Å gå inn i ens motsetning

Enheten favner alle forskjeller. Og det er det vi må prøve på også, favne alle forskjeller vha empatisk forståelse. Jeg gikk inn i min motsetning i natt. Ikke lett å komme gjennom. Man kan tro man får avstand ved å ta avstand, men det er motsatt. Tar man avstand er man veldig nær, opptatt og med snevert perspektiv. Jeg så masse mørk materie da jeg trengte gjennom til den andres perspektiv. Et ukjent terreng. Jeg skjønte hva som lå til grunn for den andres irrasjonelle oppførsel. Da jeg kom gjennom så jeg en stor hvit pose med noe mørkt inni bli dratt ut av munnen min. Nå er mitt perspektiv at jeg står jeg side om side fremfor imot og jeg ser horisonten og har mye mer rom for meg selv. En motsetning er bare en del av alt. En person som er ens rake motsetning er det bare på få enkle deler og det er derfor ikke verdt å blåse de opp til noe mer enn det er; til å omfatte hele personen. Man tenker det gjelder hele personen fordi man har blitt så fiksert på enkeltdelene at man har fått et snevert perspektiv.

Idag møtte jeg igjen min motsetning som gjorde e'n ting i forhold til meg, og denne ene handling var tilsynelatende en maktdemonstrasjon jeg først følte meg en smule truet og irritert over, men ved å gå inn i han innså jeg at det for han  kun var et uttrykk forargelse, og da, fra dette perspektivet mister handlingen sin påtrengende effekt.