Jeg vil ikke være noe spesielt.

Da jeg var ung, ville jeg ha respekt og brukte mine fordeler for å stå frem og gjerne oppnå ærefrykt. Dette skapte avstand mellom meg og andre. Det er ensomt på toppen, som det sies, men da var det viktig for meg å være en ener. Nå foretrekker jeg å ligge lavt når det gjelder ære. Jeg synes det er ekkelt når noen legger seg under meg som en lydig hund av respekt og ærefrykt. Jeg vet egentlig ikke hvorfor noen gjør det. Kanskje jeg har mer selvtillit og er mer trygg på meg selv enn de er? Jeg vet ikke, men jeg vil ikke lenger være bevisst mine sterke sider for å oppnå noe for egen del, som f.eks.respekt.

Jeg bruker ikke mine sterke sider for egen del mer, som for å vise meg. Jeg bruker de til nytte for andre og da kommer de frem mer naturlig. Når noen spør meg om noe ved meg legger jeg det frem på en måte som høres minst mulig ut som skryt for at de skal føle seg bra og ikke utkonkurrert. Nå vil jeg heller at folk skal føle seg vel i mitt nærvær istedenfor at jeg skal føle meg vel. Jeg trodde jeg ville føle meg vel om jeg fremstilte meg selv som noe fordelaktig før, nemlig, men sannheten er at jeg føler meg best nå andre føler seg bra. At de ikke føler seg truet fordi når de føler seg truet tar de avstand.

Jeg vet nå inderlig godt at det er ikke hvilken jobb du gjør som forteller hvor meget nytteverdi du har, det er med hvilken hensikt du gjør det du gjør. Om du gjør det for å høste fordeler av det selv eller om du gjør det for å glede andre er det avgjørende.

Jeg liker dårlig å ha makt over andre, at de legger makt i mine hender, underdanig. Jeg tar lett lederstillingen. Ikke noe galt med det, men jeg liker hverken selv å være over andre eller å være under andre. En leder skal ikke være over, derfor liker jeg det ikke når noen legger seg under og ønsker at jeg kommanderer. Jeg vil at andre skal føle seg trygge med meg, verdifulle og frie. De eneste menneskene jeg ikke klarer å gjøre trygge er de som baserer sitt verd på utseendet og sammenligner sitt med andres. Selv om jeg gjør lite for fremstå som pen vil likevel forfengelige damer med flere rynker og med mer fett på kroppen føle seg truet av meg fordi det er lite jeg kan gjøre for å få flere rynker enn jeg har på et øyeblikk. Jeg tror dette er kvinner som er ute etter beundring for sitt utseende.

Andre sammenligner menneskers formue, status, stilling, klær. Ja, er det ikke rart, at noen baserer sitt selvbilde på klær? Det er enda verre enn å basere det på sin kropps utseende. Men, men, så lenge jeg ikke er opptatt av å fremstå som bra (nok) i andres øyne fordi jeg er fornøyd med meg selv , vil andre føle seg vel. Jeg er fornøyd med meg selv så lenge jeg kan være til glede for andre. Når jeg mislykkes med dette pga sykdom blir jeg skuffet. Jeg ser ingen konkurranse i det selv om det kan høres slik ut, jeg bare ønsker å være til glede og ikke til sorg, det er alt.

Jeg har blitt mer bevisst på at min smak betyr svært lite, mine følelser og min mening. Det er sekundært fordi det er ikke givende for andre, ikke meg heller. Det som er interessant er ny forståelse av himmelske anliggender, englenes syn på saker. Min smak er ingenting i forhold. Selv ikke om smaken er smittet av dem. Da er den ikke mer enn fromhet, fordi smak er noe ytre noe som tilhører verden. Vilje derimot er noe essensielt viktig.

Det er ikke vanskelig å bli glad.

Det er ikke vanskelig å bli glad.
Det er ikke vanskelig å være glad i seg selv når man er glad.
Det er ikke vanskelig å være glad når andre er glad i meg.
Det er ikke vanskelig for andre å bli glad i meg når jeg gjør andre glade.
Det er ikke vanskelig å bli glad i andre når de er glade i meg.
Så ja, jeg blir glad av å gjøre andre glade.
Det er ikke vanskelig å bli glad når man gjør andre glade.

Hva er Guds hensikt med det onde?

Tanker som kom etter at jeg lurte i natt:

Det som river ned må til for at gjenoppbygging skal skje, en gjenoppbygging som gir et enda bedre resultat enn det foregående.
Se på hver generasjon hvordan avkommet vokser foreldrene over hodet, og perfeksjonerer slekten. Når vi river ned og bygger opp kan vi gjøre et bedre arbeid enn forrige gang fordi vi kjenner til feiltakene vi gjorde og kan lete etter nye og forbedrede løsninger.

Så har vi de oppløsende kreftene, de som er substansløse og uformålstjenlige. Som holder oss uvirksomme og drømmende. Romantisk kjærlighet som ikke er annet enn idealisering. Disse kreftene oppløser det forstenende og gir en følelse av noe høyere.

Til sist har vi de forstenende krefter som gjør oss til materialister, overfladiske og åndsløse. Dette er den nødvendige tyngden som må til for å bringe idealene ut i virksomhet.

De siste to må man ha i balanse.

Da jeg tenkte på det to dager tidligere tenkte jeg at grunnen var at det onde er til for at vi skal avskrekkes og finne motsatsen og oppføre oss som den. Ved å erfare urettferdighet opplever vi en motstand og vil finne rettferdighet. Det samme skjer ved falskhet, undertrykking osv.

Og idag tenkte jeg at det er nivåer av utvikling for at de som står like over oss og som nylig har forlatt den fallgruben vi er i kan hjelpe oss ut av den med sin nye erkjennelse. Vi kan alltid finne noen som er i lavere sinnstemning enn oss også, og vekkes ved synet av at de har det verre enn oss til å hjelpe.  Slik blir vi en levende organisme som står i tett forbindelse og drar hverandre oppover.

 Og ingen drar oss ned, det er vi som blir med ned på lavere nivåer, fordi vi ikke ble avskrekket av det onde og tok avstand til det, ennå ikke overbevist om hva sannheten vedrørende situasjonen er, men da lærer vi ihvertfall at det ikke er sant på kroppen når vi kjenner hvor vondt og fryktsomt det er der nede.

Søtningsstoffer og dets kalori-innhold og GI.

Maltitol søter kun 75-90% av hva sukker gjør, noe som betyr at større mengder må til, og dermed mer karbo og kalorier. GI er 36, sukker har GI 60, xylitol har GI 12 og erythritol (sukrin) har GI 0. Tagatose og Isomalto-oligosaccharides har GI 2. Fra sukker opptaes 4 kalorier pr gram, fra maltitol 2-3. Men når altså det trengs mer maltitol, blir det liten, om noen,  forskjell utenom litt lavere GI. Maltitol er gammeldags, synes jeg, nå som det finnes nye naturlige søtningsmidler med lav GI. Som stevia, luo han guo, tagatose, isomalto-oligosaccharides og sukrin.

Oligo og inulin og FOS søter halvparten av hva sukker gjør og gir 1,5 kcal pr gram, så 3 istedenfor sukkerets 4 kcal pr gram, altså. Lav GI.

Isomalt gir 2 kcal pr gram men brukes i dobbelt mengde.
Tagatesse 1,5 kcal pr gram og brukes i halv mengde.
Agave søter ⅓ mer enn sukker.

Druesukker GI= 100
Vanlig hvitt sukker(sukrose)GI=68
Honning GI=55
Vår rå agave nektar GI=25
Fruktose (fruktsukker) GI=19
Vår rå yacon sirup GI= 3, men 14 kalorier pr ts
isomalt 9,6
tagatesse 2
mannitol 0
sorbitol 9,11
xylitol 13,11
maltitol 35,27 (maltitosirup er mye verre, noen og femti)
sukrin 0,2
lactitol 6,4
 

Her er min vri på Kjære Gud-sangen:)

Kjære Gud du gir alt godt,
takk for alt som jeg har fått.
Kjære Gud du er glad i meg,
du vil aldri gå ifra meg.
Vi kommer fra kjærlighet
for å se din herlighet.

Dop

-Dop er ikke bra!
-Nei, og det er ikke den som bruker det heller.

Har du moral da?

Om du levde i et land du ikke fikk straff for å stjele, ville du stjålet da?
Om du levde i et land du ikke fikk straff for å slå og sparke, ville du vært voldelig da?
Hvor er da din moral, om den er til kun for landets lover eller redsel for straff, og ikke i kjærlighet til Guds lover?
Hvor er da din samvittighet?