Jeg har hatt sosial angst når jeg ikke føler meg vel med meg selv. Det er noe ved meg jeg ikke tør vedstå fordi jeg tror andre ikke aksepterer det. Det har handlet om en følelse jeg har jeg tror andre ikke vil tolerere om jeg viste jeg hadde den. Det kan være hvilken som helst følelse. Grunnen til at jeg noen ganger kan stå bak min egen følelse og andre ganger ikke, handler ikke om en bevisst holdning fra min side, men at sjelen svinger. Noen ganger er man helt fremme i verden uten rom i seg selv. Andre ganger er man godt plantet inni seg selv og kan takle hva det måtte være. Jeg tror denne svingingen harmonerer, om ikke styres, av hormoner fordi dette er et mønster som gjentar seg hele tiden har jeg lagt merke til. Vi svinger inn og ut fra kontakt med underbevisstheten. Når følelsene har vært overveldende har den sosiale angsten gått over i panikk. For alene kan jeg tørre og få ro til å hengi meg til følelsene. Det er når jeg legger lokk på noe som presser på at det skapes en voldsom hjertebank etc.
Det er særlig når jeg har overskudd på søvn at jeg føler meg ubeskyttet. Om jeg sitter på bussen og slapper av og er trøtt uten at jeg skjønner det og faktisk lukker øynene så kan jeg få ubehag (småangst) fordi drømmeverdenen glir inn i hverdagsbevisstheten.
Nå kjenner jeg meg selv og har ikke disse problemene mer. De er løst ved å forstå meg selv og ikke minst ta vare på mine behov for å føle og sove:)
Sannheten skal sette dere fri, sa Jesus. Når man finner ut hva som er sant i betydningen ekte/naturlig/sunt, ens egen natur, vil man bli ved det og ikke lenger ha noe å frykte. Man er fri. Fri til å være seg selv på enkelt vis. Bare de smålige vil kritisere det ekte. De tør ikke være ekte selv. Det skremmer dem å se naturlige mennesker fordi de er redd de selv ville blitt krenket om de var det. For det har de erfart som små da de også var naturlige. Det er de med mest frykt som er mest skremmende. De ser seg forskremt rundt med et skummelt uttrykk i ansiktet som sier: ikke kom nær meg! Men lar du de være i fred vil de ikke skade noen. De vil bare være i fred og leve naturlig. De ser etter "spøkelser"fra fortiden.
De som er snille og naturlige og ikke vil komme til å fordømme deg lar andre være i fred med sitt indre og ytre liv, mens de fryktsomme kveler hverandre med sin frykt.
Det er særlig når jeg har overskudd på søvn at jeg føler meg ubeskyttet. Om jeg sitter på bussen og slapper av og er trøtt uten at jeg skjønner det og faktisk lukker øynene så kan jeg få ubehag (småangst) fordi drømmeverdenen glir inn i hverdagsbevisstheten.
Nå kjenner jeg meg selv og har ikke disse problemene mer. De er løst ved å forstå meg selv og ikke minst ta vare på mine behov for å føle og sove:)
Sannheten skal sette dere fri, sa Jesus. Når man finner ut hva som er sant i betydningen ekte/naturlig/sunt, ens egen natur, vil man bli ved det og ikke lenger ha noe å frykte. Man er fri. Fri til å være seg selv på enkelt vis. Bare de smålige vil kritisere det ekte. De tør ikke være ekte selv. Det skremmer dem å se naturlige mennesker fordi de er redd de selv ville blitt krenket om de var det. For det har de erfart som små da de også var naturlige. Det er de med mest frykt som er mest skremmende. De ser seg forskremt rundt med et skummelt uttrykk i ansiktet som sier: ikke kom nær meg! Men lar du de være i fred vil de ikke skade noen. De vil bare være i fred og leve naturlig. De ser etter "spøkelser"fra fortiden.
De som er snille og naturlige og ikke vil komme til å fordømme deg lar andre være i fred med sitt indre og ytre liv, mens de fryktsomme kveler hverandre med sin frykt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar