Jeg er glad i mamma innerst inne så jeg hjelper henne å få et bedre liv. Pappa elsker jeg. Forskjellen på å være glad i noen for deres personlighet er at kjærligheten ikke stikker dypere, og min "glad i-kjærlighet" for mamma er bare på dypet og ikke for hennes personlighet. Pappa ville jeg trenge inn i med hele meg. Jeg gjorde det da jeg fikk sjansen da han fortsatt var hos oss. Jeg hengav meg til hans underbevissthet og dvelte der. Ja, jeg har blitt oppslukt av de jeg har vært sammen med. Det er det beste som er. Men noen er det ikke godt å dvele hos, og andre har ikke rom for det.
Da jeg forsøkte å komme inn i den første av de to siste jeg var sammen med begynte jeg å gråte noe aldeles forskrekkelig og kunne holde på i det uendelige. Han ønsket at jeg skulle tjene han bare og ville ikke se inn i meg. Han kom meg ike i møte. Den siste av de to var avstengt med masse sinne under en stolt fasade.
Jeg har vært hos en healer noen ganger nå som virkelig i flink. Anders heter han. Han holder til i fjerde etasje på Unity-senteret. Etter siste gangen hos han har jeg vært kraftløs i et par uker og kjenner på sorgen over tapt kjærlighet. Han har åpnet for min evne til å elske igjen. Jeg tenker på Peter som jeg elsker og vil penetrere med hele meg. Det er fint. Vi er sjels-elskere og det har ikke noe å si at han er gift. Kjærlighet er hevet over alle begrensninger.Ikke at jeg møter han fysisk eller noe. Det er bare et faktum. Vi elsker hverandre men ikke alle skal leve sammen fordet. Sånn er det med Kenneth også, min tvillingsjel. Han er for ung som kjæreste.
Jeg er innnerst inne glad i min mor så jeg hjelper henne. Man kan også like noens personlighet svært godt. Ingen av delene kan kalles å elske. Det første er en grunnleggende kjærlighet alle har inni seg, det andre er knyttet til begjær og smak.
Jeg elsker sønnen min som jeg elsket min far, og han meg, tror jeg. Vi gjennomtrenger hverandre. Og det er på dette grunnlaget vi motiveres til å vise hverandre kjærlighet i handling. Det blir lystbetont og ikke en plikt-kjærlig handling fra en voksenrolle. Høflighet er kjærlighet på avstand for de som ikke elsker inni seg, som er i en rolle.
Ingenting er så vidunderlig som å elske åpent, i ordets videste forstand.
Da jeg forsøkte å komme inn i den første av de to siste jeg var sammen med begynte jeg å gråte noe aldeles forskrekkelig og kunne holde på i det uendelige. Han ønsket at jeg skulle tjene han bare og ville ikke se inn i meg. Han kom meg ike i møte. Den siste av de to var avstengt med masse sinne under en stolt fasade.
Jeg har vært hos en healer noen ganger nå som virkelig i flink. Anders heter han. Han holder til i fjerde etasje på Unity-senteret. Etter siste gangen hos han har jeg vært kraftløs i et par uker og kjenner på sorgen over tapt kjærlighet. Han har åpnet for min evne til å elske igjen. Jeg tenker på Peter som jeg elsker og vil penetrere med hele meg. Det er fint. Vi er sjels-elskere og det har ikke noe å si at han er gift. Kjærlighet er hevet over alle begrensninger.Ikke at jeg møter han fysisk eller noe. Det er bare et faktum. Vi elsker hverandre men ikke alle skal leve sammen fordet. Sånn er det med Kenneth også, min tvillingsjel. Han er for ung som kjæreste.
Jeg er innnerst inne glad i min mor så jeg hjelper henne. Man kan også like noens personlighet svært godt. Ingen av delene kan kalles å elske. Det første er en grunnleggende kjærlighet alle har inni seg, det andre er knyttet til begjær og smak.
Jeg elsker sønnen min som jeg elsket min far, og han meg, tror jeg. Vi gjennomtrenger hverandre. Og det er på dette grunnlaget vi motiveres til å vise hverandre kjærlighet i handling. Det blir lystbetont og ikke en plikt-kjærlig handling fra en voksenrolle. Høflighet er kjærlighet på avstand for de som ikke elsker inni seg, som er i en rolle.
Ingenting er så vidunderlig som å elske åpent, i ordets videste forstand.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar