Helhet og enhet er ikke det samme.

Jeg deler det inn i tre nivåer:

delhetlig, helhetlig og enhetlig.



Delhetlig tenkning er svart-hvitt-tenkning. Man sammenligner seg med andre fordi man finner ikke rom for sin fulle individualitet. Dette skyldes egentlig at man ikke har lært den fulle individualitet å kjenne ennå. Når dette skjer vil man automatisk vokse utover den og romme seg selv. Her foregår den ubevisste projeksjonen.



Helhetlig tenkning er både-og-tenkning. Man vet det er to sider fordi man ser hele mynten (helheten). Helheten er hele menneskeheten. Her foregår det bevisst projeksjon (the secret).



Enheten er det nivå der helheten rommes. Det er den forenende kjærligheten som opprettholder det hele og holder alle deler samlet. Her er projeksjonene trukket tilbake og man er bevisst at man selv rommer alt i kjærlighet/enheten. Her har alle individuelle forskjeller plass til å utfolde seg fritt. Forskjeller betraktes som berikende, ikke som trusler som i den delhetlige tankegangs perspektiv.