Forige natt mens jeg var våken idet jeg sovnet inn i drømmeland, så jeg det sto et par menneskelignende vesener som så nøye inn i meg. De sto litt skrått overfor meg. Den ene sa: "Hun har noe viktig å forløse der nede". Hun tittet ned på mageområdet, over navlen. Og fortsatte: "men det eneste vi kan ha forhåpninger om at hun kan klare å forløse nå er det der oppe i lungeområdet". Et halvt sekund etter begynte jeg plutselig å hulke og kjente at det var nettop fra lungeområdet jeg gråt.
Om noen hjelper meg å renses og helbredes om natta eller i meditasjon (når jeg er åpen for det) er jo fantastisk! Noen som tror dette er reellt og at det jeg opplevde ikke bare var drøm? Har du lignende opplevelser? Jeg synes det er veldig koselig å vite det om noen bryr seg så mye om meg at de følger meg opp tett og gjør det de kan for å få meg til å bli et bedre menneske. Det har vært flere slike opplevelser i etterkant av kvalitetshealing. Nå er det svært lenge siden jeg mottok healing.
Det skjedde en liten, men for meg ganske stor ting, forrige dagen også. Jeg gikk i grinete humør på veg til jobb. Jeg skriver grinete fordi jeg trengte egentlig å grine i røykeabstinens. Jeg tenkte at det er Gud som skulle være min klippe, ikke noe her i verden. Jeg prøvde å få kontakt med Gud. Finne en veg gjennom tåka og begynte å snakke med Gud. Jeg ba om å få en bekreftelse på at Gud hørte meg snakke, sånn at det var å snakke med Gud jeg kunne begynne med fremfor å bare gå og føle meg alene med de innerste tankene mine. Da kjente jeg straks en plutselig varme i nakken som om noen gjorde et forsøk på å stryke meg der. Da jeg kjente det så jeg at kraften hadde gulfarget energi. Jeg ble trøstet og oppbygget av dette tegnet.
Jeg tror det er viktig å tillegge Gud æren og ikke en selv både fordi det er en realitet i det; uten Gud har vi intet, og for at vi kan klare å motta fra Gud og slippe selvbildet vårt. Jeg ble forsøkt lurt av en ånd i natt. Den presenterte seg som Jesus av utseende og sto i gyldent lys over meg, men strålte ikke selv ut lys. Den sa: jeg kan løfte deg opp der du vil bli æret. Jeg så på han med et spørsmålstegn fordi Jesus ville aldri sagt noe sånt og jeg var ikke det minste interessert i ære. Da jeg fikk denne kontakten søkte jeg trygghet, ikke å stå alene og bli æret. Jeg er vil heller være liten og at Gud er stor. Når jeg er liten kan mer av det store få plass i meg.
