Urenhet

Jeg innså nå at det eneste urene ved meg er de sårene jeg har betennelse i. Det lukter litt vondt av betente sår. Og jeg kan bli oppfattet som kvalm pga disse, men mest selv føle meg uvel av de. Jeg må unngå at urenheter kommer i såret, gjøre det betent og dermed hindre det å gro. Urenheter er tanker som er negative. Jeg må rense meg fra negative tanker som ligger i sårene. Da vil det gro og jeg blir ren. Og har ingen grunn lenger til å være kvalm mot noen. Jeg visste dette tidligere og, men nå kom det til meg billedlig og da treffer det bedre. Nettop fordi bilder taler til følelsene.( Ikke bare det mentale).Det er ingenting å skamme seg over!

Kommentarene mine fra kopi av innlegg på nedlagte ningg:

Det er ikke min skyld at sårene er der, og det er intet der å identifisere seg med, derfor har jeg intet å skamme meg over, intet å skjule. De negative tanker som infiserer sårene og hindrer de å gro er de tanker jeg tar til meg som en bekreftelse på at jeg fortjener sårene.

Det Gud lærer meg er at ingenting er urent , ting er som de er, helt nøytralt. Noen ser på helvete som straff, men jeg mener Gud gir oss ild for å brenne bort det som ikke tilhører Ham. Dette skjer frivillig fra min side fordi jeg vil tilpasse meg Han så jeg kan klare å være i hans nærhet. All staffasje brenner bort når jeg nærmer meg Gud. Det blir bare Gud igjen + mine øyne som ser Ham. Mennesker lider i vår vestlige verden fordi de er syke. Det verker i deres sjel etter forfriskende ånde som skal blåse bort deres stivnede tankemønstre som skaper stillstand. Også følelsene blir stille uten ånden som blåser liv i det. Uten ånden blir vannet dødt og begynner å lukte vondt. Det fører til sykdom i hele mennesket.

Ja, det er befriende å vite at det er ingenting å fordømme. De som er kvalme mot andre har noe som verker inne i seg. Hvis vi husker på det kan vi møte personen med forståelse og medfølelse fremfor med sinne og intoleranse. Urenheter vil jeg fortsatt mene er negative fordi de er usannheter. Tror man på det negative som er usant og vrangt vil det irritere de sår som de ligger i. Derfor trenger vi lys for å skille mellom hva som er Guds sannhet og hva som er verdens innsnevrede syn. Eller hva som er sett med det kjærlige øyet fremfor det fordømmende.