Guds vilje, og min for lille meg.

Hm, jeg fikk endelig snakket med Gud om det kun Gud kunne hjelpe meg med. Gud sa ikke noe men jeg kom på tanker som var nye for meg i den sammenhengen. Jeg vil gjerne skrive ned hva det var.

Jeg sa jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg fulgte min egen vilje ved å trene på treningsstudio. Jeg innrømmet at jeg egentlig ikke noen gang hadde forstått hva min vilje kontra Guds vilje er. Jeg tenkte da å finne min egen forståelse av hva dette kunne bety så da kom jeg til at Guds vilje er å ville det gode, gjøre godt for andre, altså oppbyggende ting. Og at å følge sin egen vilje kanskje var noe jeg har blandet sammen med egoisme, altså å gjøre noe som går ut over andre; altså hensynsløshet. Dette er selvsagt helt horribelt men jeg vet ikke sikkert om det er så enkelt ennå.

Så lurte jeg på om det var ok å følge sin egen vilje om den handlet om å ville gjøre godt for sin egen person, som å bygge opp kroppen. Og jeg fikk ikke noen avkreftelse på det. Jeg ser heller ikke noen grunn til at det skulle være noe galt i det når det ikke går utover andre. Før, til nå, har jeg tenkt det er galt å tenke på meg selv fordi jeg kunne prioritert andre, å tjene andre, men på trikken i går skjønte jeg at jeg må bygges opp, ta imot, for å kunne gi. Og dette har jeg vært dårlig på og samtidig vært misfornøyd med meg selv fordi jeg ikke har gitt og gitt uten stans.

Å gi og gi det er hva Gud gjør, som en sol som aldri slutter å skinne, men jeg er ikke selve kilden så jeg skulle kanskje ikke forvente det av meg selv?

Jeg vil se om jeg får bekreftet min nåværende antakelse om at å bygge opp seg selv ikke strider imot Guds vilje, noe godt, og nr 2: at å følge sin egen vilje (som de kristne sier er så negativt) handler om en usunn vilje som er destruktiv på et eller annet vis. Eksempler kan være å si noe uhyggelig til andre eller andre ting man lett "føler for" å gjøre, som å snike i en kø, jukse, lyve, kjefte, alle mulige smålige ting man egentlig ikke vil. I Bahai-troen sies det enklere enn i kristendommen. Bahai kaller vår egen vilje for det lavere selv. Smålig oppførsel, er et annet ord, mens Gud vil vi skal følge det høyere selv, som har guddommelige idealer og altså er løsrevet fra det lille selvet.