbarhet. Først og fremst er det utrygge omgivelser hvor det å være sårbar ikke tolereres og takles på en fin måte. Da er det viktig at du tar deg selv på alvor og skifter omgivelser, evnt bare får et godt menneske å prate med og vise følelser hos. Å ta seg selv på alvor innebærer ikke bare å ta hensyn til egne følelser, men også sine behov og drømmer. Hva er det du egentlig vil?
For det andre handler det ofte om vanskeligheter med å sette grenser for seg selv, og at det er grunnen til at man gjemmer seg istedet.Du har kanskje ikke lært det hjemmefra? Og rett og slett ikke blitt respektert for dine intime personlige og fysiske grenser? Det er viktig å finne ut hvor disse grensene går igjen om du har mistet følelsen av dem. Og det går hånd i hånd med at du lærer deg måter å markere hvor grensen går for omgivelsene dine.
Du kan leke rollespill med deg selv om du ikke blir med i psykodramagruppe etc. og øve deg på å si nei. Du kan også lære deg selvforsvar. Men det viktigste er kanskje å finne ord for hvorfor du vil si nei. (Det finnes bøker om grensesetting på biblioteket.) Ikke fordi andre har krav på å vite hvorfor, men fordi du selv står sikrere i ditt nei om du er bevisst på hvorfor du ikke vil.
Noen mennesker respekterer ikke et nei og maser og vil prøve å overtale. Det er manipulering, og noe du kan overse og bare gjenta ditt nei til de gir seg. Du skal ikke gi deg. Du lever ikke for andre. Har du ikke overskudd og lyst har du ikke lyst. At noen ikke respekterer det er deres eget problem.
Hvis du lurer på hvordan du kan vite om du har lyst eller ikke kan du spørre deg selv om du har lyst til det det gjelder. Om du registrerer glede og mer energi betyr det ja, føler du deg drimot nedslått som om du mister energi betyr det nei.
Den første og beste grensesettingsmetoden jeg lærte meg var å huske å kjenne den nederste delen av magen min i møte med andre. Når jeg kjenner denne delen av kroppen kjenner jeg også hvor jeg er i forhold til andre så jeg ikke sklir ut og blir ett med omgivelsene. Kroppsbevissthet er stikkordet her,altså.
Psykomotorikere, rosenterapeuter og andre som jobber med kroppen kan hjelpe deg å få økt kroppsbevissthet. Selv kan du trene med en bevissthet om kroppen. Ikke bare presse den men kjenne på den samtidig. Yoga er ypperlig til dette. Det er en treningsform som hjelper deg å få kontakt med følelsene også fordi den løsner opp forsvaret/blokkeringene. Om du er veldig anspent er yoga avspennende og som en fysisk meditasjon( fordi du kobler ut tankene og konsentrerer deg om øvelsene) du blir sterkere, mer smidig, får bedre pustemønster og får mer overskudd av.
Å være leken utelukker ikke livets alvor. Lekenhet og alvor er to sider av samme sak. I lek er man åpen og derfor i kontakt med både overflate og dybde på samme tid. Lekenhet gir oss styrke til å være sårbar.Dessuten kan man i dyp sorg føle et skinn av glede pga friheten og omsorgen man får i dypet.
Det lekende mennesket
Følgende fant jeg på m24.no om det de kaller det lekende mennesket, vi like godt kunne kalle det frie mennesket. (Det er en forkortet versjon jeg legger frem):
Leken gir oss en rustning til å gå gjennom livet, og uten lek blir et menneske ekstra sårbart. Det lekende mennesket gleder seg over små ting i hverdagen, og trår litt utenfor allfarvei – selvfølgelig uten å skade andre. På denne måten kan du lage ditt spor gjennom livet.
Her er noen kjennetegn ved de som har en lekende holdning til livet:
Hos et lekende menneske er ikke sannheten nødvendigvis det som flertallet mener. Det lekende menneske undrer seg over hvorfor tingene er som de er.
Vi er mest opptatt av hodet i vårt samfunn, og glemmer fort at vi også er kropp og ånd. Dette fører til ubalanse og sykelighet. Gjennom leken tas hele mennesket i bruk, og det blir bevisst alle sine sider.
Gjennom leken oppdages sårbarheten, og det lekende mennesket er klar over sin sårbarhet. Denne bevisstheten ruster det i møtet med livets utfordringer.
Det var noen kjennetegn ved de mennesker vi kan kalle ”Homo ludens”(det lekende mennesket).
Når man begynner å løsne på disse forsvarsmekanismer og vil begynne å bli kjent med sine følelser vil man kunne kjenne smerte der følelsene ligger. Man må da gå inn i denne for å komme til følelsene av sorg, fortvilelse, sinne, frustrasjon og redsel.
Noen opplever angst i begynnelsen fordi de ikke tør å gi slipp på kontrollen og bare la følelsene komme opp for å kjennes på. Jo mer man holder følelsene tilbake jo sterkere vil angsten bli pga trykket man skaper. Det blir som å presse et lokk ned på en kjele som koker over. Det er ofte voldsomme følelser i slike tilfeller og da er det best å finne seg et privat rom og bare gi totalt slipp på kontrollen til stormen har lagt seg. Angst kan også være et signal om at man sterkt ønsker en forandring i sin livssituasjon. At man føler seg fanget. Noen tolker dette som at Jesus banker på hjertedøra for å få deg til å våkne opp fra dvalen.
Noen kan bli redde fordi de ser et sort hull åpne seg inni seg og er redd for å dette nedi. Man trenger ikke være redd for å dette nedi. Kankje føler du deg sugd ned av en kraft? bare la deg falle. Kjærligheten er på bånn av alt, ja, på alle sider av deg. Du detter bare ned i deg selv, verre er det ikke. Om du tror på helvetet de kristne har truet med, er helvete noe annet enn dette store sorte gap, vit det. Helvetet er å innbilde seg å være helt avsondret fra andre. Og er noe de fleste vil erfare før de skjønner at det bare er en illusjon. Vi er alle knyttet til hverandre i kjærlighet, om man opplever den eller ikke.
Det er en grunn, og ofte flere, til at man dekker til sin sårbarhet. Først og fremst er det utrygge omgivelser hvor det å være sårbar ikke tolereres og takles på en fin måte. Da er det viktig at du tar deg selv på alvor og skifter omgivelser, evnt bare får et godt menneske å prate med og vise følelser hos. Å ta seg selv på alvor innebærer ikke bare å ta hensyn til egne følelser, men også sine behov og drømmer. Hva er det du egentlig vil?
For det andre handler det ofte om vanskeligheter med å sette grenser for seg selv, og at det er grunnen til at man gjemmer seg istedet.Du har kanskje ikke lært det hjemmefra? Og rett og slett ikke blitt respektert for dine intime personlige og fysiske grenser? Det er viktig å finne ut hvor disse grensene går igjen om du har mistet følelsen av dem. Og det går hånd i hånd med at du lærer deg måter å markere hvor grensen går for omgivelsene dine.
Du kan leke rollespill med deg selv om du ikke blir med i psykodramagruppe etc. og øve deg på å si nei. Du kan også lære deg selvforsvar. Men det viktigste er kanskje å finne ord for hvorfor du vil si nei. (Det finnes bøker om grensesetting på biblioteket.) Ikke fordi andre har krav på å vite hvorfor, men fordi du selv står sikrere i ditt nei om du er bevisst på hvorfor du ikke vil.
Noen mennesker respekterer ikke et nei og maser og vil prøve å overtale. Det er manipulering, og noe du kan overse og bare gjenta ditt nei til de gir seg. Du skal ikke gi deg. Du lever ikke for andre. Har du ikke overskudd og lyst har du ikke lyst. At noen ikke respekterer det er deres eget problem.
Hvis du lurer på hvordan du kan vite om du har lyst eller ikke kan du spørre deg selv om du har lyst til det det gjelder. Om du registrerer glede og mer energi betyr det ja, føler du deg drimot nedslått som om du mister energi betyr det nei.
Den første og beste grensesettingsmetoden jeg lærte meg var å huske å kjenne den nederste delen av magen min i møte med andre. Når jeg kjenner denne delen av kroppen kjenner jeg også hvor jeg er i forhold til andre så jeg ikke sklir ut og blir ett med omgivelsene. Kroppsbevissthet er stikkordet her,altså.
Psykomotorikere, rosenterapeuter og andre som jobber med kroppen kan hjelpe deg å få økt kroppsbevissthet. Selv kan du trene med en bevissthet om kroppen. Ikke bare presse den men kjenne på den samtidig. Yoga er ypperlig til dette. Det er en treningsform som hjelper deg å få kontakt med følelsene også fordi den løsner opp forsvaret/blokkeringene. Om du er veldig anspent er yoga avspennende og som en fysisk meditasjon( fordi du kobler ut tankene og konsentrerer deg om øvelsene) du blir sterkere, mer smidig, får bedre pustemønster og får mer overskudd av.
Å være leken utelukker ikke livets alvor. Lekenhet og alvor er to sider av samme sak. I lek er man åpen og derfor i kontakt med både overflate og dybde på samme tid. Lekenhet gir oss styrke til å være sårbar.Dessuten kan man i dyp sorg føle et skinn av glede pga friheten og omsorgen man får i dypet.
Det lekende mennesket
Følgende fant jeg på m24.no om det de kaller det lekende mennesket, vi like godt kunne kalle det frie mennesket. (Det er en forkortet versjon jeg legger frem):
Leken gir oss en rustning til å gå gjennom livet, og uten lek blir et menneske ekstra sårbart. Det lekende mennesket gleder seg over små ting i hverdagen, og trår litt utenfor allfarvei – selvfølgelig uten å skade andre. På denne måten kan du lage ditt spor gjennom livet.
Her er noen kjennetegn ved de som har en lekende holdning til livet:
Hos et lekende menneske er ikke sannheten nødvendigvis det som flertallet mener. Det lekende menneske undrer seg over hvorfor tingene er som de er.
Vi er mest opptatt av hodet i vårt samfunn, og glemmer fort at vi også er kropp og ånd. Dette fører til ubalanse og sykelighet. Gjennom leken tas hele mennesket i bruk, og det blir bevisst alle sine sider.
Gjennom leken oppdages sårbarheten, og det lekende mennesket er klar over sin sårbarhet. Denne bevisstheten ruster det i møtet med livets utfordringer.
Det var noen kjennetegn ved de mennesker vi kan kalle ”Homo ludens”(det lekende mennesket).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar