Veldig mange vestlige kritiserer gamletestamentets tids mennesker for å være primitive med sin "øye for øye, tann for tann"-tolkning av hva rettferdighet er. Noen sier til og med at muslimsk kultur er på det nivået. Men dette mønsteret sitter fortsatt i mange mennesker overalt i verden. Handlingsmønsteret sitter der i påvente av en endring i tankemønsteret.
Man forsvarer seg ved å angripe motstanderen. Men det kan jo ikke kalles forsvar!
Dette sees også i USA's måte å takle konflikter i verden på.
Det sies fornuftig nok at god kommunikasjon er det som forebygger konflikter og opprettholder gode forhold, men hvordan denne kommunikasjonen utarter seg er det ikke mange eksempler på. Jeg har dog funnet noe særdeles bra i denne forbindelse. Nemlig av forfatteren Marshall B. Rosenberg: Ikkevoldskommunikasjon : "giraffspråk" - et språk for livet. Det er den mest banebrytende av alle bøker om emnet. Det er en helt annen måte å kommunisere på enn det mange har blitt opplært til. Den anbefales på det varmeste. Han er å finne på youtube også, men det er ikke tilfredstillende å bare se der. Boka finnes på biblioteket.
Jeg har sett det på meg selv. Når noen er ufin eller urettferdig mot en annen eller meg selv har jeg tatt igjen mot angriperen istedenfor å forsvare den som blir angrepet. Jeg kunne istedet stått ved den angrepnes side og løst problemet med å si til angriper: "hva er problemet ditt"? eller:"det stemmer ikke, du skal få høre hva jeg tror misforståelden ligger i" etc.
Mitt forsvar har vært å dytte den andre bort med psykisk kraft i form av ord.
Ser vi ikke dette overalt? Det er ingen konfliktløsning som skjer fordi det blir intet møte, av mangel på tillit. En tillit det virkelig ikke er noen grunn til å ikke ha siden vi mennesker er særdeles like når det kommer til behov.
Man angriper som forsvarsstrategi. Hvor lenge skal vi fortsette slik? Det er en ingen løsning på konflikten, det er en bortskyvning av den.
Så hva er alternativet? Kanskje bedre å bruke hjernen på å finne ut det enn å finne ut nye gode argumenter MOT den andre.
Vi skulle ikke ha motstandere for vi er alle ute etter sannheten, rettferdigheten, kjærligheten, freden og gleden. Det er tillit til andre som mangler, ikke andres klokskap, skepsis, logikk, empati, lytteevne etc. De evnene er der om de bare lokkes frem. Man må bare begynne å vise tilllit for at det skal skje.
Jeg tror nøkkelen er likeverd. Om vi virkelig ikke ser ned eller opp på noen men vet at alle er like mye verdt at livet renner i dem, og å kjempe for livet til, vil man kunne løse en konflikt. Før likeverd er der intet fullgodt møte som muliggjør det.
Man forsvarer seg ved å angripe motstanderen. Men det kan jo ikke kalles forsvar!
Dette sees også i USA's måte å takle konflikter i verden på.
Det sies fornuftig nok at god kommunikasjon er det som forebygger konflikter og opprettholder gode forhold, men hvordan denne kommunikasjonen utarter seg er det ikke mange eksempler på. Jeg har dog funnet noe særdeles bra i denne forbindelse. Nemlig av forfatteren Marshall B. Rosenberg: Ikkevoldskommunikasjon : "giraffspråk" - et språk for livet. Det er den mest banebrytende av alle bøker om emnet. Det er en helt annen måte å kommunisere på enn det mange har blitt opplært til. Den anbefales på det varmeste. Han er å finne på youtube også, men det er ikke tilfredstillende å bare se der. Boka finnes på biblioteket.
Jeg har sett det på meg selv. Når noen er ufin eller urettferdig mot en annen eller meg selv har jeg tatt igjen mot angriperen istedenfor å forsvare den som blir angrepet. Jeg kunne istedet stått ved den angrepnes side og løst problemet med å si til angriper: "hva er problemet ditt"? eller:"det stemmer ikke, du skal få høre hva jeg tror misforståelden ligger i" etc.
Mitt forsvar har vært å dytte den andre bort med psykisk kraft i form av ord.
Ser vi ikke dette overalt? Det er ingen konfliktløsning som skjer fordi det blir intet møte, av mangel på tillit. En tillit det virkelig ikke er noen grunn til å ikke ha siden vi mennesker er særdeles like når det kommer til behov.
Man angriper som forsvarsstrategi. Hvor lenge skal vi fortsette slik? Det er en ingen løsning på konflikten, det er en bortskyvning av den.
Så hva er alternativet? Kanskje bedre å bruke hjernen på å finne ut det enn å finne ut nye gode argumenter MOT den andre.
Vi skulle ikke ha motstandere for vi er alle ute etter sannheten, rettferdigheten, kjærligheten, freden og gleden. Det er tillit til andre som mangler, ikke andres klokskap, skepsis, logikk, empati, lytteevne etc. De evnene er der om de bare lokkes frem. Man må bare begynne å vise tilllit for at det skal skje.
Jeg tror nøkkelen er likeverd. Om vi virkelig ikke ser ned eller opp på noen men vet at alle er like mye verdt at livet renner i dem, og å kjempe for livet til, vil man kunne løse en konflikt. Før likeverd er der intet fullgodt møte som muliggjør det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar